Mark 1
1 Pathian Tapa Jesus Christ lungdamna thu a kipatna in;
Her begynner det glade budskapet om Jesus Kristus, den lovede kongen, Guds sønn.
2 Kamsang te in a sonkholsa bangma in, en vun, na pai natu lampi a pua tu in, ka kamtaipa na mai ah sawl khi hi.
Gud hadde forutsagt ved profeten Jesaja da han skrev:”Lytt! Jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde veien for deg.
3 Senneal ngam sung ah a au aw khat in, Topa lampi puakhol vun a, tangsak vun.
En stemme roper i ødemarken:’Rydd vei for Herren! Gjør stiene rette for ham!’”
4 John in senneal ngam ah tuiphumna pia a, mawmaisakna tu in ki sikkik na tuiphumna thu tangko hi.
Og nå viste denne budbæreren seg. Det var døperen Johannes. Han levde i ødemarken og underviste folk om at de kunne få syndene sine tilgitt dersom de vendte seg bort fra det onde, søkte Gud og lot seg døpe.
5 Jerusalem le Judah ngam theampo pan in mi tampi te John kung ah hongpai uh a, amate mawna te pualak in Jordan ngun ah tui ki phum tek uh hi.
Mennesker fra hele Judea og Jerusalem gikk ut i ødemarken for å høre hva han hadde å si. Da de hadde bekjent syndene sine, døpte han dem i elven Jordan.
6 John sia kala-uk mul taw a ki tak puan sil a, a kawng sia savun kawngkhau taw kil hi; khaumaw le khuaitui te ne hi;
Johannes hadde klær som var laget av hår fra kamelene, og rundt midjen bar han et lærbelte. Maten han spiste, var gresshopper og honning fra ville bier.
7 Ka nung pan hongpai pa sia kei sang in thahat zaw a, kei ka hile kun in a peangdap khau sutsak tu in zong ka kiphu bua hi:
Han talte til folket og sa:”Snart kommer en mann som er større enn meg. Han er så mektig at jeg ikke en gang er verdig til å bøye meg ned og løste opp remmene på sandalene hans.
8 Keima in tui taw tuiphumna kong pia hi: ahizong Ama in Tha Thiangtho taw tuiphumna hong pia tu hi, ci in pualak hi.
Jeg døper dere med vann, men han skal døpe dere med Guds Hellige Ånd!”
9 Tua zawkciang in, Jesus sia Galilee ngam Nazareth pan hongpai in, John in Jordan ngun ah tuiphumna pia hi.
Mens Johannes holdt på å døpe, dro Jesus fra hjembyen sin, Nasaret i Galilea. Han kom til elven Jordan og ble døpt av Johannes.
10 Jesus tuisung pan a thawto pociang, van hong ki hong in, Thaa sia vakhu bang in a tung ah hong tuaksuk John in mu hi:
Da Jesus steg opp av vannet, fikk han se himmelen åpne seg og Guds Ånd dale ned over ham som en due.
11 Van pan in aw khat hong nging a, Nangma sia ka it ka Tapa na hihi, Na tung ah ka lungkim mama hi, ci hi.
En stemme fra himmelen sa:”Du er min elskede Sønn, du er min glede.”
12 Tuazawk pociang in, Thaa in Jesus sia senneal ngam ah paisak hi.
Straks etter dette førte Guds Ånd Jesus ut i ødemarken. Der oppholdt han seg i 40 dager og ble fristet av Satan. Han levde blant de ville dyrene, og englene tjente ham.
13 Tua senneal ngam ah ni sawm li om a, Satan in ze-et hi; senneal ngam sung ngamsa te taw omkhawm a; vantung mite in khoi hi.
14 John thong a tak zawkciang in Jesus sia Galilee ah pai a, Pathian kumpingam lungdamna thuhil hi.
Da kong Herodes litt seinere satte Johannes i fengsel, gikk Jesus tilbake til Galilea for å spre det glade budskapet fra Gud.
15 A hun hong cing zo a, Pathian kumpingam hong nai zo hi, na mawna uh kisik vun a, lungdamna thu um vun, ci hi.
Han sa:”Tiden er kommet da Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk. Vend dere bort fra synden, vend om til Gud og tro på det glade budskapet!”
16 Jesus Galilee tuili hui ah a pai laitak in Simon le a suapuipa Andrew sia tuili sung ah ngenpai in a om laitak mu hi:
En dag da Jesus gikk langs Genesaretsjøen, fikk han se Simon og broren hans Andreas stå og kaste not i sjøen. De var fiskere.
17 Jesus in amate tung ah, Ka nung hong zui tavun, mihing man te kong suaksak tu hi, ci hi.
Jesus ropte:”Kom og bli disiplene mine, så skal jeg lære dere å fiske mennesker!”
18 Taciang amate in thakhatthu in a ngen te nusia in, a nungzui uh hi.
De gikk straks fra fiskeutstyret sitt og fulgte ham.
19 A khuala hiat na mun a thet uh ciang in Zebedee tapa James le John te u nau ngunkuang sung ah ngen a phaw uh laitak mu hi.
Da han gikk litt lenger langs stranden, fikk han se sønnene til Sebedeus, Jakob og Johannes. De satt i en båt og gjorde i stand garna sine.
20 Jesus in a mu pociang in sam a; amate zong ngunkuang sung ah a pa Zebedee le a naseam te nusia in a nung zui uh hi.
Han kalte også på dem, og de forlot faren Sebedeus og mannskapet hans for å bli med Jesus.
21 Amate Capernaum khua ah pai uh a; sabbath ni hong thet pociang synagogue sung ah tum in, thuhil hi.
Jesus og disiplene kom til byen Kapernaum. Da det ble hviledag, gikk de til synagogen der Jesus underviste folket.
22 Amate in a hil na lamdangsa tek uh hi: banghangziam cile thukhamhil te bang in hil ngawl in, thunei te khat bang in hil hi.
Alle var overrasket over undervisningen hans, for han lærte med autoritet, og ikke som de skriftlærde.
23 Amate synagogue sung ah doai ngilo vei pa khat om a,
I synagogen var det denne dagen en mann som var besatt av en ond Ånd. Han begynte å skrike mot Jesus:
24 Nang Nazareth mi Jesus, koma bek om tu khu hi; nang taw bang sep tu nei khu ziam? hong susia tu in hongpai hi ngawl ni ziam? Nangma in Pathian mithiangtho ni hi, ci hong he khi hi, ci au hi.
”Hva har du med oss å gjøre, Jesus fra Nasaret? Har du kommet for å ta knekken på oss? Jeg vet hvem du er, du Guds Hellige tjener!”
25 Tasiaciang Jesus in amate tei a, Om nginge po in a, hisia pa sung pan pusuak in, ci hi.
Men Jesus snakket strengt til den onde ånden og sa:”Ti! Far ut av ham!”
26 Doai ngilo in tuapa sia huangsak vadil a, a nging tatak a au zawkciang, a sung pan pusuak hi.
Da begynte ånden å rykke og slite i mannen og for ut av ham med et voldsomt skrik.
27 Amate theampo in lamdangsa mama uh a, hisia in bangbang hithong ziam? hibang te koibang hil na thak ziam? banghangziam cile thuneina taw thupia in, doai ngilo te nangawn in a thuni hi, ci in amate sung ah ki dong tek uh hi.
Folket som var i synagogen, ble helt forskrekket, begynte å diskutere med hverandre og stilte spørsmål:”Hva er dette for en ny lære? Hvilken makt! Til og med de onde åndene lyder det han sier!”
28 Taciang a min sia Galilee ngam kimkot teng theampo ah manlangtak in thang hi.
Ryktet om ham gikk som en løpeild over hele Galilea.
29 Amate synagogue sung pan a pusua zawk uh ciang in, James le John te taw Simon le Andrew te innsung ah tumsuak pai uh hi.
Da Jesus og disiplene hadde forlatt synagogen, gikk de hjem til Simon og Andreas, sammen med Jakob og Johannes.
30 Ahihang Simon zi i a nu sia a cisa in lum hi, ci manlang tak in son uh hi.
Der lå svigermoren til Simon syk med høy feber. Dette fortalte de straks til Jesus.
31 Taciang Jesus hongpai a, a ban pan len in kaito hi; tasia pociang in a cisa thai a, amate leangna do hi.
Han gikk da bort til henne, tok henne i hånden og reiste henne opp. Feberen forlot henne, og hun sto opp og laget mat til gjestene.
32 Nitak sang ni tum ciang in, cina te le doai vei hang in a thin-am te a kung ah puak uh hi.
På kvelden, etter at solen hadde gått ned, kom de til ham med alle som var syke og besatte.
33 Tua khuapi sung mihing theampo a kongbiang ah hong ki kaikhawm siat uh hi.
Hver eneste innbygger i Kapernaum hadde samlet seg utenfor døren.
34 Jesus in natna namcin a thuak te damsak a, doai tam mama hawlkhia hi; Jesus in doai te pausak ngawl hi, banghangziam cile amate in Jesus he uh hi.
Jesus helbredet mange syke som led av ulike slags sykdommer, og han drev ut mange onde ånder. Men han forbød åndene å si noe etter som de visste hvem han var.
35 A zingciang khuavak ma in Jesus tho a, khuapua sang ah pusuak in kuama om ngawl na mun ah thungen hi.
Neste morgen, lenge før det lysnet, gikk Jesus bort til en skjermet plass for å kunne be i ro og fred.
36 Simon le a lawmte in ama zui tek uh hi.
Simon og de andre skyndte seg ut for å finne ham.
37 Amate in a mu uh ciang in, a kung ah, mi theampo in hong zong uh hi, ci uh hi.
Da de hadde funnet ham sa de:”Alle spør etter deg.”
38 Jesus in, Khuapi dang te ah zong pai tawng, tuak sung ah thuhil tu khi hi: banghangziam cile thuhil tu in hongpai ka hihi, ci hi.
Men han svarte:”Vi må gå til de andre byene her i nærheten, slik at jeg kan spre budskapet mitt også der. Det er derfor jeg er kommet hit.”
39 Galilee ngam mun tatuam synagogue te ah thuhil a, doai te zong hawlkhia hi.
I tiden som fulgte, gikk de over hele Galilea og talte budskapet i synagogene og drev ut mange onde ånder.
40 Miphak khat ama kung ah hongpai a, khupdin in, Topa uk hi po le te keima hong thiangsak thei ni hi, ci in thum hi.
En gang kom en spedalsk mann og falt ned på kne for ham og ba:”Om du vil, da kan du gjøre meg frisk.”
41 Jesus in tuapa tung ah hesuakna nei in, a khut tham a, Uk khi hi; thiang tan, ci hi.
Jesus ble grepet av medfølelse, rakte ut hånden, rørte ved ham og sa:”Det vil jeg. Du er frisk!”
42 Jesus in a ci zawkpociang in, a phak natna bo vingveng a, ama thiang hi.
Straks forsvant spedalskheten, og mannen var frisk.
43 Jesus in ama phatak in thu a vaithak zawkciang, paisak hi;
Jesus sendte ham av sted og sa strengt til ham:
44 Ama kung ah, Kuama son heak in: ahizong thiampi te kung ah pai tan a, nangma le nangma ki lak in, amate tung ah tetti na lak natu in Moses thupiak biakpiakna pia in, ci hi.
”Ikke fortell dette til noen, men gå til presten og la han undersøke deg. Ta med deg det offeret som Moses har bestemt at de som blir friske fra spedalskhet, skal gi. Da vil alle forstå at Gud har helbredet deg.”
45 Ahihang tua pa pai in, mun theampo ah a tam mama in a pualak hu in, Jesus khuapi sung ah a kilang in tum thei ngawl a, khua pua sang duisung ah om hi: taciang mun theampo pan in a kung ah hongpai tek uh hi.
Men mannen gikk straks av sted og fortalte til alle han møtte, at han hadde blitt frisk. Jesus kunne ikke vise seg åpent lenger i noen by, men måtte holde seg diskré ute i ødemarken. Likevel fant folk ham, og kom til ham fra alle kanter.
