Matthai 6
1 Te dongah nangmih kah duengnah te ngaithuen uh. Te hmuh sak ham hlang hmai ah saii boeh. Te pawt koinih vaan ah na pa taengkah thapang na dang uh mahpawh.
Jesus fortsatte:”Når dere gjør det som er godt, se da til at dere ikke gjør det bare for at menneskene skal legge merke til dere. Ellers har dere ingen lønn i vente fra vår Far i himmelen.
2 Te dongah doedannah na khueh vaengah, hlang loh a thangpom ham hlangthai palat rhoek lohtunim neh imhlai laklo ah a saii bangla na hmaiah ueng boeh. Nangmih taengah rhep kan thui, a thapang vik a bawt uh coeng.
Når dere gir en gave til en som er i nød, rop det da ikke ut til andre. Gjør ikke som de falske menneskene som bare later som de er lydige mot Gud. De utbasunerer sine gode gjerninger i synagogene og på gatene for å få ros og ære! Jeg forsikrer dere at de allerede har fått sin lønn.
3 Tedae doedannah na khueh khaw, na bantang kah a saii te na banvoei loh ming boel saeh.
Nei, om du hjelper noen, da gjør det med diskresjon. Din venstre hånd skal ikke vite hva den høyre gjør. Da kommer din Far i himmelen, som ser alt, til å lønne deg.
4 Te dongah na doedannah te a huep la om mai saeh. Te daengah ni a huep a hael kah aka hmu na Pa loh nangmih te n'thuung eh.
5 Na thangthui uh vaengah hlangthaipalat la om uh boeh. Hlang kah a hmuh ah thangthui ham tunim neh toltung kah a kil ah a pai te a lungnah uh. Nangmih taengah rhep kan thui, a thapang te vik a bawt uh coeng.
Når dere ber, da skal dere ikke stå og vise dere fram for andre. Vær ikke som falske mennesker som bare later som om dem er lydige mot Gud. De elsker å be offentlig på gatehjørnene og i synagogenededup der alle kan se dem. Jeg forsikrer dere at de allerede har fått sin lønn.
6 Na thangthui vaengah na imkhui la kun lamtah na thohka te na khaih phoeiah a huep kah aka om na Pa taengah thangthui. Te daengah ni a huep kah aka hmu na Pa loh nang n'thuung eh.
Nei, når du ber, da gå i stedet inn i ditt rom og lukk døren bak deg. La bønnen din være en hemmelighet mellom deg og din Far i himmelen. Han vet alt og kommer til å lønne deg.
7 Thangthui vaengah namtom rhoek bangla tlawk boeh. A caitawtnah te a hnatun ni tila a poek uh.
Rams ikke opp den samme bønnen gang på gang, slik de gjør som ikke kjenner Gud. De tror at bønnen har større sjanse på å bli besvart når de bruker mange ord.
8 Te dongah amih neh na vai uh moenih. Na pa loh na bih hlanah na ngoe te a ming coeng.
Vær ikke som dem, for deres Far i himmelen vet akkurat hva dere trenger allerede før dere har bedt ham om det!
9 Te dongah nangmih tah he tlamhe thangthui uh. Vaan kah kaimih napa namah ming tah ciim rhoe pai.
Be i stedet på denne måten: Fader vår, du som er i himmelen! La ditt navn holdes hellig.
10 Na ram tah ha pai saeh. Na kongaih tah vaan kah bangla diklai ah khaw soep saeh.
La ditt rike komme. La din ville skje på jorden som i himmelen.
11 Khohnin rhamhnin kah ham kaimih kah buh he tihnin ah kaimih m'pae lah.
Gi oss i dag vårt daglige brød.
12 Kaimih sokah laikung rhoek te ka hlah uh bangla, kaimih kah laiba dongah kaimih n'hlah lah.
Forlat oss vår skyld, som vi og forlater våre skyldnere.
13 Cuekhalhnah khuila kaimih ng'khuen boel lamtah, a thae khui lamkah loh kaimih n'hlawt lah.
Led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde. For riket er ditt, og makten og æren i evighet. Amen.
14 Hlang te a tholhdalhnah na hlah pah atah, vaan kah na Pa loh nang khaw n'hlah ni.
Ja, om dere tilgir dem som har gjort galt mot dere, da skal deres Far i himmelen også tilgi dere.
15 Hlang te tholh na hlah pah pawt atah na pa loh nangmih kah tholhdalhnah te han hlah mahpawh.
Men om dere nekter å tilgi andre, da kommer han ikke til å tilgi dere for det dere har gjort.
16 Na yaeh uh vaengah hlangthai palat, hmueprhutla rhoek bangla om uh boeh. A yaeh uh te hlang taengah phoe sak ham a maelhmai te a buenglueng uh. Nangmih taengah rhep kan thui, a thapang te vik a bawt uh coeng.
Når dere faster, vis dere da ikke fram for andre. Vær ikke som falske mennesker som bare later som om de er lydige mot Gud. De ser dystre og ustelte ut bare for at folk skal legge merke til at de faster. Jeg forsikrer dere at de allerede har fått sin lønn.
17 Tedae na yaeh vaengah na maelhmai te sil lamtah, na lu khaw hluk.
Nei, når du faster, skal du vaske deg og stelle håret ditt akkurat som til vanlig.
18 N'yaeh he hlang taengah pawt tih a huep ah aka om na Pa taengah lat tueng sak. Te daengah ni a huep ah aka hmu na Pa loh nang n'thuung eh.
