Matthai 6
1 Thlang ing a huhnaak aham, 'them leek sainaak' thlang a haiawh am nami sainaak aham ngaihta lah uh. Cemyihna nami sai mantaw, khawk khan na ak awm nangmih a Pa ven nakaw kutdo am hu kawm uk ti.
Jesus fortsatte:”Når dere gjør det som er godt, se da til at dere ikke gjør det bare for at menneskene skal legge merke til dere. Ellers har dere ingen lønn i vente fra vår Far i himmelen.
2 Cedawngawh ak voet ak hlauh thlangkhqi ik-oeih na dodan awh thlang am kyihcah ngaih awh qaai kqawnkhqi ing sinakawk ingkaw lam suttungkhqi awh a mi sai amyihna uut yng nawh koeh kqawn qu uh. Awitak ka nik kqawn peek khqi, kutdo ce a mimah ing boet nawn hawh uhy.
Når dere gir en gave til en som er i nød, rop det da ikke ut til andre. Gjør ikke som de falske menneskene som bare later som de er lydige mot Gud. De utbasunerer sine gode gjerninger i synagogene og på gatene for å få ros og ære! Jeg forsikrer dere at de allerede har fått sin lønn.
3 Cehlai, nangmih ingtaw thlang ik-oeih nami dodan awh nak tangkut ing a sai ce nak cawng ben kut ing koeh sim seh,
Nei, om du hjelper noen, da gjør det med diskresjon. Din venstre hånd skal ikke vite hva den høyre gjør. Da kommer din Far i himmelen, som ser alt, til å lønne deg.
4 cawh ni na kutdo ce ang hyp na a awm hly. Cawh ni ang hyp ik-oeih sai ak hukung nangmih a Pa ing samphang na kutdo ce a ni peek hly khqi hy.
5 Na mik cykcah awh, thlak qaai kqawnkhqi amyihna koeh cykcah uh; a mingmih ingtaw thlang ing ni huh na seh a mi ti awh, sinakawk ingkaw lam suttungkhqi awh dyi unawh, amik cykcah ce lungna uhy. Awitak ka nik kqawn peek khqi, a mimah ing kutdo ce boet nawn hawh uhy.
Når dere ber, da skal dere ikke stå og vise dere fram for andre. Vær ikke som falske mennesker som bare later som om dem er lydige mot Gud. De elsker å be offentlig på gatehjørnene og i synagogenededup der alle kan se dem. Jeg forsikrer dere at de allerede har fått sin lønn.
6 Cehlai, nangmih taw na mik cykcah awh nami ipkhui na lut unawh, chawh nami khaih coengawh, anghyp na ak awm nami Pa a venawh cykcah uh. Cawh ni ang hyp ik-oeih sai ak hukung nangmih a Pa ing samphang awh kutdo ce ni pek khqi kaw.
Nei, når du ber, da gå i stedet inn i ditt rom og lukk døren bak deg. La bønnen din være en hemmelighet mellom deg og din Far i himmelen. Han vet alt og kommer til å lønne deg.
7 Na mik cykcah awh lawkihkhqi cykcah amyihna awi koeh nawlh tlaih tlaih uh, a mingmih ingtaw awi khawzah nik kqawn awh ni ang zaak hly tinawh poek uhy.
Rams ikke opp den samme bønnen gang på gang, slik de gjør som ikke kjenner Gud. De tror at bønnen har større sjanse på å bli besvart når de bruker mange ord.
8 Cekkhqi amyihna koeh awm uh, kawtih nangmih ing nami thoeh hlanawh nami ngaih ik-oeihkhqi ce nami Pa ing sim oepchoeh hawh hy.
Vær ikke som dem, for deres Far i himmelen vet akkurat hva dere trenger allerede før dere har bedt ham om det!
9 “Cedawngawh vemyihna cykcah uh; Khawkkhan nakaw ak awm kaimih a Pa, nang ming kqihchahnaak awm seh,
Be i stedet på denne måten: Fader vår, du som er i himmelen! La ditt navn holdes hellig.
10 Na qam pha law seh, Khawkkhan awh nak kawngaih sai amyihna khawmdek awh nak kawngaihnaak saina awm seh.
La ditt rike komme. La din ville skje på jorden som i himmelen.
