Sawltakte 28
1 Amate a suatak zawk uh ciang in, tua tuikul sia Melita kici hi, ci he uh hi.
Da vi nu hadde berget oss, fikk vi vite at øen hette Malta.
2 Ngua hong zu a, khuasik mama ahikom in mimawl te in mei hong tawsak uh a, ka vekpi in hong sang in, kote tung ah hong phatvawt mama uh hi.
De innfødte viste ikke liten menneskekjærlighet mot oss; de tendte op en ild og tok sig av oss alle sammen, da det hadde begynt å regne og var koldt.
3 Taciang Paul in thing lomkhat hong toai in, meisung ah a bumsuk ciang, sa ahikom in ngul khat hong pusuak a, Paul i khut tung ah hong ki vial hi.
Men da Paulus sanket sammen en hop tørre kvister og kastet dem på ilden, krøp en orm ut på grunn av heten og bet sig fast i hans hånd.
4 Taciang mimawl te in Paul i khut ah a ngu hang mama ngulpui in pomci a mu uh ciang in, hisia pa sia tualthat hi nanak tu hi, tuipi sung pan suakta napi, phulakna in nungtasak tuan ngawl hi, ci in amate kikum uh hi.
Da nu de innfødte så dyret henge ved hans hånd, sa de til hverandre: Dette menneske er visselig en morder, som den hevnende rettferdighet ikke gir lov til å leve, skjønt han er berget fra havet.
5 Taciang Paul in tua nganhing sia meisung ah thing a, bangma tat ngawl hi.
Han rystet da dyret av sig inn i ilden, og hadde intet mén av det;
6 Ahihang amate in banghun ciang hong tumkeak tam maw, a hibale, banghun ciang upmawk ngawlpi, puk in a thi tam maw, ci in encik uh hi: ahihang hun saupi sung a etcik zawk uh ciang in, bangma a phatmawk ngawl ciang, amate in a ngaisutna uh khealkik a, hisia pa sia pathian hi, ci uh hi.
men de ventet på at han skulde hovne eller falle død om med det samme. Da de nu ventet lenge, og så at han ikke hadde noget ondt av det, kom de på andre tanker, og sa at han var en gud.
7 Tua mun ah tuikul ukpa in lo ngam nei a, tua pa min sia Publius kici hi; ama in phatak in hong sang a, ni thum sung hong taamsak hi.
Men nær ved dette sted hadde den første mann på øen, ved navn Publius, en gård; han tok imot oss og viste oss vennlig gjestfrihet i tre dager.
8 Taciang in, Publius i pa sia cisa natna le ngilsan vei in lum hi: Paul a kung ah pai a, thungen in a tung ah khut nga a, damsak hi.
Og det traff sig så at Publius' far lå meget syk av feber og blodgang; Paulus gikk da inn til ham og bad og la hendene på ham og helbredet ham.
9 Tua ahikom hibang a vawt zawkciang in, tuikul sung a natna nei theampo zong hongpai uh a, dam uh hi:
Men da dette hadde hendt, kom også de andre der på øen som hadde sykdommer, og blev helbredet.
10 Amate in letsong tam mama hongpia uh a, ka din uh ciang in ka kisap uh na tampi tembaw tung ah hong koisak uh hi.
De viste oss også stor ære, og da vi fór derfra, førte de ombord i skibet det vi kunde ha bruk for.
11 Tha thum zawkciang phalbi sung theampo tuikul ah ka om uh a, Castor le Pollux ci khiakna nei Alexandria tembaw taw ka pai uh hi.
Da nu tre måneder var gått, fór vi derfra på et skib fra Aleksandria som hadde hatt vinterleie ved øen og hadde tvillingene til merke;
12 Syracuse ah ka tawlnga uh a, tua mun ah ni thum sung ka om uh hi.
og vi løp inn til Syrakus og blev der i tre dager;
13 Tua mun pan pusuak in ka kiimveal uh a, Rhegium ka theng uh hi: taciang ni khat zawkciang in, thangsang pan hui hong va ahikom, a zingciang in Puteoli ka theng uh hi:
og efterat vi derfra hadde seilt rundt kysten, kom vi til Regium. Dagen efter blev det sønnenvind, så vi efter to dagers fart kom til Puteoli.
14 Tua mun ah suapui te ka mu uh a, amate in ni sali om tu in hong ngen uh hi: tabang in Rome sang ah ka pai uh hi.
Der fant vi brødre, og de bad oss bli syv dager hos dem; og så kom vi til Rom.
15 Rome a om suapui te in ka thu a zak uh ciang in, koma muak tu in Appii vanzuak na le zintun inn thum kici na pan in hongpai uh hi: taciang Paul in amate a mu ciang in, Pathian pok a, thinnuam in om uh hi.
Og da brødrene der fikk høre om oss, gikk de oss i møte derfra til Forum Appii og Tres Tabernæ; da Paulus så dem, takket han Gud og fattet mot.
16 Rome ka thet uh ciang in, zakhat uk ngalkap mangpa in thongtak te sia thonginn cing topa kung ah ap hi: ahihang Paul sia ama nguak in a cingtu ngalkap khat taw omsak hi.
Da vi nu var kommet til Rom, overgav høvedsmannen fangene til høvdingen for livvakten; men Paulus fikk lov til å bo for sig selv sammen med den stridsmann som holdt vakt over ham.
