Matthai 24
1 Jesuh tah bawkim lamloh khoe uh tih Cet. Te vaengah bawkim kah hlinsainah te tueng ham a hnukbang rhoek loh a paan uh.
Da Jesus gikk ut fra templet og var på vei bort, kom disiplene til ham og lurte på om han ikke syntes de storslåtte tempelbygningene var praktfulle.
2 Tedae amih te a doo tih, “Boeih na hmuh uh moenih a he? Nangmih taengah rhep kan thui, phil ham pawt koi lungto sokah lungto pataeng hmaai loeng loeng mahpawh he,” a ti nah.
Han svarte:”Tro meg, alt dette som dere nå ser, kommer til å bli jevnet med jorden. Stein skal ikke bli tilbake på stein.”
3 Olives tlang ah Jesuh amah bueng a ngol vaengah hnukbang rhoek loh a paan uh tih, “Na lonah neh kumhal kah a bawtnah miknoek tah metlam lae? He rhoek he me vaengah lae a om eh? Kaimih taengah thui lah?” a ti na uh. (aiōn g165)
Litt seinere satt Jesus på skråningen av Oljeberget og var alene med disiplene. De kom bort til ham og spurte:”Når skal dette skje? Hva blir tegnet som viser at du kommer, og at tidenes slutt nærmer seg?” (aiōn g165)
4 Jesuh loh amih te a doo tih, “Khat khat loh nangmih te n'rhaithi pawt ham dawn uh.
Jesus sa til dem:”Vær på vakt så ingen lurer dere.
5 Kai ming neh muep ha pawk uh ni. 'Kai tah Khrih ni,’ a ti uh vetih muep a rhaithi uh ni.
Mange skal komme i navnet mitt og påstå at de er Messias, den lovede kongen, og de skal lede mange vill.
6 Tedae caem neh caem kah puenpa na yaak uh tom coeng. Na hmuh uh vaengah let uh boeh. Te khaw a om ham a kuek ngawn dae a bawtnah tah om hlan.
Dere kommer til å få høre om krig og trussel om krig, men la dere ikke skremme. Det må bli krig, men det betyr ikke at slutten er kommet.
7 Namtom loh namtom, ram loh ram a tlai thil ni. Te phoeiah khokha om vetih hmuen tom ah lingluei hinghuen ni.
Folk og land skal reise seg mot hverandre, og det blir sultekatastrofer og jordskjelv på det ene stedet etter det andre.
8 Tedae he rhoek boeih he bungtloh a tongnah ni.
Men dette er bare begynnelsen på de veene som skal komme.
9 Te phoeiah nangmih te phacipphabaem dongah m'voeih uh vetih nangmih te n'ngawn uh ni. Kai ming kongah namtom boeih kah a hmuhuet la na om uh ni.
Myndighetene kommer til å torturere og drepe dere, og alle folk skal hate dere for at dere tilhører meg.
10 Te vaengah a cungkuem te a khah uh vetih pakhat te a voeih uh phoeiah pakhat te a thiinah uh ni.
Mange av dere kommer til å fornekte troen og forråde og hate hverandre.
11 Te phoeiah laithae tonghma muep thoo vetih hlang muep a rhaithi uh ni.
Andre vil lære falske budskap om Gud og forsøke å føre mange vill.
12 Olaeknah te ping vetih lungnah te muep daeh ni.
Mens ondskapen og lovløsheten øker over alt, kommer kjærligheten til å bli kald hos de fleste.
13 Tedae a bawt duela aka ueh te tah daem ni.
Men den som holder ut til slutten, skal bli frelst.
14 Te phoeiah ram kah olthangthen he namtom boeih taengah laipai la om sak ham lunglai pum boeih ah a hoe ni. Te daengah ni a bawtnah te ha pawk pueng eh.
Det glade budskapet om at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk, skal bli spredd i hele verden, slik at alle folk får høre det. Så skal slutten komme.
15 Te dongah tonghma Daniel loh hmuen cim ah pai tih mitmoengnah neh tueilaehnah a thui te na hmuh uh, aka tae loh yakming saeh.
En dag skal det skje som Gud har sagt ved profeten Daniel. Dere skal få se et motbydelig avgudsbilde stå på det stedet som tilhører Gud. Den som leser dette, skal nøye legge merke til hvert ord.
16 Te vaengah Judah kah rhoek loh tlang la rhaelrham uh saeh.
Da må de som er i Judea, rømme opp i fjellene.
17 Imphu sokah loh a im kah te puen hamla suntla boel saeh.
De som er oppe på taket må ikke gå inn i huset for å pakke.
18 Lohma kah loh a himbai khuen ham a hnukla bal boel saeh.
De som er ute på åkeren må ikke løpe hjem for å hente klær.
