Olcueih 26
1 Khohal kah vuelsong neh cangah vaengkah khotlan baghui la, thangpomnah khaw hlang ang neh rhoeprhui tangloeng pawh.
Som sne om sommeren og som regn i høsttiden, slik høver ære for en dåre.
2 Vaa a rhaehba bangla, pumpil a ding bangla, rhunkhuennah he lunglilungla la a thoeng moenih.
Som spurven i fart, som svalen i flukt, slik er det med en uforskyldt forbannelse - den rammer ikke.
3 Marhang ham rhuihet, laak ham kamrhui, aka ang rhoek kah a nam ham cungcik om.
Svepe for hesten, tømme for asenet, og kjepp for dårers rygg!
4 Hlang ang kah a anglat te doo boeh, namah khaw anih bangla na om ve.
Svar ikke dåren efter hans dårskap, forat du ikke selv skal bli ham lik!
5 Hlang ang te a anglat bangla a doo dae, a mikhmuh ah hlang cueih la om hae mahpawh.
Svar dåren efter hans dårskap, forat han ikke skal bli vis i egne øine!
6 Hlang ang kut ah ol aka pat tah a kho a kuet tih kuthlahnah aka mam la om.
Den som sender bud med en dåre, han hugger føttene av sig, han må tåle slem medfart.
7 Aka khaem kah a kho sut a bat banghui la, hlang ang rhoek ka kah thuidoeknah he khaw om.
Visne henger benene på den lamme og likeså ordsprog i munnen på dårer.
8 Hlang ang taengah thangpomnah paek he, payai dongah lungto mop banghui la om tangloeng.
Lik den som legger sten i slyngen, er den som gir en dåre ære.
9 Hlang ang ka kah thuidoeknah he khaw yurhui kut dongah aka pha mutlo hling bangla om.
Som en torn i en drukken manns hånd, slik er et ordsprog i dårers munn.
10 Hlang ang aka paang boeih khaw aka cetpaitai a paang tih lithen a poeih banghui la om.
En mester får alt i stand, men den som leier en dåre, er lik den som leier en som går forbi.
11 Ui loh a lok a paan banghui la hlang ang loh a anglat te a khoep.
Lik hunden som vender tilbake til sitt eget spy, er en dåre som kommer igjen med sin dårskap.
12 Hlang he amah mikhmuh ah tah aka cueih la na hmuh. Anih lakah hlang ang ham ngaiuepnah om ta.
Ser du en mann som er vis i egne øine - det er mere håp for dåren enn for ham.
13 Kolhnaw loh, “Longpuei ah sathueng ca, toltung ah sathueng om,” a ti.
Den late sier: Det er en løve på veien, en løve i gatene.
14 thohkhaih loh thohrhui dongah a tinghil bangla, kolhnaw khaw amah thingkong dongah suvaih.
Døren dreier sig på sitt hengsel, og den late snur sig på sitt leie.
15 Kolhnaw loh bael dongah a kut a puei te, a ka dongla koep a khuen ham pataeng a ngak.
Den late stikker sin hånd fatet; han gider ikke føre den tilbake til sin munn.
16 Kolhnaw he amah mikhmuh ah tah, omih neh aka thuung hlang parhih lakah aka cueih la ngaiuh.
Den late er visere i egne øine enn syv som svarer med forstand.
17 Amah hut pawt ah tuituknah khuiah aka kun khaw, aka cetpaitai loh ui hna a doek banghui la om.
Lik den som tar fatt i øret på en hund som løper forbi, er den som lar sig egge til vrede over en trette som ikke kommer ham ved.
18 Thaltang neh dueknah hmaipom aka dong loh hlang a khah bangla,
Lik en gal mann som kaster ut brandpiler og skyter og dreper,
19 A hui aka phok hlang van loh, “Ka luem mailai moenih a?,” a ti.
er en mann som har sveket sin venn og så sier: Jeg spøker jo bare!
20 Thing a tlum atah hmai a thi bangla a thet pawt daengah ni olpungkacan a paa.
Når det er forbi med veden, slukner ilden, og når det ingen øretuter er, stilles trette.
21 Hmai-alh dongah hmaisa-aek, hmai dongah thing a pup vanbangla, hohmuhnah neh olpungkacan aka saii hlang loh tuituknah a puek sak.
Som kull blir til glør, og som ved nærer ild, slik voldes kiv av en trettekjær mann.
22 Thet ol he didii tih bungko khui la suntla.
En øretuters ord er som velsmakende retter, og de trenger ned i hjertets indre.
23 Lungbuei thae neh a lai hmai la aka alh tah, paikaek dongkah cakhli a ben banghui ni.
Lik et lerkar som er overdratt med bly-glette, er brennende leber sammen med et ondt hjerte.
24 A hmuilai dongkah a hmuhuet te a ka dongah loha coeng dae, a khui kah hlangthai palat te a thuh bal pueng.
Med sine leber skaper den hatefulle sig til, men i sitt indre gjemmer han svik.
25 A ol tah rhen koemboei la om dae, anih te tangnah boeh. A lungbuei ah tueilaehkoi parhih om.
Når han gjør sin røst blid, så tro ham ikke! For der er syv vederstyggeligheter i hans hjerte.
26 hmuhuetnah te thailainah neh dah cakhaw, hlangping taengah a boethae ni a yan eh.
Den hatefulle skjuler sig i svik, men hans ondskap blir åpenbar i forsamlingen.
27 Vaam aka vuet khaw amah loh a cungku thil vetih, lungto aka palet khaw amah soah koep mael ni.
Den som graver en grav, skal falle i den, og den som velter en sten op, på ham skal den rulle tilbake.
28 Laithae ol loh amah aka hnaep aka hnap te a hmuhuet tih, a ka aka hnal khaw a ponah ni a saii.
En løgnaktig tunge hater dem som den har knust, og en falsk munn volder fall.
