Tingtoeng 18
1 Aka mawt ham, A thunkha boeih kah kut neh Saul kut lamkah a BOEIPA loh a huul khohnin vaengah hekah laa lung he BOEIPA taengah aka thui David, BOEIPA sal kah Te dongah, “Kai kah ka thadueng, BOEIPA nang te kan haidam,” a ti.
Til sangmesteren; av Herrens tjener David, som talte denne sangs ord til Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd. Og han sa: Herre, jeg har dig hjertelig kjær, min styrke!
2 BOEIPA tah ka thaelpang, ka rhalvong neh kai aka hlawt, ka Pathen, ka lungpang la om. Amah dongah ka ying tih ka photling, daemnah molsom, neh ka imsang la om.
Herren er min klippe og min festning og min frelser; min Gud er min klippe, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg.
3 Thang then ham aka koih BOEIPA te ka khue vaengah ka thunkha rhoek kut lamkah ka daem.
Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
4 Dueknah rhuihet loh kai n'yen tih aka muen soklong loh kai n'let sak.
Dødens rep omspente mig, og fordervelsens strømmer forferdet mig.
Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig. (Sheol h7585)
6 Ka kho a bing vaengah BOEIPA te ka khue tih ka Pathen taengah ka pang. A bawkim lamloh ka ol a yaak tih ka pang ol loh amah hmai neh a hna khuila a pha.
I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for ham, til hans ører.
7 Te vaengah diklai tuen tih hinghuen. Amah taengah a sai dongah tlang yung rhoek khaw tlai uh tih tuen uh.
Da rystet og bevet jorden, og fjellenes grunnvoller skalv, og de rystet, for hans vrede var optendt.
8 A hnarhong lamkah hmaikhu thoeng tih a ka lamkah hmai loh a laeh vaengah hmai-alh khaw tak.
Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
9 Te phoeiah vaan te a koiloep tih a suntlak vaengah yinnah tah a kho hmui la pawk.
Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
10 Cherub dongah ngol bal tih a ding vaengah khohli phae soah ding hang.
Og han fór på kjeruber og fløi, og han fór hastig frem på vindens vinger.
11 Khohmuep te a kaepvai kah a hlipyingnah la, khomong khomai kah tamyin tui te a dungtlungim la a khueh.
Han gjorde mørke til sitt dekke, rundt omkring sig til sitt skjul, mørke vann, tykke skyer.
12 Amah hmai kah a aa te a khomai khui lamkah rhael neh hmai alh la coe.
Frem av glansen foran ham fór hans skyer frem, hagl og gloende kull.
13 Te phoeiah BOEIPA tah vaan lamkah loh ha kawk tih Khohni loh a ol a huel vaengah rhael neh hmai alh la thoeng.
Og Herren tordnet i himmelen, den Høieste lot sin røst høre, hagl og gloende kull.
14 A thaltang a kah tih amih te a taek a yaak. Rhaek neh a daeh tih amih te a khawkkhek.
Og han utsendte sine piler og spredte dem omkring - lyn i mengde og forvirret dem.
15 Na thintoek kah na hiil yilh neh BOEIPA nang kah tluungnah dongah sokca kah tui phoe tih lunglai khaw a yung hoep.
Da kom vannenes strømmer til syne, og jordens grunnvoller blev avdekket ved din trusel, Herre, for din neses åndepust.
16 A sang lamloh yueng uh tih tui dueng khui kah kai he n'tuuk tih n'doek.
Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.
17 Kai ham tah tlung uh coeng dae ka thunkha hlangtlung taeng lamkah neh ka lunguet taeng lamloh kai n'huul.
Han fridde mig ut fra min sterke fiende og fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.
18 Ka rhainah khohnin ah amih loh kai m'mah uh cakhaw kai ham tukcawt longkhawn la BOEIPA om.
De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.
19 Tedae ka khuiah a naep dongah kai he a hoengpoeknah la n'thak tih kai n'pumcum sak.
Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.
20 Ka duengnah bangla BOEIPA loh kai n'thuung tih ka kut kah cimcaihnah vanbangla kai taengah ha mael.
Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.
21 BOEIPA kah longpuei ka ngaithuen tih ka Pathen taeng lamkah ka poehlip van pawh.
For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud.
22 Te dongah a laitloeknah boeih te kamah hmai ah ka khueh tih a khosing te kamah taeng lamkah ka phaelh pawh.
For alle hans lover hadde jeg for øie, og hans bud lot jeg ikke vike fra mig.
23 Amah hmaiah cuemthuek la ka om tih kamah kathaesainah lamloh khaw ka cue uh.
Og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.
24 Te dongah ka duengnah neh amah mikhmuh ah ka kut kah cimcaihnah vanbangla kai taengah BOEIPA loh n'thuung coeng.
Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter mine henders renhet for hans øine.