La fasten være en hemmelighet mellom deg og din Far i himmelen. Han vet alt og kommer til å lønne deg.
19 Diklai hmanah namamih ham khohrhang khoem uh boeh. Te ah te keet neh thi-aek loh a caak, hlanghuen loh a muk tih a huen.
Samle dere ikke rikdom her på jorden, der den mister sin verdi og lett kan bli stjålet.
20 Vaan ah na khohrhang te khoem uh. Te ah te keet om pawh thi-aek long khaw a caak moenih, hlanghuen long khaw muk pawt tih huen pawh.
Samle dere heller skatter i himmelen, der de beholder sin verdi og er sikre for tyver.
21 Na khohrhang a om nah ah ni na thinko khaw a om eh.
For når skatten din finnes i himmelen, da kommer også hjertet ditt og tankene dine til å være der.
22 Mik he pum kah hmaiim la om. Te dongah na mik loh cilrhik la a om atah na pum boeih cilping la om ni.
Øyet er kroppens lyskilde. Om øye ditt er friskt, da slipper det lyset inn.
23 Tedae na mik te a thae la aom atah na pum tom ah a hmuep la om ni. Te dongah nang kah vangnah te yinnah la a poeh atah te yinnah te nah coeng.
Om øye ditt er blindt, stenger det lyset ute, og da blir det mørkt i hele ditt indre. Om det lyset du tror å ha i deg er blitt mørke, da er mørket i deg virkelig blitt nattsvart!
24 Boei panit taengah sal a bi thai moenih. Te dongah Pakhat te a hmuhuet vetih a tloe te a lungnah ni. Pakhat te a talong vetih a tloe te a hnoel ni. Pathen neh laikhuehtawn taengah sal na bi rhenten thai moenih.
Ingen kan tjene to herrer samtidig. Enten kommer han til å hate den første og elske den andre, eller å elske den første og hate den andre. Dere må altså velge. Dere kan ikke tjene Gud og elske pengene samtidig.
25 Nangmih taengah kan thui, mebang khaw na caak vetih, mebang na ok ham akhaw, na pum te mebang na bai sak pawt akhaw na hinglu te mawn sak boeh. Hinglu tah buh lakah, pum he khaw himbai lakah olpuei la om pawt nim?
Derfor sier jeg: Bekymre dere ikke for hvordan dere skal orke livet. Hvordan dere skal få mat og drikke eller klær å ha på dere. Visst nok finnes det viktigere saker i livet enn mat og drikke og klær?
26 Vaan kah vaa rhoek ke so uh lah. Amih loh tuh uh pawt tih at uh pawh, khai ah khaw a sang uh moenih. Tedae vaan kah na pa loh amih te a khut. Amih lakah na tanglue uh moenih a?
Se på fuglene! De bekymrer seg ikke for hva de skal spise. De sår ikke og høster ikke og samler ikke i forråd, men deres Far i himmelen gir dem nok mat likevel. Er ikke dere mye mer verd for ham enn det fuglene er?
27 Te dongah nangmih khuikah unim aka mawn tih a hinglung te dong khat ham a tom thai?
Hva tjener det til å bekymre seg? Kan det forlenge livet deres med en eneste time? Naturligvis ikke!
28 Balae tih himbai ham te na mawn uh? Lohma kah rhaipai ke metla a rhoeng khaw poek lah. Thakthae uh pawh, cunghmui khaw hnuk uh pawh.
Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken. De arbeider ikke og syr ingen klær.
29 Tedae nangmih taengah kan thui, Solomon pataeng a thangpomnah boeih neh he kah rhaipai pakhat bangla a bai sak moenih.
Likevel forsikrer jeg dere at selv ikke kong Salomo i all sin prakt var så vakkert kledd som dem.
30 Tihnin ah om tih thangvuen ah hmailing dongla phum hamkoi lohma kah khopol pataeng khaw Pathen loh a phuekhlaak tangloeng atah uepvawt rhoek aw nangmih te muep n'thoeihcam ngai mahpawt nim?
Om Gud gir så vidunderlige klær til gresset, som står den ene dagen, men i morgen blir kastet på ilden, skulle han ikke da ordne med klær til dere? Stoler dere fortsatt så lite på Gud?
31 Te dongah, banim ka caak uh vetih banim ka ok uh ve? Banim ka bai uh ve? ti nen khaw mawn uh boeh.
Bekymre dere altså ikke for hva dere skal spise og drikke, eller for hva dere skal ha på dere. Gjør ikke som folk som ikke kjenner Gud. De jager etter alt dette og bekymrer seg hele tiden. Deres Far i himmelen vet allerede hva dere trenger.
32 He rhoek boeih he namtom rhoek long ni a vawtthaih uh. Vaan kah na pa loh na kuek uh boeih te a ming.
33 Tedae Pathen kah ram neh a duengnah te lamhma la toem uh lah. Te daengah ni he rhoek boeih he nangmih taengah han thap eh.
Han kommer til å gi dere alt dette, dersom dere først og fremst strever etter å gjøre hans vilje, og dermed at han får bestemme over dere.
34 Te dongah thangvuen ham mawn uh boeh. Thangvuen amah te mawn bitni. Hnin at kah a phayoenah he amah ah rhoeh coeng.
Bekymre dere altså ikke for dagen i morgen, men løs problemene den dagen de virkelig dukker opp. En avmålt tid for bekymringer rekker vel mer enn nok?”
