Luka 21
1 A dan vaengah kuirhang rhoek kah a kutdoe tangkabu khuila a sang uh te a hmuh.
Og da han så op, fikk han se de rike legge sine gaver i tempelkisten.
2 Te vaengah khodaeng nuhmai pakhat loh mucih panit a sang te a hmuh bal.
Og han så en fattig enke legge to skjerver i den.
3 Te dongah, “Nangmih taengah rhep kan thui, hekah nuhmai khodaeng loh amih boeih lakah muep a sang coeng.
Da sa han: Sannelig sier jeg eder: Denne fattige enke har lagt mere enn alle.
4 Amih tah amamih kah acoih te kutdoe la boeih a sanguh. Anih long tah a vawtthoeknah khui lamkah a khosaknah ham a khueh te boeih a sang coeng,” a ti nah.
For alle disse la sine gaver av sin overflod; men hun la av sin fattigdom alt det hun hadde å leve av.
5 Bawkim te lungto khaw then tih nawnnah neh a thoeihcam coeng bet a ti uh.
Og da nogen sa om templet at det var prydet med fagre stener og tempelgaver, sa han:
6 “Hekah he na hmuh uh dae khohnin ha pawk ni. Te vaengah a phil pawt te lungto pakhat dongah lungto pakhat khaw hmaai mahpawh,” a ti nah.
Dette som I ser - de dager skal komme da det ikke skal levnes sten på sten som ikke skal brytes ned.
7 Amah te a dawt uh tih, “Saya, te koinih te te me vaengah lae a om eh? Miknoek loh a om tom vaengah balae aka om eh?” a ti nauh.
Da spurte de ham og sa: Mester! når skal da dette skje? og hvad skal tegnet være når dette skal skje?
8 Te dongah Jesuh loh. “Ng'rhaithi pawt ham hmatuh. Ka ming neh muep ha pawk uh vetih, 'Kai coeng ni, a tue loh yoei coeng, 'ti uh cakhaw amih hnukah cet uh boeh.
Og han sa: Se til at I ikke føres vill! for mange skal komme i mitt navn og si: Det er mig, og: Tiden er nær. Gå ikke efter dem!
9 Caem neh soekloeknah na yaak uh vaengah let uh boeh. Te te lamhma la a om ham ngawn a kuek. Tedae a bawtnah long tah pha koeloe mahpawh,” a ti nah.
Og når I får høre om krig og oprør, da la eder ikke skremme! for dette må først skje, men enden kommer ikke med det samme.
10 Te phoeiah amih te, “Namtu loh namtu, ram loh ram a thoh thil ni.
Da sa han til dem: Folk skal reise sig mot folk og rike mot rike,
11 Lingluei puei neh khokha loh hmuen tom ah tlung vetih duektahaw khaw pul ni. Mueirhih neh vaan lamkah miknoek long khaw mat ha thoeng ni.
og store jordskjelv skal det være og hunger og sott både her og der, og det skal skje forferdelige ting og store tegn fra himmelen.
12 Tedae te hlan ah te hlang boeih kah a kut te nangmih pum dongla a hlah uh vetih n'hnaemtaek uh ni. Tunim neh thongim la n'thak uh ni. Kai ming kongah manghai tom neh khoboei tom taengla ng'khuen uh ni.
Men før alt dette skjer, skal de legge hånd på eder og forfølge eder og overgi eder til synagoger og fengsler, og I skal føres frem for konger og landshøvdinger for mitt navns skyld;
13 Nangmih ham laipai la poeh bitni.
det skal falle ut til godt vidnesbyrd for eder.
14 Te dongah na thinko khuiah khueh uh lamtah huul uh ham khaw tawn boeh.
Legg eder derfor på hjerte at I ikke forut skal grunde på hvorledes I skal forsvare eder!
15 Kai loh olka neh cueihnah te nangmih kam paek bitni. Te te nangmih aka kingkalh rhoek boeih loh a kamkaih ham neh a oelh ham coeng thai mahpawh.
for jeg skal gi eder munn og visdom som alle eders motstandere ikke kan motstå eller motsi.
16 Nangmih te manu napa, manuca rhoek, huiko neh paya laikoi long khaw m'voeih uh vetih n'duek sak ni.
Men I skal forrådes endog av foreldre og brødre og frender og venner, og de skal volde nogen av eder døden,
17 Kai ming kongah hlang boeih kah a hmuhuet la na om uh ni.
og I skal hates av alle for mitt navns skyld.
18 Tedae na lu sokah sampin pataeng poci loengloeng mahpawh.
Og ikke et hår på eders hode skal gå tapt.
19 Namamih kah uehnah nen ni na hinglu te na kaelh uh eh.
Vær tålmodige, så skal I vinne eders sjeler!