19 Tedae te khohnin ah bungvawn neh cacun la aka om rhoek tah lungma.
Stakkars de kvinnene som er gravide når denne tiden kommer, og stakkars de mødrene som ammer barna sine!
20 Tedae Nangmih kah rhaelrhamnah tah sikca neh Sabbath ah a om pawt ham thangthui uh.
Be at dere ikke må rømme om vinteren eller på hviledagen.
21 Te vaengah phacipphabaem muep om ni. Te bang te Diklai tongcuek lamkah loh tahae duela om noek pawt tih ka om bal eh a ti tlaih voel moenih.
Denne katastrofen skal bli så vanskelig at verden aldri før har opplevd noe tilsvarende, og heller ikke kommer til å oppleve det igjen.
22 Te khohnin te boem pawt koinih pumsa boeih tah daem mai mahpawh. Tedae a coelh rhoek ham te khohnin a boem pah ni.
Ja, dersom ikke denne tiden ble forkortet, vil ikke et eneste menneske overleve. Men nå vil tiden bli forkortet, etter som Gud vil skåne dem som takker ja til innbydelsen hans om å tilhøre ham.
23 Te vaengah pakhat loh nangmih taengah, 'Hela khrih he, kela ke,’ a ti atah tangnah boeh.
Om noen da sier til dere:’Nå har Messias, den lovede kongen, kommet. Her er han’, eller:’Der er han’, så ikke tro på de!
24 Laithae khrih neh laithae tonghma rhoek tah thoo uh ni. Coengthai koinih a coelh rhoek pataeng rhaithi ham miknoek a len neh khobae rhambae te a khueh uh ni.
Mange skal komme og påstå at de kan frelse verden, og mange skal holde fram falske budskap om Gud, og de skal gjøre store mirakler og tegn for om mulig å bedra også dem som tilhører Gud.
25 Nangmih taengah kan thui coeng he ne.
Men husk på at jeg har advart dere!
26 Te dongah nangmih te, 'Khosoek ah om ke,’ a ti uh atah cet uh boeh. 'Imkhui ah la ke,’ a ti uh akhaw tangnah uh boeh.
Får dere altså høre et rykte om at Messias, den lovede kongen, har kommet igjen og er ute i ørkenen, da bry dere ikke om å gå for å se etter. Og sier noen at han har skjult seg et eller annet sted, ikke tro på det!
27 Khophaa loh khothoeng lamkah cet tih khotlak due a phaa bangla hlang capa kah a lonah khaw om van ni.
For akkurat som når lynet flammer over himmelen fra øst til vest, slik skal det være når jeg, Menneskesønnen, kommer igjen.
28 Rhok loh a om nah te langta loh hnap a boo ni.
Det skal være like tydelig som når gribbene sirkler og samler seg rundt den døde kroppen til byttet.
29 Tekah phacipphabaem khohnin phoeiah khomik loh tlek hmuep vetih hla loh a aa pae mahpawh. Aisi tah vaan lamkah loh cuhu vetih vaan kah thaomnah loh hinghoek uh ni.
Så fort denne trengselstiden er slutt, kommer solen til å bli formørket og månen skal slutte å lyse. Stjernene skal bli slynget ut av sine baner, og kreftene i universet skal bli rokket.
30 Te vaengah Hlang Capa kah miknoek tah vaan ah tueng ni. Diklai koca boeih loh a rhaengae uh vetih, hlang capa loh vaan kah khomai dongah thaomnah, a len la thangpomnah neh ha pawk te a hmuh uh ni.
Da skal mitt, Menneskesønnen, sitt tegn vise seg på himmelen, og alle folk på jorden skal jamre seg og klage. De skal få se meg, Menneskesønnen, komme på himmelens skyer med makt og stor herlighet.
31 Amah kah puencawn rhoek te olueng ol aka cai neh a tueih vetih a coelh hlang rhoek te dilaikil pali lamkah, vaan ak a soi lamloh a soi duela tingtun uh ni.
Til lyden av gjallende trompeter skal jeg sende ut mine engler til alle verdenshjørner, slik at de når hele jorden. De skal samle alle dem som har takket ja til Guds innbydelse om å tilhøre han.”
32 Thaibu lamkah nuettahnah te ming uh. A hlaeng loh suepluep la om tih a hnah a boe vaengah khohal tom coeng tila na ming uh.
Jesus fortsatte å gjøre seg forstått ved å bruke et nytt bilde. Han sa:”Lær av fikentreet. Når sevjen stiger i grenene og løvet begynner å springe ut, da vet dere at sommeren snart er her.
33 Nangmih khaw he rhoek he boeih na hmuh uh vaengah tah thohka ah ha pawk tom coeng tila ming uh.
På samme måten kan dere vite at jeg ganske snart kommer igjen, når dere ser alt dette begynner å skje.
