Sawltakte 21
1 Amate kung pan ka pai uh ciang in, tembaw taw a tangtan in ka pai uh a, Coos ka theng uh hi, a zingciang in Rhodes ka theng uh a, tua mun pan in Patara ka paisuak uh hi:
Da vi nu hadde revet oss løs fra dem og hadde seilt avsted, kom vi rett frem til Kos, næste dag til Rodus, og derfra til Patara.
2 Phoenicia pai tu tembaw ka mu uh a, a sung ka tum zawk uh ciang ka pai uh hi.
Der fant vi et skib som skulde fare rett over til Fønikia; vi gikk da ombord på det og seilte avsted.
3 Cyprus ka mu uh ciang in veisang ka zuan uh a, Syria sang ah ka pai uh hi, taciang Tyre ah ka tawlnga uh hi: banghangziam cile tua mun ah tembaw i puak van te khia uh hi.
Efterat vi hadde fått Kypern i sikte og latt den efter oss på venstre hånd, seilte vi til Syria og løp inn til Tyrus; for der skulde skibet losse sin ladning.
4 Taciang nungzui te taw ka kimu uh a, ni sali sung ka taam uh hi: amate in, Paul sia Jerusalem a pai tu hi ngawl hi, ci in Thaa tungtawn in son hi.
Vi opsøkte da disiplene og blev der i syv dager; de sa til Paulus ved Ånden at han ikke måtte dra til Jerusalem.
5 Tua hun sung teng a bo ciang in, ka pusuak kik uh a, ka paisuak uh hi; taciang amate a vekpi in a zite le a tate uh taw, khuapi puasang dong hong tha uh a: tuihui ah khupdin in thu ka ngen khawm uh hi.
Da nu disse dager var til ende, drog vi derfra og fór videre, og de fulgte oss alle med kvinner og barn helt utenfor byen; vi falt da på kne på stranden og bad;
6 Taciang khat le khat ka kikhen zawk uh ciang, tembaw sung ka tum uh a, amate zong inn sang ah cia uh hi.
så bød vi hverandre farvel, og vi gikk ombord på skibet; men de vendte tilbake til sitt.
7 Tyre pan in khualhaw ka man uh ciang in Ptolemais ka theng uh hi, taciang suapui te ka paupui uh a, amate taw ni khat sung ka om uh hi.
Vi endte nu sjøferden og kom fra Tyrus til Ptolemais; der hilste vi på brødrene og blev en dag hos dem.
8 A zingciang in koma Paul le a lawmte ka pai uh a, Caesarea ka theng uh hi: taciang thupha puak Philip innsung ah ka tum uh a, ka taam uh hi, Philip sia upa sali sung pan khat a hihi.
Næste dag drog vi derfra og kom til Cesarea; der tok vi inn hos Filip, evangelisten, som var en av de syv, og blev hos ham.
9 Taciang Philip in tanu li nei hi, amate sia ngaknu thiangtho te hi a, mailam thu pualak uh hi.
Han hadde fire ugifte døtre som hadde profetisk gave.
10 Tua mun ah ni tampi sung ka taam uh hi, tua mun ah Judah ngam pan in Agabus a kici kamsang khat hong theng hi.
Mens vi nu blev der i flere dager, kom en profet ved navn Agabus ned fra Judea;
11 Taciang ka kung uh ah hongpai ciang in, Paul i kawngkhau la a, ama khut le peang te hen hi, taciang, hi kawngkhau neipa sia Judah mite in Jerusalem ah hen tu a, Gentile mite khut sung ah ap tu hi, ci in Tha Thiangtho in ci hi, ci hi.
han kom til oss og tok Paulus' belte og bandt sig selv på hender og føtter og sa: Så sier den Hellige Ånd: Den mann som eier dette belte, ham skal jødene binde således i Jerusalem og overgi i hedningenes hender.
12 Hi thu ka zak uh ciang in, koma le tua mun a om te in Paul sia Jerusalem pai ngawl tu in ka thum uh hi.
Da vi hørte dette, bad vi ham, både vi og de der på stedet, at han ikke måtte dra op til Jerusalem.
13 Tua zawkciang in Paul in, banghang in kap in ka thin hong nosak nu ziam? banghangziam cile Topa Jesus min taw ki hen tu bek hi ngawl, Jerusalem ah thi thu zong ka ki nging khol zo hi, ci in zo hi.
Men Paulus svarte: Hvorfor gråter I og sønderriver mitt hjerte? Jeg er rede ikke bare til å bindes, men også til å dø i Jerusalem for den Herre Jesu navn.
14 Taciang ka sonpui zawk ngawl uh ciang in, ka tawl nga uh a, Topa deina bang hi tahen, ka ci uh hi.
Da han nu ikke lot sig overtale, slo vi oss til ro og sa: Skje Herrens vilje!