20 Caem loh Jerusalem a vael uh te na hmuh uh vaengah, anih kah mitmoengnah loh yoei coeng tite ming uh.
Men når I ser Jerusalem bli kringsatt av krigshærer, da skal I vite at dets ødeleggelse er nær.
21 Te vaengah Judea kah rhoek loh tlang la rhaelrham uh saeh. A laklung kah rhoek long khaw coe uh saeh. Tekah kho kah rhoek khaw a kuila kun boel saeh.
Da må de som er i Judea, fly til fjells, og de som er inne i byen, må gå ut, og de som er ute på landet, ikke gå inn i den;
22 Te dongah a daek tangtae te boeih soep sak ham ni te rhoek kah kutthungnah khohnin tah a om.
for dette er gjengjeldelsens dager, forat alt det som skrevet er, skal bli opfylt.
23 Anunae bungvawn la aka om neh te khohnin kah cacun rhoek aih. Diklai hmankah a kueknah a len neh he pilnam taengah kosi la om bitni.
Men ve de fruktsommelige, og dem som gir die, i de dager! for stor nød skal være på jorden, og vrede over dette folk,
24 Te vaengah cunghang ha dongah cungku uh vetih namtom boeih taengah a sol uh ni. Namtom rhoek kah a tue a soep duela Jerusalem khaw namtom kah a til ham ni a om eh.
og de skal falle for sverds egg og føres fangne til alle folkeslag, og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger, inntil hedningenes tid er til ende.
25 Te vaengah tah miknoek boeih loh khomik, hla neh aisi dongah om uh ni. Tuipuei kah olhum neh tuiphu kah ngaihitnah dongah namtom rhoek kah ngaisaknah te diklai ah om ni.
Og det skal skje tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkene engstes i fortvilelse når hav og brenninger bruser,
26 Lunglai ah aka thoeng rhihnah neh lamsonah dongah hlang he sut hit uh ni. Vaan kah thaomnah long khaw hinghuen uh ni.
mens mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som kommer over jorderike; for himmelens krefter skal rokkes.
27 Te vaengah khomai dongah thaomnah neh thangpomnah a len neh aka pawk hlang capa te a hmuh uh ni.
Og da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med kraft og megen herlighet.
28 Nangmih kah tlannah tah a yoei coeng dongah, aka om ham te a moe vaengah pai uh lamtah na lu dangrhoek uh,” a ti nah.
Men når dette begynner å skje, da rett eder op og løft eders hoder! for eders forløsning stunder til.
29 Te phoeiah amih ham nuettahnah neh, “Thaibu neh thing boeih ke na hmuh uh.
Og han sa en lignelse til dem: Se på fikentreet og alle trær:
30 Tahae kah aka boe te aka hmuh rhoek long tah namah neh namah te, khohal vat a pha coeng tila na ming uh.
Så snart de springer ut og I ser det, da vet I av eder selv at nu er sommeren nær.
31 Te vanbangla nangmih long khaw he he ha thoeng tih, na hmuh uh vaengah Pathen kah ram tah pai tom coeng tila ming uh.
Således skal også I, når I ser dette skje, vite at Guds rike er nær.
32 Nangmih taengah rhep ka thui, boeih a thoeng hlan atah tahae kah cadil loh a khum mueh la om mahpawh.
Sannelig sier jeg eder: Denne slekt skal ingenlunde forgå før det skjer alt sammen.
33 Vaan neh diklai tah khum ni, tedae kai ol khum loengloeng mahpawh.
Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå.
34 Te dongah namamih te ngaithuen uh lukilnah, rhuihahnah, khosak rhamsak kah mawntangnah dongah na thinko loh n'nan ve. Tekah khohnin loh nangmih soah buengrhuet ha pai ve.
Men vokt eder at ikke eders hjerte nogen tid tynges av rus og svir og timelige bekymringer, så hin dag kommer uventet over eder som en snare!
35 Thaang bangla diklai maelhmai tom ah aka ngol rhoek boeih te a thoeng thil ni.
for den skal komme over alle dem som bor over den hele jord.
36 Tedae aka thangthui rhoek loh a tue cungkuem dongah hakuh. Te daengah ni om la aka cai boeih he poenghal ham neh, hlang capa hmaiah pai ham na noeng uh eh,” a ti nah.
Men våk hver tid og stund, og bed, så I kan være i stand til å undfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen!
37 Khothaih puet bawkim ah om tih a thuituen dae khoyin ah tah Olive a ti uh tlang soah cet tih rhaeh.
Om dagene lærte han i templet, men om nettene gikk han ut av byen og overnattet på det berg som kalles Oljeberget.
38 Te vaengah pilnam boeih loh anih ol yaak ham bawkim khuikah amah taengla ana yue uh coeng.
Og alt folket kom tidlig om morgenen til ham i templet for å høre ham.
