Olcueih 7
1 Ka ca ka olthui he ngaithuen lamtah ka olpaek he na taengah khoem ne.
Min sønn, bevar mine ord og gjem mine bud hos dig!
2 Ka olpaek he ngaithuen lamtah hing puei. Ka olkhueng he na mikhmuh ah thenhnaih la om saeh.
Bevar mine bud, så skal du leve, bevar min lære som din øiesten!
3 Te te na kutdawn dongah hlaengtang lamtah na lungbuei cabael dongah daek lah.
Bind dem på dine fingrer, skriv dem på ditt hjertes tavle!
4 Cueihnah te, “Ka ngannu nang tah,” ti nah lamtah yakmingnah te pacaboeina la khue.
Si til visdommen: Du er min søster, og kall forstanden din kjenning,
5 Rhalawt nu taeng lamkah khaw, kholong nu kah hoem ol lamkah khaw namah aka ngaithuen ham ni.
forat den må bevare dig fra annen manns hustru, fra fremmede kvinner, som taler glatte ord.
6 Ka im bangbuet kah thohhuel long ka dan.
For jeg så engang ut av vinduet på mitt hus, gjennem mitt gitter,
7 Te vaengah hlangyoe rhoek te ka hmuh tih cadong ca rhoek khuiah a lungbuei aka talh khaw ka yakming.
og da så jeg blandt de uerfarne, jeg blev var blandt de unge en uforstandig gutt,
8 Huta imdak kah bangkil te a paan tih huta im kah longpuei la luei.
som gikk forbi på gaten ved hennes hjørne og gikk frem på veien til hennes hus,
9 Hlaemhmah ah, khothun kholaeh ah, khoyin yinthuem neh khohmuep ah khaw, cet.
i skumringen, da dagen var til ende, i dyp natt og mørke.
10 Anih aka doe ham huta ngawn tah pumyoi hnisui neh a lungbuei a uep coeng ke.
Da kom en kvinne ham i møte i en skjøges klær og med svikefullt hjerte.
11 Tekah huta tah hue a sak tih a im ah khaw a thinthah. A khopha khaw duem pawh.
Vill er hun og kåt; hennes føtter er ikke i ro i hennes hus.
12 Tahae nawn ah imkawt ah, tahae ah toltung neh bangkil takuem ah rhongngol coeng.
Snart er hun på gater, snart på torver, og ved hvert hjørne lurer hun.
13 Tekah cadong te a sol tih a mok, a maelhmai khaw a cadong ham a tanglue pah tih cadong te,
Og hun tok fatt på ham og kysset ham, og med frekt åsyn sa hun til ham:
14 Kamah taengkah rhoepnah hmueih neh tihnin ah tah ka olcaeng te ka thuung coeng.
Takkoffer skulde jeg bære frem, og idag har jeg innfridd mine løfter;
15 Te dongah nang doe ham neh na mikhmuh ah toem hamla ka mop tih nang kam hmuh tangloeng.
derfor gikk jeg ut for å møte dig, for å søke dig op, og jeg fant dig.
16 Ka soengca te Egypt hnitang, cenlang, hniphaih neh ka phaih coeng.
Jeg har bredt tepper over min seng, brokete tepper av egyptisk garn.
17 Ka thingkong dongah murrah, thingul, thingsa ka khueh thil coeng.
Jeg har strødd mitt leie med myrra, aloë og kanel.
18 Halo lah a hlo neh mincang duela hmilhmal sih lamtah, pumnai neh yoka sih.
Kom, la oss beruse oss i kjærlighet inntil morgenen, fryde oss i elskov!
19 Tongpa loh a im ah om pawt tih khohla ah yiin la cet coeng.
For min mann er ikke hjemme, han er reist langt bort;
20 A kut dongah tangka cun a khuen tih hlalum hnin ah ni a im la ha pawk eh?,” a ti.
pengepungen tok han med sig, først ved fullmåne kommer han hjem.
21 Anih te a rhingtuknah cungkuem neh a yoek tih a hmuilai kah hamsum neh a heh.
Hun fikk lokket ham ved sin sterke overtalelse, ved sine glatte leber forførte hun ham.
22 Te dongah huta hnukah maeh la aka poeh vaito bangla, aka ang thuituennah dongkah khocin rhui bangla cet.
Han følger henne straks, lik en okse som går til slakterbenken, som i fotjern, hvormed dåren tuktes,
23 Vaa loh pael khuila a kun paitok bangla a thin te thaltang loh a khoh pah duela a hinglu te ming pawh.
inntil pilen kløver hans lever - likesom fuglen haster til snaren og ikke vet at det gjelder dens liv.
24 Te dongah ca rhoek loh kai ol he hnatun uh lamtah ka ka dongkah olthui he hnatung uh laeh.
Så hør nu på mig, barn, og akt på min munns ord!
25 Anih kah longpuei la mael boeh, na lungbuei te anih kah a hawn la khohmang sak boeh.
La ikke ditt hjerte vende sig til hennes veier, forvill dig ikke inn på hennes stier!
26 Anih loh hmalaem la muep a cungku sak tih aka tlung rhoek khaw boeih a ngawn coeng.
For mange som har fått ulivssår, har hun fellet, og mangfoldige er de hun har slått ihjel;