25 Hingcim taengah uepom la na om tih, cuemthuek hlang taengah na cungkuem coeng.
Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise mann viser du dig rettvis,
26 Aka meet uh taengah na meet uh tih voeldak te tah na hnueih.
mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.
27 Namah loh pilnam mangdaeng te na khang tih mikhmuh kah aka pomsang rhoek khaw na kunyun sak.
For du frelser elendige folk, og du fornedrer høie øine.
28 Ka BOEIPA Pathen namah loh ka hmaithoi nan tok tih ka hmaisuep khaw a tue.
For du lar min lampe skinne; Herren min Gud opklarer mitt mørke.
29 Namah neh caem ka poeng tih ka Pathen nen tah pangbueng khaw ka poe thai.
For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, og ved min Gud springer jeg over murer.
30 Pathen tah a longpuei khangmai tih BOEIPA tah olthui a cimcaih dongah anih khuiah aka ying boeih ham tah photling la a om pah.
Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
31 BOEIPA phoeiah Pathen te unim? Mamih kah Pathen phoeiah tah unim lungpang bal?
For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe, uten vår Gud?
32 Pathen loh kai he khuehtawn m'vah sak tih, ka longpuei khangmai la a khueh.
Den Gud som omgjorder mig med kraft og gjør min vei fri for støt,
33 Ka kho he sayuk bangla han saii tih, ka hmuensang ah kai m'pai sak.
som gir mig føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider,
34 Ka kut he caemtloek ham a cang tih, ka ban loh rhohum lii khaw a phuk thai.
som oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
35 Namah kah khangnah photling te kai taengah nan paek tih, na bantang kut loh kai n'duel. Te dongah na kodonah neh kai nan rhoeng sak.
Og du gir mig din frelse til skjold, og din høire hånd støtter mig, og din mildhet gjør mig stor.
36 Ka kungdak kah ka kholaeh khaw na aeh dongah ka kho paloe pawh.
Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
37 Ka thunkha rhoek te ka hloem tih amih te ka kae phoeiah amih ka khah hlanah ka balkhong moenih.
Jeg forfølger mine fiender og når dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
38 Amih te ka phop daengah ni thoo uh thai pawt tih ka kho tangah a bakop uh.
Jeg knuser dem, så de ikke makter å reise sig; de faller under mine føtter.
39 Caemtloek ham khaw kai he thadueng nan vah sak tih kai aka tlai thil rhoek te kamah hmuila na koisu.
Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
40 Te dongah ka thunkha rhoek kah a rhawn te kai taengah na duen sak tih ka lunguet te ka biit.
Og mine fiender lar du vende mig ryggen, og mine avindsmenn utrydder jeg.
41 BOEIPA taengah pang uh coeng dae khang voel pawt tih amih te doo voel pawh.
De roper, men der er ingen frelser - til Herren, men han svarer dem ikke.
42 Te dongah amih te khohli hman kah laipi bangla ka neet tih long kah tangnong bangla ka hawk.
Og jeg knuser dem som støv for vinden, jeg tømmer dem ut som søle på gatene.
43 Pilnam kah tuituknah khui lamkah kai nan hlawt. Namtom kah a lu la kai nan khueh ming pawt pilnam loh kai taengah tho a thueng.
Du redder mig fra folkekamper, du setter mig til hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenmer, tjener mig.
44 Ka ol te a hna dongah olthang la a yaak uh vaengah kholong ca rhoek loh kai taengah mai a tum uh.
Bare de hører om mig, blir de mig lydige; fremmede kryper for mig.
45 Kholong ca rhoek loh tahah uh tih amamih vongtung khui lamkah samoe uh.
Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
46 BOEIPA he hingnah la a om dongah ka lungpang tah a yoethen pai tih ka daemnah Pathen tah pomsang pai saeh.
Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses Gud,
47 Pathen loh kai hamla tawnlohnah a paek dongah kai dangah ni pilnam a voek.
den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
48 Ka thunkha rhoek taeng lamkah kai nan hlawt, kai aka tlai thil soah kai nan pomsang bal. Hlang kah kuthlahnah lamkah kai nan huul.
som frir mig ut fra mine fiender; ja, over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
49 Te dongah BOEIPA nang te namtom taengah kan uem vetih na ming te ka tingtoeng ni.
Derfor vil jeg prise dig iblandt hedningene, Herre, og lovsynge ditt navn.
50 A manghai kah khangnah tah len khaw len pai. Te dongah ni sitlohnah he a koelh taengah khaw, David neh a tiingan taengah khaw kumhal duela a saii pah.
Han gjør frelsen stor for sin konge, han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.