15 Tua ni teng zawkciang in ka van te uh ka ki thoai uh a, Jerusalem ah ka pai uh hi.
Da nu disse dager var til ende, gjorde vi oss i stand og drog op til Jerusalem,
16 Caesarea a om nungzui pawlkhat te in zong hong zui uh a, ka ngia natu uh mun Syprus mi Mnason zong hong tonpui uh hi, Mnason sia a kipatcil pan kipan in nungzui khat a hihi.
og sammen med oss reiste også nogen av disiplene fra Cesarea; de førte oss til en som hette Mnason, fra Kypern, en gammel disippel, som vi skulde bo hos.
17 Jerusalem ka thet uh ciang in, suapui te in angtangtak in hong muak uh hi.
Da vi nu kom til Jerusalem, tok brødrene imot oss med glede.
18 A zingciang Paul taw James kung ah ka tum uh a; upa te theampo zong om uh hi.
Den næste dag gikk Paulus med oss til Jakob, og alle de eldste kom dit.
19 Paul in amate nukset a, a tuan in Gentile te sung a nasep na tungtawn in Pathian i nasep nate pualak hi.
Og da han hadde hilst på dem, fortalte han det som Gud hadde gjort blandt hedningene ved hans tjeneste, det ene efter det annet.
20 Amate in tua thu a zak uh ciang in, Topa minthang pok uh a, thukham taw kisai a citak mama Judah mi tul tampi te in um uh hi; ci mu uh hi:
Da de hørte det, priste de Gud; og så sa de til ham: Du ser, bror, hvor mangfoldige tusener det er blandt jødene som har tatt ved troen, og alle er de nidkjære for loven;
21 Nangma in Moses thukham na nusia tu a, amate tate zong vunteap tan ngawl tu a hihi, taciang ngeina te zong a zui tu uh hi ngawl hi, ci in na hil hi, ci thu Gentile mite sung ah a om Judah mite theampo tung ah phawksak hi.
men nu har de hørt si om dig at ute blandt hedningene lærer du alle jøder frafall fra Moses og sier at de ikke skal omskjære sine barn eller vandre efter de gamle skikker.
22 Tua ahikom bang vawt tu khu ziam? mihonpi te hong ki kaikhop kul hamtang tu hi: banghangziam cile amate in nong thet hunlam he tu hi.
Hvad er da å gjøre? I ethvert fall vil en hel mengde komme sammen; for de vil få høre at du er kommet.
23 Tua ahikom note kong son bang in vawt in: amate tung ah kiciam na a nei mi li ka nei uh hi;
Gjør nu derfor som vi sier til dig! Vi har her fire menn som har et løfte på sig;
24 Amate taw pai tavun a, thiansuana vawt tavun, amate lu mettol hen a, a bo na dangka te zong piaksak in: taciang nangma taw kisai thu te sia bangma thupi ngawl hi; ahizong nangma vateak in thukham bang zui in nanungta hi, ci thu mi theampo in he tu hi.
slå dig sammen med dem og la dig rense med dem, og ta på dig omkostningene for dem, så de kan få rake sitt hode! så vil alle skjønne at det ikke er noget i det som de har hørt si om dig, men at du også selv vandrer så at du holder loven.
25 A um Gentile mite taw kisai in, tabang thu te bangma zui ngawl tu in, lai ka thak zo uh hi, ahihang milim te tung a kipia thisan, tawlsan in a ki ngo sa te le paktat nate pan in amate le amate kikeam tahen, ci hi.
Men om de hedninger som har tatt ved troen, har vi sendt brev og vedtatt at de ikke skal holde noget sådant, men bare vokte sig for avgudsoffer og blod og det som er kvalt, og hor.
26 Tua ahikom Paul in a zingciang in mihing li te paipui a, amate taw thianthona vawt khawm uh hi, taciang biakinn sung ah tum uh a, thianthona hun a bo tu ni le amate khatsim atu biakpiakna piak tu zong hilhi.
Da slo Paulus sig sammen med mennene, og den næste dag lot han sig rense med dem og gikk inn i templet for å melde utløpet av renselsesdagene, da offeret skulde frembæres for enhver av dem.
27 Ni sali ni a bo ciang in, Asia ngam Judah mite biakinn sung ah Paul a mu uh ciang in, mi theampo hanthawn uh a, paul man uh hi,
Da nu de syv dager led til ende, fikk jødene fra Asia se ham i templet, og de satte op hele hopen og la hånd på ham
28 Israel mite awng, hong hu tavun: hisia pa in mun tatuam a om mi theampo, thukham le hi mun langpan in thuhil hi: tuabek dom ngawl in Greek mite zong biakinn sung ah tumpui a, hi mun thiangtho ninsak hi, ci in au uh hi.
og skrek: Israelittiske menn! kom til hjelp! Dette er det menneske som allesteds lærer alle imot folket og loven og dette sted, og han har endog ført grekere inn i templet og vanhelliget dette hellige sted.
