Tingtoeng 104
1 Aw ka hinglu, BOEIPA te uem lah. Ka BOEIPA Pathen namah tah na sang tangkik tih mueithennah neh rhuepomnah te na bai.
Min sjel, lov Herren! Herre min Gud, du er såre stor, høihet og herlighet har du iklædd dig.
2 Khosae neh himbai bangla muelh aka thing uh himbaiyan bangla vaan ah dup aka phaih,
Han hyller sig i lys som i et klædebon, han spenner himmelen ut som et telt,
3 A imhman te tui soah aka ci, khomai te leng la aka saii, khohli phae neh aka cet,
han som tømrer i vannene sine høie saler, han som gjør skyene til sin vogn, som farer frem på vindens vinger.
4 khohli te a puencawn la aka saii tih hmai tak aka tueih loh,
Han gjør vinder til sine engler, luende ild til sine tjenere.
5 diklai khaw amah hmuen ah a suen tih kumhal ah tuen yoeyah pawh.
Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet.
6 Anih te tuidung neh pueinak bangla na khuk tih tui rhoek loh tlang rhoek soah pai uh.
Du hadde dekket den med dype vann som med et klædebon; vannene stod over fjellene.
7 Namah kah tluungnah dongah rhaelrham uh tih na khohum ol dongah tamto uh.
For din trusel flydde de, for din tordens røst for de hastig bort.
8 Tlang tom a lan uh tih amih ham na suen kolbawn hmuen la suntla uh.
De steg op til fjellene, fór ned i dalene, til det sted du hadde grunnfestet for dem.
9 Khorhi na suem te a poe uh thai pawt dongah diklai khuk ham ha mael uh thai pawh.
En grense satte du, som de ikke skal overskride; de skal ikke vende tilbake for å dekke jorden.
10 Tuisih rhoek te soklong la a loei tlang rhoek laklo ah long uh.
Han lar kilder springe frem i dalene; mellem fjellene går de.
11 Kohong kah mulhing boeih te tui a tul uh tih kohong marhang rhoek khaw a tuihalh dip uh.
De gir alle markens dyr å drikke; villeslene slukker sin tørst.
12 A taengah vaan kah vaa loh kho a sak uh tih thingsam laklo ah a ol huphup loei.
Over dem bor himmelens fugler; mellem grenene lar de høre sin røst.
13 Tlang boeih te a imhman lamkah aka suep, BOEIPAnamah kah kutci loh diklai te a hah sak.
Han vanner fjellene fra sine høie saler; av dine gjerningers frukt mettes jorden.
14 Rhamsa ham sulrham poe tih, hlang kah thohtatnah hamla baelhing neh, diklai lamkah buh na thoeng sak.
Han lar gress gro for feet og urter til menneskets tjeneste, til å få brød frem av jorden.
15 Te dongah misurtui loh hlanghing thinko ko a hoe sak, situi loh maelhmai a hlampan sak tih buh loh hlanghing thinko a duel.
Og vin gleder menneskets hjerte, så den gjør åsynet mer skinnende enn olje, og brød styrker menneskets hjerte.
16 BOEIPA loh a ling thingkung, Lebanon kah lamphai te a kum sakuh.
Herrens trær mettes, Libanons sedrer som han har plantet,
17 Teah te vaa loh bu a tuk tih, bungrho loh hmaical dongah a im a khueh.
der hvor fuglene bygger rede, storken som har sin bolig i cypressene.
18 Tlang sang boeih te sathai ham om tih, pango boeih khaw saphih ham hlipyingnah la om.
De høie fjell er for stengjetene, klippene er tilflukt for fjellgrevlingene.
19 Khoning ham hla a saii tih khomik loh a khotlak khaw a ming.
Han gjorde månen til å fastsette tidene; solen kjenner sin nedgangstid.
20 Khohmuep na khueh tih khoyin ha pawk vaengah duup kah mulhing boeih loh a khuiah yuel uh.
Du gjør mørke, og det blir natt; i den rører sig alle dyrene i skogen.
21 Maeh te sathueng rhoek loh a kawk thil uh tih a caak te Pathen taengah a tlap uh.
De unge løver brøler efter rov, for å kreve sin føde av Gud.
22 Khomik a thoeng neh vawl khoem uh tih a khuisaek la kol uh.
Solen går op, de trekker sig tilbake og legger sig i sine boliger.
23 Hlang he a bisai ham neh a thohtatnah la kholaeh hil cet.
Mennesket går ut til sin gjerning og til sitt arbeid inntil aftenen.
24 BOEIPA nang kah kutngo he yet tangkik. Te rhoek boeih te cueihnah nen ni na saii. Na hnopai rhoemah diklai ah baetawt coeng.
Hvor mange dine gjerninger er, Herre! Du gjorde dem alle viselig; jorden er full av det du har skapt.
25 Tuitunli aka len tih a dang, aka dangka ah, rhulcai mulhing a yit a len tae lek pawt la om bal.
Der er havet, stort og vidtstrakt; der er en vrimmel uten tall, der er dyr, både små og store.
26 Teah te sangpho rhoek loh pongpa uh tih a khuiah aka luem ham Leviathan te na saii.
Der går skibene, Leviatan, som du skapte til å leke sig der.
27 A tuetang vaengah amih caak paek ham khaw amih loh namah taengla boeih lamso uh.
Alle venter de på dig, at du skal gi dem deres føde i sin tid.
28 Amih taengah na paek te a rhuh uh. Na kut na hlam tih hnothen kum uh.
Du gir dem, de sanker; du oplater din hånd, de mettes med godt.
29 Na maelhmai na thuh vaengah let uh. A hil na khoem pah vaengah pal uh tih laipi la bal uh.
Du skjuler ditt åsyn, de forferdes; du drar deres livsånde tilbake, de dør og vender tilbake til sitt støv.
30 Na mueihla na tueih daengah anmih te suen uh tih diklai maelhmai khaw na tlaih pueng.
Du sender din Ånd ut, de skapes, og du gjør jordens skikkelse ny igjen.
31 BOEIPA kah thangpomnah tah kumhal duela om tih, a bibi dongah BOEIPA a kohoe saeh.
Herrens ære være til evig tid! Herren glede sig i sine gjerninger!
32 Diklai a paelki vaengah thuen tih, tlang rhoek te a taek vaengah khuu.
Han som ser til jorden, og den bever, som rører ved fjellene, og de ryker.
33 Ka hingnah neh BOEIPA te ka hlai vetih ka om rhuet vaengah ka Pathen te ka tingtoeng ni.
Jeg vil lovsynge Herren så lenge jeg lever; jeg vil synge for min Gud så lenge jeg er til.
34 Ka olding he anih ham a lungtui saeh. Kai tah BOEIPA dongah ka kohoe coeng.
Måtte min tale tekkes ham! Jeg vil glede mig i Herren!
35 Hlangtholh rhoek te diklai lamloh mitmoeng uh saeh lamtah halang rhoek khaw koep om boel saeh. Aw ka hinglu, BOEIPA tah a yoethen pai saeh tila BOEIPA te thangthen lah.
Men måtte syndere utryddes av jorden, og ugudelige ikke mere finnes! Min sjel, lov Herren! Halleluja!
