Hebrews 2
1 Tua ahikom i zaksa thu te i bosua kik nawn ngawl natu hanciam in i kidawm seseam tu hi.
Etter som vi nå vet hvilken makt Jesus har, må vi være nøye med å holde oss til budskapet vi har hørt og ikke gli bort fra det.
2 Banghangziam cile vantung mite i pau kammal te kho a, thukham paltan le thu nit ngawl nate in a thutang thukkikna i thaman sang hi;
Allerede den jødiske loven som Moses tok imot fra englene, gjaldt som et budskap fra Gud. Hver og en som syndet og brøt loven, fikk sin rettferdige straff.
3 A kipatcil lai in Topa in son zo a, a za te i a kipsak hibangza a lian ngupna thu thusimngawl in i om le, bangbang in suakta thei tu hi ziam;
Hvordan skal da vi unngå å bli straffet dersom vi ikke bryr oss om den vidunderlige frelsen som Gud har tilbydd oss. Det var Herren Jesus selv som først underviste om denne frelsen. Senere har vi fått undervisningen bekreftet av dem som lyttet til ham.
4 Pathian in zong musakna te le nalamdang tampi, nalamdang tatuam le Tha Thiangtho letsong te taw Ama deina bang in tettipang hi.
Dessuten har Gud selv bekreftet budskapet ved å gi de troende kraft til å utføre mange fantastiske mirakler og tegn. Gud har gitt oss forskjellige nådegaver ved sin Hellige Ånd, alt i tråd med Guds plan.
5 Banghangziam cile i son sa hongpai pheang tu leitung uk tu in vantungmi te koi ngawl hi.
Den kommende verden som vi snakker om, vil ikke bli styrt av engler.
6 Ahihang mi khat in munkhat ah, nong phaw natu in mihing sia bang hi thong ziam? a hibale, mihing tapa sia nangma in banghang ve nuam ni ziam?
Dette er klart beskrevet i Skriften der det står et sted:”Hva er da et menneske, at du tenker på det, en menneskesønn, at du tar hånd om ham?
7 Nangma in vantung mite sang in tawm a niam zaw hiat in na vawt a; minthanna le zatakna na khusak hi, taciang na khut i nasep nate tung ah na koi hi:
Du lot mennesket stå lavere i rang enn englene for en kort tid, men ga det kongelig herlighet og ære.
8 Na theampo a peang nuai ah na koi hi, ci in tettipang hi. Banghangziam cile, na theampo a peang nuai ah koi hi a ci ciang, a peang nuai ah a koi ngawl khat zong om ngawl hi. Ahihang, a peang nuai ah na theampo koi hi, ci sia tu in i mu balai hi.
Du satte mennesket til å herske over alt du hadde skapt, du ga det makt over alle ting.” Da Gud satte mennesket til å herske over alle ting, mente han virkelig alle ting. Han gjorde ikke noe unntak. Ennå har vi ikke sett alt dette skje.
9 Ahihang Pathian thuthiamna tungtawn in, mihing theampo atu thina tep tu in, vantungmi te sang in tawm a niamzaw in vawt a, thina a thuak hu in minthanna le zatakna a khuhsak Jesus i mu hi;
Det vi til nå har sett, er at Menneskesønnen, Jesus, som for en kort tid var lavere i rang enn englene, nå har fått kongelig herlighet og ære, fordi han var villig til å lide og dø. Ja, i sin uendelige godhet lot Gud ham dø for alle.
10 Banghangziam cile Ama atu le Ama hang in na theampo om a, tapa tampi minthanna sung ah tumpui tu ahizong, amate ngupna sia thuakna tungtawn in a khuangkhim thei natu ahizong, Ama sia makai a hi hamtang kul hi.
Gud har skapt alt, og alt finnes til for å ære ham. Derfor ville han også gjøre mange mennesker til sine barn og gi dem del i herligheten. Gud lot Jesus lide og dø i vårt sted, for at Jesus skulle bli den fullkomne herskeren som kan frelse oss for evig.
11 Banghangziam cile a thianthosak pa le a thianthosak te sia pum khat a hihi: tua ahikom ama in suapui te awng, ci in sap tu sia a mai a zum bua hi,
Jesus døde for at vi skulle bli satt fri fra skyld og bli verdige til å stå innfor Gud. Vi som har blitt satt fri, har nå den samme Far som Jesus. Derfor skammer ikke Jesus seg for å kalle oss søsken.
12 Ka suapui te tung ah na min ka pualak tu hi, mipi te sung ah nangma pokna la ka sa tu hi, ci hi.
Det står i Skriften at han sier til Gud:”Jeg skal fortelle om din storhet for mine søsken, og lovsynge deg midt i menigheten.”
13 Taciang, ama sung ah ka muanna ka koi tu hi, ci kik hi. Taciang, en vun, keima le Pathian i hongpiak tate, zong cikik lai hi.
På et annet stedet sier han:”Jeg vil stole på ham”, og:”Her er jeg og de barna som Gud har gitt meg.”
14 Tate in cilesa le thisan kibanpui a hibangma in, Ama zong thina tungtawn in thina i vangletna, doaimangpa a suksiat thei natu ahizong;
De barna det er snakk om, var mennesker av kjøtt og blod. Derfor måtte også Jesus bli et menneske av kjøtt og blod, slik at han kunne dø. Bare ved å dø i vårt sted, kunne han som var herre over døden, bryte djevelens makt.
15 Taciang nuntak sung theampo thina lau in sal taang te ngum tu in ahizong, cilesa le thisan neipui tema a hihi.
Gjennom dette satte Jesus alle fri som hele livet hadde vært slaver under dødens frykt.
16 Banghangziam cile a tatak ciciang Ama in vantung mite hu ngawl a; Abraham i suan te hu hi.
Det var ikke englene Jesus kom for å hjelpe. Nei, han kom for å hjelpe etterkommerne til Abraham.
17 Tua ahikom mihing te mawna atu thin-uk thaina vawt tu in Pathian taw kisai nate sung ah, hesuak thei le a muantak thiampi sang a hi thei natu in, na theampo sung ah suapui te bang in vawt kul hi.
Derfor var han nødt til å bli lik oss på alle vis som sine søsken. På den måten kunne han få medfølelse med oss og trofast tjene som vår øversteprest for Gud. Ja, han ble vår øversteprest og forsonet oss med Gud gjennom å ta straffen for syndene våre på seg.
18 Banghangziam cile Ama tatak in ze-etna a thuak hu in, ze-etna a thuak te hu thei hi.
Siden han nå selv har lidd og blitt fristet, kan han også hjelpe oss når vi blir fristet til å gjøre det som er galt.