11 Tuhngawi awh myngawi buh ni pek khqi lah.
Gi oss i dag vårt daglige brød.
12 Ik-oeih ak pukhqik khan awh qeenkhaw ka ming ngai amyihna, kaimih a ik-oeih pu ak khan awh qeenkhaw ngai law lah.
Forlat oss vår skyld, som vi og forlater våre skyldnere.
13 Sykzoeknaak awh koeh ni sawi khqi nawh, thlakchekhqi anglakawhkawng ni hul khqi lah”
Led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde. For riket er ditt, og makten og æren i evighet. Amen.
14 Thlang ing nangmih ak khan awh ik-oeih a sai palh awh qeenkhaw na ming ngai awhtaw, khawk khan nakaw ak awm nangmih a Pa ingawm nangmih ak khan awh qeenkhaw ngai law lawt kaw.
Ja, om dere tilgir dem som har gjort galt mot dere, da skal deres Far i himmelen også tilgi dere.
15 Cehlai, thlang a thawlhnaak ak khan awh qeenkhaw amna ming ngaih awhtaw, nangmih a Pa ingawm nangmih ak khan awh qeenkhaw am ngai tikaw.
Men om dere nekter å tilgi andre, da kommer han ikke til å tilgi dere for det dere har gjort.
16 Buh nami zeih awh, thlak qaaikqawnkhqi amyihna kawset myi koeh dang sak uh, cekkhqi ingtaw thlang ing buh zeih hy tina seh, ti unawh thlang a mik huh awh ami haai ce a muqu na ta uhy. Awitak ka nik kqawn peek khqi, a mi kutdo hly ce hu boeih hawh u hyk tice.
Når dere faster, vis dere da ikke fram for andre. Vær ikke som falske mennesker som bare later som om de er lydige mot Gud. De ser dystre og ustelte ut bare for at folk skal legge merke til at de faster. Jeg forsikrer dere at de allerede har fått sin lønn.
17 Cehlai nangmih ingtaw buh nami zeih awh nami lusam thiik unawh, nami haai hla uh,
Nei, når du faster, skal du vaske deg og stelle håret ditt akkurat som til vanlig.
18 thlanghqing a venawh buh zeih hy tice ang dang naak aham am nawh, mik huh am awh ak awm nami Pa venawh ni buh na zeih, tice ang dang naak aham ni; cawh ni ang hyp ik-oeih sai ak hukung nami Pa ing kutdo a ni peek hly khqi.
La fasten være en hemmelighet mellom deg og din Far i himmelen. Han vet alt og kommer til å lønne deg.
19 Laihqa ingkaw thieek ing ama ainaak thai, quk-aikhqi ing muk nawh a mam quuknaak thai, ve khawmdek awh nami them koeh cun law uh.
Samle dere ikke rikdom her på jorden, der den mister sin verdi og lett kan bli stjålet.
20 Laihqa ingkaw thieek ing ama ainaak thai, khawk khan na nami them ce cun law lah uh.
Samle dere heller skatter i himmelen, der de beholder sin verdi og er sikre for tyver.
21 Ikawtih nami them a awmnaak awh na mik kawlung awm awm kaw.
For når skatten din finnes i himmelen, da kommer også hjertet ditt og tankene dine til å være der.
22 Mik taw pum a maivang na awm hy. Na mik a leek awhtaw, na pum ce vang boeih kaw.
Øyet er kroppens lyskilde. Om øye ditt er friskt, da slipper det lyset inn.
23 Cehlai na mik ama leek mantaw, na pum boeih boeih ce than kaw. Na pum awhkaw vangnaak ce a than mai mantaw, ikawpna na pum boeih ce a thannaak kaw!
Om øye ditt er blindt, stenger det lyset ute, og da blir det mørkt i hele ditt indre. Om det lyset du tror å ha i deg er blitt mørke, da er mørket i deg virkelig blitt nattsvart!
24 U ingawm boei pakkhih a bi ce am kqep thai hy. Pynoet ce sawh na kawmsaw pynoet taw lungna kaw, am awhtaw pynoet ce kqihchah na nawh pynoet taw husit kaw. Cemyih lawt na Khawsa ingkaw tangka bi am kqep thai hyk ti.
Ingen kan tjene to herrer samtidig. Enten kommer han til å hate den første og elske den andre, eller å elske den første og hate den andre. Dere må altså velge. Dere kan ikke tjene Gud og elske pengene samtidig.
25 Cedawngawh ka nik kqawn peek khqi, kawnu ka ai nawh kawnu ka aawk kaw, tinawh nami hqingnaak aham koeh ly unawh; kawnu ka bai ka naak lah kaw, tinawh nami pum aham awm koeh ly uh. Aawk-ai anglakawh hqingnaak, suibai anglakawh pum ve awihtung bet am nu?
Derfor sier jeg: Bekymre dere ikke for hvordan dere skal orke livet. Hvordan dere skal få mat og drikke eller klær å ha på dere. Visst nok finnes det viktigere saker i livet enn mat og drikke og klær?
26 Khan nakaw phakhqi ce toek lah uh; quk am saw uhy, caang awm am aat unawh, teep ak khui awh awm am thla uhy, cehlai khawk khan nakaw ak awm nangmih a Pa ing cekkhqi ce hqin hy. Cekkhqi anglakawh nangmih ve nami phu am tlo khqoet nawh nu?
Se på fuglene! De bekymrer seg ikke for hva de skal spise. De sår ikke og høster ikke og samler ikke i forråd, men deres Far i himmelen gir dem nok mat likevel. Er ikke dere mye mer verd for ham enn det fuglene er?
27 Nangmih ak khuiawh u ingawm a mawnnaak ak caming a hqingnaak khawnoek pynoet ca ing awm a sap bet thai?
Hva tjener det til å bekymre seg? Kan det forlenge livet deres med en eneste time? Naturligvis ikke!
28 Ikawtih nami pum dahnaak awh nami ly? Lo awhkaw lili khqaipai ce toek lah uh. Bi am bi unawh, hla awm am bi uhy.
Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken. De arbeider ikke og syr ingen klær.
29 Cehlai ka nik kqawn peek khqi, vawhkaw lili khqaipai amyihna, Solomon ing a boeimangnaak boeih ing thoeihcam na am awm hy.
Likevel forsikrer jeg dere at selv ikke kong Salomo i all sin prakt var så vakkert kledd som dem.
30 Ceamyihna lo awhkaw khuut, tuh-ngawi awh hqing thai moe a ngawi awhtaw qeu nawh mai awh phum aham ak awm za Khawsa ing ak chungdah awhtaw, Aw cangnaak ak zawikhqi, nangmih ak khqoet taw khawzah khqoet na am nik chungdah hlyk khqi nawh nu?
Om Gud gir så vidunderlige klær til gresset, som står den ene dagen, men i morgen blir kastet på ilden, skulle han ikke da ordne med klær til dere? Stoler dere fortsatt så lite på Gud?
31 Cedawngawh kawnu ka ai kaw? am awhtaw kawnu ka aawk kaw? Am awhtaw kawnu ka bai ka naak kaw? tinawh koeh ly uh.
Bekymre dere altså ikke for hva dere skal spise og drikke, eller for hva dere skal ha på dere. Gjør ikke som folk som ikke kjenner Gud. De jager etter alt dette og bekymrer seg hele tiden. Deres Far i himmelen vet allerede hva dere trenger.
32 Lawkih thlangkhqi ing ni ve myihkhqi ve a mi sui hy, vemyih ik-oeihkhqi ve ngoe u hyk ti tice khawk khan nakaw nangmih a Pa ing sim hy.
33 A qam ingkaw a dyngnaak ce sui lamma lah uh, cekcoengawh vawhkaw ik-oeihkhqi boeih ve awm ni peek sih khqi bit kaw.
Han kommer til å gi dere alt dette, dersom dere først og fremst strever etter å gjøre hans vilje, og dermed at han får bestemme over dere.
34 Cedawngawh khawngawi awhkaw aham koeh ly uh, khawngawi ing amah aham ik-oeih ce poek lawt bit kaw. Hypoet aham hypoet awhkaw kyinaak ce khoek hy.
Bekymre dere altså ikke for dagen i morgen, men løs problemene den dagen de virkelig dukker opp. En avmålt tid for bekymringer rekker vel mer enn nok?”
