< Tingtoeng 116 >

1 Ka huithuinah ol te BOEIPA loh a yaak coeng dongah ka lungnah.
Jeg elsker Herren, for han hører min røst, mine inderlige bønner.
2 Kai taengla a hna a kaeng dongah ka hing tue khuiah ka khue ni.
For han har bøiet sitt øre til mig, og alle mine dager vil jeg påkalle ham.
3 Dueknah rhuihet neh saelkhui longcaek loh kai n'caeng. Citcai loh kai m'hmuh tih kothae loh m'vuei. (Sheol h7585)
Dødens rep hadde omspent mig, og dødsrikets angster hadde funnet mig; nød og sorg fant jeg. (Sheol h7585)
4 Te vaengah, “Aw BOEIPA ka hinglu he poenghal sak lah,” tila BOEIPA ming te ka khue.
Men jeg påkalte Herrens navn: Akk Herre, frels min sjel!
5 Lungvatnah BOEIPA tah dueng tih mamih kah Pathen loh a haidam.
Herren er nådig og rettferdig, og vår Gud er barmhjertig.
6 BOEIPA loh hlangyoe a ngaithuen. Ka tlayae vaengah kai n'khang.
Herren verner de enfoldige; jeg var elendig, og han frelste mig.
7 BOEIPA loh nang ham a phai coeng dongah aw ka hinglu na ngolbuel la ha mael laeh.
Kom igjen, min sjel, til din ro! For Herren har gjort vel imot dig.
8 Ka hinglu he dueknah lamkah, ka mik he mikphi lamkah, ka kho khaw thuihkoek dong lamkah nan pumcum sak.
For du fridde min sjel fra døden, mitt øie fra gråt, min fot fra fall.
9 Te dongah mulhing khohmuen kah BOEIPA mikhmuh ah ka pongpa van ni.
Jeg skal vandre for Herrens åsyn i de levendes land.
10 Kai loh, “Ka tholh tangkik,” ka ti vaengah pataeng ka tangnah.
Jeg trodde, for jeg talte; jeg var såre plaget.
11 Kai loh ka tamto vaengah, “Hlang boeih he laithae ni,” ka ti.
Jeg sa i min angst: Hvert menneske er en løgner.
12 Kai ham a thennah boeih he BOEIPA taengah metlam ka thuung eh?
Hvormed skal jeg gjengjelde Herren alle hans velgjerninger imot mig?
13 Khangnah boengloeng te ka pom vetih BOEIPA ming te ka khue ni.
Jeg vil løfte frelsens beger og påkalle Herrens navn.
14 BOEIPA taengkah ka olcaeng te a pilnam boeih kah mikhmuh ah ka thuung pawn ni.
Jeg vil holde for Herren mine løfter, og det for hele hans folks øine.
15 A hlangcim rhoek kah dueknah he BOEIPA mikhmuh ah vang.
Kostelig i Herrens øine er hans frommes død.
16 Aw BOEIPA, kai he na sal pai ni. Na salnu kah a ca, na sal kai he, ka kuelrhui lamloh nan hlam.
Akk Herre! Jeg er jo din tjener, jeg er din tjener, din tjenerinnes sønn; du har løst mine bånd.
17 Nang taengah uemonah hmueih ka nawn vetih BOEIPA ming te ka khue ni.
Dig vil jeg ofre takkoffer, og Herrens navn vil jeg påkalle.
18 BOEIPA taengkah ka olcaeng te a pilnam boeih kah mikhmuh ah,
Jeg vil holde for Herren mine løfter, og det for hele hans folks øine,
19 BOEIPA im vongup neh Jerusalem nang khuiah ka thuung pawn ni. BOEIPA tah thangthen uh.
i forgårdene til Herrens hus, midt i dig, Jerusalem. Halleluja!

< Tingtoeng 116 >