Tingtoeng 44
1 Aka mawt ham Korah ca rhoek kah Hlohlai Pathen aw, hlamat kum kah amamih tue ah na saii khoboe te, a pa rhoek loh kaimih ham a tae uh tih, kaimih hna neh ka yaak uh coeng.
Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme. Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager.
2 Na kut neh namtom na haek tih a pa rhoek te na thoh. Namtu te talh sak ham a pa rhoek na hlun.
Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig.
3 A cunghang loh khohmuen pang sak uh pawt tih a bantha loh amih a khang moenih. Tedae amih te na moeithen dongah na bantang kut kah na bantha, na maelhmai kah khosae nen ni na khang.
For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem.
4 Ka manghai Pathen nang loh Jakob kah khangnah ham uen lah.
Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses!
5 Nang rhang neh ka rhal rhoek te ka thoeh uh. Kaimih taengkah aka tlai rhoek na ming neh ka suntlae uh.
Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss.
6 Ka liva dongah ka pangtung pawt tih ka cunghang loh kai n'khang moenih.
For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke,
7 Tedae ka rhal kut lamkah kaimih nan khang tih kaimih kah ka lunguet rhoek te na yah sak.
men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme.
8 Hnin takuem Pathen rhang neh ka thangthen uh tih na ming te kumhal duela ka uem uh ni. (Selah)
Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. (Sela)
9 Tedae nan hlahpham tih kaimih kah hmaithae na saii dae ka caempuei taengla na pawk tloe moenih.
Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer.
10 Rhal taeng lamkah kaimih he hnuk la let nan khuen vaengah ka lunguet rhoek loh amamih vik te tukvat uh thae.
Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte.
11 Boiv a bangla kaimih he maeh la nan mop tih namtom taengah kaimih he nan thaek nan yak.
Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene.
12 A rhoeh pawt dongah na pilnam na yoih dae amih phu nen khaw na rhoeng hae pawh.
Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit.
13 Imben rhoek ham kokhahnah, tamdaengnah neh kaepvai kah soehsalnah la kaimih nan khueh.
Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss.
14 Namtom rhoek taengah thuidoeknah neh namtu pawt kah lu thuknah ham ni kaimih he nan khueh.
Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene.
15 Kamah kah mingthae loh hnin takuem kamah hmuh ah om tih,
Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt,
16 aka veet kah ol neh thunkha nah phu aka lo kah mikhmuh ah a hliphen dongah ka maelhmai he yahpohnah loh a thing khoep.
når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige.
17 He boeih loh kaimih taengah ha pai dae nang kan hnilh uh pawt tih na paipi dongah rhi ka lat uh moenih.
Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt.
18 Ka lungbuei he a hnuk la balkhong pawh. Kaimih khokan long khaw na caehlong te phaelh pawh.
Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei,
19 Tedae pongui kho ah kaimih nan phen tih dueknah hlipkhup neh nan khuk thil.
så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge.
20 Ka Pathen ming ka hnilh uh tih rhalawt pathen taengah kut ka phuel uh atah,
Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud,
21 Lungbuei kah a huephael aka ming Pathen loh hekah he khe mahpawt a?
skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.
22 Nang ham dongah maeh aka ngawn kah boiva la poek uh tih hnin takuem ah kaimih n'ngawn uh.
Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.
23 Haenghang laeh ba dongah lae na ih. Ka Boeipa, thoo laeh a yoeyah la nan hlahpham tarha mahpawh.
Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid!
24 Ba dongah lae na hmai na thuh tih kaimih pum kah phacipphabaem neh hnaemtaeknah na hnilh?
Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel?
25 Kaimih hinglu loh laipi dongla ngam tih kaimih bung loh diklai la khoem uh coeng.
For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden.
26 Kaimih kah bomkung aw thoo lamtah na sitlohnah dongah kaimih n'lat dae.
Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!