29 Banghangziam cile amate in Ephesus khua mi Trophimus taw Jerusalem ah a mu ngei uh hang in biakinn sung ah tumpui hi, ci muangmaw uh hi.
For de hadde før sett Trofimus fra Efesus ute i byen i følge med ham, og nu tenkte de at Paulus hadde ført ham inn i templet.
30 Taciang khuapi bup hong linglawng a, mipi te tai kheukho uh hi: taciang amate in Paul man uh a, biakinn sung pan in kaikeak uh hi: tasia pociang kongkha te khak siat hi.
Det blev da et opstyr i hele byen, og folket flokket sig sammen, og de grep Paulus og slepte ham utenfor templet, og straks blev dets dører lukket.
31 Amate in Paul that tu a paipui uh ciang in, tulkhat uk ngalkap mangpa kung ah, Jerusalem buppi buaina piang hi, ci thu theng hi.
Mens de nu holdt på og vilde slå ham ihjel, gikk det melding op til den øverste høvedsmann for vakten om at hele Jerusalem var i et røre.
32 Ama in ngalkap te le zakhat uk ngalkap mang te sam pai a, mipi te sang ah tai uh hi: taciang amate in tulkhat uk ngalkap mangpa le ngalkap te a mu ciang in, Paul sia vel nawn ngawl in tawlnga hi.
Han tok da straks krigsfolk og høvedsmenn og skyndte sig ned til dem; men da de så den øverste høvedsmann og krigsfolket, holdt de op med å slå Paulus.
33 Tua zawkciang in tulkhat uk ngalkap mangpa sia Paul kung ah hongpai a, a mat zawkciang thikkol ni taw hen tu in thupia hi; taciang ama akua ziam, cile bangvawt ziam, ci dong hi.
Da kom den øverste høvedsmann bort til ham og lot ham gripe, og bød at han skulde bindes med to lenker, og spurte hvem han var, og hvad han hadde gjort.
34 Taciang mihonpi sung pan in mi pawlkhat te in a tuam in au uh a, pawlkhat te in a tuam in au uh hi: tabang in ngalkapmang pa in buaina thu thiangtak in a tel thei ngawl hu in, Paul sia ngalkap inn huang sung ah tumpui tu in thupia hi.
Nogen i hopen ropte da ett, andre et annet; og da han på grunn av larmen ikke kunde få noget sikkert å vite, bød han at han skulde føres inn i festningen.
35 Keallei tung a thet ciang in, ngalkap te in dom uh hi, banghangziam cile mipi te in nawm ngawp uh hi.
Da han nu kom til trappene, blev det slik at han måtte bæres av krigsfolket, så voldsom var hopen;
36 Banghangziam cile mihonpi in a nung pan zui uh a, hisia pa that vun, ci in au kawm uh hi.
for hele mengden av folket fulgte efter og skrek: Drep ham!
37 Paul sia ngalkap inn huang sung ah a paipui tu uh ciang in, tulkhat uk ngalkap mangpa kung ah, kong paupui thei tu ziam? ci hi. Taciang ngalkap mangpa in Greek kam pau thei ni ziam?
Da nu Paulus skulde føres inn i festningen, sier han til den øverste høvedsmann: Får jeg lov å si et ord til dig? Han svarte: Kan du gresk?
38 Nangma sia tu masia buaina vawt a, tualthat mi tul li duisung ah a paipui Egypt mi pa hi ngawl ni ziam? ci hi.
Er du da ikke den egypter som for nogen tid siden gjorde oprør og førte de fire tusen mordere ut i ørkenen?
39 Ahihang Paul in, keima sia Cilicia ngamsung ah khua thathong a hi ngawl, khuapi khat a hi Tarsus a om Judah mi ka hihi: taciang, hi mipi te tung ah thuson hun nong piak natu kong thum hi, ci hi.
Da sa Paulus: Jeg er en jøde, fra Tarsus, borger av en ikke ukjent by i Kilikia; men jeg ber dig: Gi mig lov å tale til folket!
40 Ngalkap mangpa in thuson hun a piak ciang in, Paul sia keallei tung ah ding a, mipi te a khut taw van hi. Taciang mipi te a thim khipkhep uh ciang in, amate tung ah Hebrew kam taw thuson a,
Da han gav ham lov til det, stilte Paulus sig på trappen og slo til lyd for folket med hånden; da det nu blev aldeles stille, talte han til dem på det hebraiske mål og sa:
