Hebrews 6
1 Tua ahikom Christ thuhilna a kipat nate nusia in, a thi nasep te pan in maw ki sikkik na, taciang Pathian sang ah upna,
La oss derfor gå forbi barnelærdommen om Kristus og skride frem mot det fullkomne, så vi ikke atter legger grunnvollen med omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud,
2 Tui kiphumna taw kisai hilna te le khut ngak na thu, taciang mithi te thawkikna le tawntung thukhenna, hi bitphuana thu te kan kik nawn ngawl in, picinna sang ah mainawt seseam tawng. (aiōnios g166)
med lære om dåp og håndspåleggelse, om dødes opstandelse og evig dom (aiōnios g166)
3 Pathian in hong oai ahile hi thu te i seam tu hi.
Og dette vil vi gjøre, om Gud gir lov til det.
4 Banghangziam cile khuavak sung ah khatvei a theng te, vantung letsong zong tep zo a, Tha Thiangtho zong neikhawm in a ki vawt te,
For det er umulig at de som engang er blitt oplyst og har smakt den himmelske gave og fått del i den Hellige Ånd
og har smakt Guds gode ord og den kommende verdens krefter, (aiōn g165)
6 Amate sia a puk le, Pathian Tapa sia thinglamte tung ah khai kik a, a kilangtak in maizumsak kik a hi uh hu in, maw kisikkik na taw thaksua kik tu suak thei ngawl hi.
og så faller fra, atter kan fornyes til omvendelse, da de på ny korsfester Guds Sønn for sig og gjør ham til spott.
7 Banghangziam cile leitung in a tung ah a zu nguatui dong a, lotho te atu in ante tatuam a piangsak leitung sia Pathian kung pan in thupha sang hi:
For den jord som drikker regnet som ofte faller på den, og som bærer gagnlig grøde for dem den dyrkes for, den får velsignelse fra Gud;
8 Ahihang lingkung a tatuam a piangsak leitang sia thaw thamman ngawl hi, taciang hamsiat nataw ki nai mama a, meisung hal nataw tawp tu hi.
men bærer den torner og tistler, da er den uduelig og forbannelse nær, og enden med den er å brennes.
9 Ahizong, ka it te awng, tabang in son ka hihang, note sia ngupna thu taw kisai a phazaw nate na seam tu uh hi, ci in kong um hi.
Men om eder, I elskede, er vi visse på det som bedre er, og som hører til frelse, enda vi taler således.
10 Banghangziam cile note in Pathian min taw mithiangtho te na khoi ngei uh a, tu zong na khoi na uh hang ahizong, na sep na uh le itna taw na sep na uh te ahizong, a mangil thong tu in Pathian sia mi thutang ngawl hi ngawl hi.
For Gud er ikke urettferdig, så han skulde glemme eders verk og den kjærlighet I har vist mot hans navn, idet I har tjent og ennu tjener de hellige.
11 Taciang note khatsim in thinkho na a dim lametna taw a tawp dong hanciam na a kilangsak hi tu in kong deisak uh hi:
Men vi ønsker at enhver av eder må vise den samme iver for den fulle visshet i håpet inntil enden,
12 Tabang in note sia thaneam ngawl in, upna le thinsauna tungtawn in kamciam sang te nungzui te na hi tu uh ka dei uh hi.
forat I ikke skal bli trege, men efterfølge dem som ved tro og tålmod arver løftene.
13 Banghangziam cile Pathian in Abraham tung ah kamciam a vawt lai in, Ama sang a lianzaw om ngawl ahikom, Ama le Ama taw kiciam a,
For da Gud gav Abraham løftet, svor han ved sig selv, eftersom han ingen større hadde å sverge ved, og sa:
14 Thupha kong pia tu hi, taciang kong pungsak takpi tu hi, ci hi.
Sannelig, jeg vil rikelig velsigne dig og storlig mangfoldiggjøre dig;
15 Taciang thinsautak in a thuak zawkciang in, tua kamciam sang hi.
og da han således hadde ventet tålmodig, opnådde han det som var lovt.
16 Banghangziam cile mihing te in, a tatak in amate sang a lianzaw te zang in kiciam hi: taciang a ki kipsak kiciamna sia amate tung ah kinialna theampo i tawpna a hihi.
For mennesker sverger jo ved den større, og eden er dem en ende på all motsigelse, til stadfestelse.
17 Hi mun ah Pathian in a ngaisutna a lai thei ngawl na thu sia, a kamciam sang te tung ah a dimlet in kilangsak seseam nuam ahikom, a kiciamna taw kipsak a:
Derfor, da Gud vilde enn mere vise løftets arvinger hvor uryggelig hans vilje var, gikk han imellem med en ed,
18 Tua thu sia a ki kheal thei ngawl mihing ni, Pathian sia leilot thu son tu in suak thei ngawl a hina le, eite mai ah a koi lametna len tu in bel natu mun lamsang a tai te in a thahat henepna i nei thei natu a hihi:
forat vi ved to uryggelige ting, hvori Gud umulig kunde lyve, skulde ha en sterk trøst, vi som har tatt vår tilflukt til å gripe det håp som venter oss,
19 Tua i nei lametna sia i nuntakna i thikkapui bang in a muanhuai le a kip hi a, tasia sia ki dal na puanpi sung ah tum hi;
det vi har som et anker for sjelen, et som er trygt og fast og når innenfor forhenget,