17 Ni thum zawkciang in, Paul in Judah makai te munkhat ah kaikhawm a: hongpai uh ciang in, amate tung ah, u le nau te awng, mite le ka pu le pa te ngeina langpan in ka vawt na bangma om ngawl hi napi, Jerusalem pan in thongtak tu in Rome mite khut sung ah hong ap uh hi.
Og da tre dager var gått, skjedde det at han kalte sammen de første menn blandt jødene der i byen, og da de var kommet sammen, sa han til dem: Mine brødre! jeg som ikke har gjort noget imot vårt folk eller våre fedres skikker, blev fra Jerusalem av overgitt som fange i romernes hender;
18 Thu hong dong uh a, thi na tak mawna bangma vawt ngawl ci mu a hi uh man in, Rome mite in hong suatak nuam uh hi.
da de hadde forhørt mig, vilde de late mig løs, fordi det ikke var nogen døds-sak mot mig.
19 Ahihang Judah mite in a nial uh ciang in, ka mipui te ka mawsak tu hi ngawl napi, Caesar kung ah thusungkik ngawl in suak thei nawn ngawl hi.
Men da jødene satte sig imot det, blev jeg nødt til å innanke min sak for keiseren, men ikke som om jeg hadde noget klagemål imot mitt folk.
20 Tua ahikom, hi thu hang in noma taw kimu tu le paupui tu in hong sam ka hihi: Israel te lametna atu in thikkol thak ka thuak hi, ci hi.
Av denne årsak har jeg da bedt eder hit for å få se eder og tale med eder; for det er for Israels håps skyld jeg bærer denne lenke.
21 Taciang amate in Paul tung ah, nangma taw kisai in Judah ngam pan laithak nga ngawl khu hi, taciang suapui te sung pan in hongpai uh a na phatngawlna thu a son khat zong om ngawl hi.
De sa da til ham: Hverken har vi fått noget brev om dig fra Judea, heller ikke er nogen av brødrene kommet og har meldt eller sagt noget ondt om dig.
22 Ahihang na ngaisutna ka za nuam uh hi: banghangziam cile hite pawl te thu taw kisai in, mun tatuam ah midang langpan in kampau hi, ci ka he uh hi, ci uh hi.
Men vi vil gjerne få høre av dig hvad du mener; for om denne sekt er det oss vitterlig at den allesteds finner motsigelse.
23 Taciang amate in Pual sia nikhat a ciangtansak zawk uh ciang in, a tunna ah mi tampi hongpai uh a; tua te tung ah Pathian kumpingam thu tettipang in hilcian hi, Moses thukham le kamsang laibu te sung pan in Jesus thu taw kisai in zingpan kipan nitak sang dong hanthotna nei uh hi.
Efterat de da hadde avtalt en dag med ham, kom de i større mengde til ham i hans herberge; han la da ut for dem, idet han vidnet om Guds rike og søkte å overbevise dem om Jesus ut av Mose lov og profetene, fra årle morgen til aften silde.
24 Taciang a son thu te sia mi pawlkhat te in um uh a, pawlkhat te in a um bua uh hi.
Og nogen blev overbevist ved det han sa, men andre var vantro.
25 Ama te sung ah a thu uh a kisik ngawl ciang in, pai uh a, tua zawkciang in Paul in thu khat son hi, Tha Thiangtho in kamsang Isaiah tungtawn in i pu le pa te tung ah,
De gikk da fra hverandre i uenighet, idet Paulus sa det ene ord: Rettelig talte den Hellige Ånd ved profeten Esaias til eders fedre da han sa:
26 Hi mite tung ah pai tan a, son in, a zak in za napi, na tel bua uh hi; a mu in mu napi, na tel thei tuan bua uh hi:
Gå til dette folk og si: I skal høre og høre og ikke forstå, og se og se og ikke skjelne;
27 Banghangziam cile, hi minam te sia a mit uh te khua mu ngawl, a bil uh te khua za ngawl, a thinsung in bangma tel thiam ngawl in a nuntak dan te zong ki kheal ngawl uh ahikom in, a natna uh te zong ka damsak ngawl dong in amate sia a thin uh puilei a, a bil uh te in khua za hak bek dom ngawl a mit uh te zong thi siat hi, ci in a mantak in son hi.
for dette folks hjerte er sløvet, og med ørene hører de tungt, og sine øine lukker de, forat de ikke skal se med øinene og høre med ørene og forstå med hjertet og omvende sig, så jeg kunde få læge dem.
28 Tua ahikom Pathian i ngupna sia Gentile mite tung ah puak zo a, amate in tua thu ngai tu uh hi, ci in kong phawksak hi, ci hi.
Så være det eder da vitterlig at denne Guds frelse er blitt utsendt til hedningene; hos dem skal den også finne øre.
29 Paul in hi thu te a son zawkciang in, Judah mite pai uh a, amate sung ah nasiatak in thu kikum uh hi.
Og da han hadde sagt dette, gikk jødene bort og hadde et skarpt ordskifte innbyrdes.
30 Paul sia a sap tawm inn ah kum ni sung om hi, taciang a kung ah hongpai theampo sang a,
Han blev da to fulle år i sitt leide herberge, og tok imot alle som kom til ham,
31 Pathian kumpingam thupha hil le Topa Jesus Christ taw kisai thu te hangsantak in hil a, kuama in kham ngawl hi.
og han forkynte Guds rike og lærte om den Herre Jesus med all frimodighet, uten hindring.