34 Nangmih taengah rhep kan thui, he rhoek boeih loh a thoeng hlan atah he cadil he khum loeng loeng mahpawh.
Jeg forsikrer dere at denne slekten skal ikke gå under før alt dette skjer.
35 Vaan neh diklai tah khumpael ni tedae ka ol he ta khumpael rhoerhoe mahpawh.
Himmelen og jorden skal forsvinne, men mine ord skal bli til evig tid.
36 Tekah a tue neh khohnin te a Pa bueng pawt atah Capa long khaw, vaan kah puencawn rhoek long khaw ming pawh.
Ingen vet hvilken dag eller time slutten kommer, ikke en gang englene, eller Guds sønn. Bare Far i himmelen alene vet det.
37 Noah tue kah bangla Hlang Capa kah ha lonah khaw om tangloeng van ni.
Når jeg, Menneskesønnen, kommer igjen, skal verden være like sorgløs som på den tiden da Noah levde.
38 Tevaeng tue kah rhoek tah tuilii hlan lamkah loh Noah lawng khuila a kun khohnin duela a caak uh, a ok uh, yuuloh vasak, rhaihlan neh om uh.
Dagene før den store oversvømmelsen slo til, spiste, drakk og giftet folket seg. Alt var akkurat som vanlig, helt til den dagen da Noah gikk inn i arken.
39 Tuilii lo tih boeih a khuen duela ming uh pawh. Hlang Capa kah a lonah khaw om van tangloeng ni.
Ingen ante noe som helst før den voldsomme oversvømmelsen druknet alle sammen. Ja, slik kommer det også til å være når jeg, Menneskesønnen, kommer tilbake.
40 Te vaengah lohma ah hlang panit om ni. Pakhat te a khuen vetih pakhat a hlah ni.
Da skal to menn arbeide sammen på åkeren: Den ene bli tatt med, den andre bli latt tilbake.
41 Phaklung neh aka kuelh rhoi te pakhat a khuen vetih pakhat a paih ni.
To kvinner skal male korn på den samme handkvernen: Den ene blir tatt med, den andre bli latt tilbake.
42 Te dongah hak uh laeh, na Boeipa ha pawk tue te na ming uh moenih.
Hold dere altså våkne og beredt, for dere vet ikke hvilken dag Herren deres kommer!
43 Imkung loh hlanghuen ha pawk tue te ming koinih hak vetih a im te muk sak mahpawh tite na ming uh.
La meg bruke et eksempel: Dersom huseieren visste hvilket klokkeslett på natten tyven tenkte å komme, da ville han selvfølgelig holde seg våken og hindre ham fra å bryte seg inn.
44 Te dongah nangmih khaw sikim la om uh. Hlang capa tah na poek uh pawt tue vaengah ha pawk ni.
Vær beredt også dere, for jeg kommer igjen når dere minst av alt venter det.
45 Te koinih uepom neh sal cueih la unim aka om? Anih te boeipa loh a imkhuikho ah a tuetang vaengah amih ham buh aka poep la a khueh.
Tenk dere også et bilde av en klok og pålitelig tjener som av herren sin har fått i oppgave å passe på at de andre tjenerne får mat når de skal ha det.
46 A boei loh ha pawk vaengah a saii te a hmuh tangloeng atah sal te khaw a yoethen.
Lykkelig er denne tjeneren dersom herren hans kommer hjem og får se at han gjør akkurat det han skal.
47 Nangmih taengah rhep ka thui, amah kah khuehtawn boeih soah anih te a om sak ni.
Jeg lover dere at en slik trofast tjener vil få ansvaret for alt herren hans eier.
48 Tedae sal thae long tah a thinko khuiah, 'Ka boeipa tah di coeng,’ a ti.
Men dersom det er en upålitelig tjener som sier til seg selv:’Herren min kommer ikke på en stund ennå,’ og så
49 Te dongah a sal puei rhoek te koe a boh. Aka rhui rhoek taengah a caak tih a ok van.
begynner han å mishandle de andre tjenerne, lever livets glade dager og drikker seg full sammen med andre.
50 A lamso pawh khohnin neh a ming pawt tue vaengah ni boeipa loh sal te a paan eh.
Da skal herren hans helt plutselig komme en dag han slett ikke venter det.
51 Te vaengah anih te a tloek vetih a paihmuen te hlangthai palat rhoek taengla a khueh pah ni. Te rhoek ah rhah neh no rhuengnah ni a om eh.
Herren hans skal drepe ham og gi ham samme skjebne som dem som bare later som om de er lydige mot Gud. Der skal de gråte av angst og fortvilelse.”
