Johan 5
1 He phoeiah Judah rhoek kah khotue om tih Jesuh tah Jerusalem la cet.
Litt seinere gikk Jesus til Jerusalem for å delta i en av de jødiske høytidene.
2 Te vaengah Jerusalem kah tuthohka ah Bethesda tila Hebrew loh a khue tuibuem pakhat om tih impup panga om.
Inne i byen, nær Saueporten, var det en dam som på arameisk blir kalt Betesda, og den har fem bueganger.
3 Te rhoek ah te aka yuii, aka khaem rhoek, mikdael rhoek neh aka tlotat rhoek loh rhaengpuei la yalh uh.
Mange lamme og blinde og andre som var handikappet lå i disse buegangene [og ventet på at vannet skulle komme i bevegelse.
4 Saivai ah puencawn ha pawk atah tuibuem a hinghuen sak. Tuibuem a hinghuen vaengah aka cungpung lamhma tah hoeih.
En Herrens engel steg nemlig nå og da ned i dammen og rørte opp vannet. Den første som steg ned i dammen etter at vannet var blitt rørt opp, ble frisk, samme hvilken sykdom han enn led av.]
5 Te vaengah kum sawmthum kum rhet khuiah a tloh aka kaem hlang pakhat te tapkhoeh om.
En av dem som lå der, var en mann som hadde vært lam i 38 år.
6 Jesuh loh aka yalh sut te a hmuh vaengah kum muep di coeng tila a ming. Te dongah anih te, “Sading la om na ngaih a?” a ti nah.
Da Jesus så han og fikk vite at han hadde vært syk så lenge, spurte han mannen:”Vil du bli frisk?”
7 Aka tlo loh Jesuh te, “Boeipa, tui a hinghuen vaengah tuibuem khuila kai aka tulh ham te hlang ka khueh moenih, ka caeh pangthuem khaw a tloe loh kai hmaiah cungpung coeng,” a ti nah.
”Herre, det er nok umulig”, sa mannen.”Jeg har ingen som kan hjelper meg ned i dammen når vannet kommer i bevegelse. Mens jeg ennå er på vei, rekker noen andre ut i vannet før meg.”
8 Jesuh loh anih te, “Thoo, na phakdoeng te kawt lamtah cet laeh,” a ti nah.
Da sa Jesus til ham:”Reis deg opp, ta liggematten din og gå!”
9 Tekah hlang tah sading la pahoi a om dongah a phakdoeng te a koh tih pongpa. Tekah khohnin tah Sabbath la om.
Straks ble mannen frisk, og han rullet sammen liggematten og gikk av sted. Dette skjedde på hviledagen.
10 Te dongah aka hoeih tangtae te Judah rhoek loh, “Sabbath a om vaengah nang tah na phakdoeng te n'koh sak moenih,” a ti nauh.
Derfor protesterte de religiøse lederne. De sa til mannen som var blitt helbredet:”Du får ikke lov til å arbeide på hviledagen. Det er forbudt å bære liggematten din!”
11 Te long khaw amih te a doo tih, “Kai sading la aka om sak loh kai taengah, ‘Namah kah phakdoeng te kawt lamtah cet laeh,’ a ti,” a ti nah.
Mannen svarte:”Han som gjorde meg frisk sa til meg at jeg skulle ta liggematten og gå.”
12 Amah te, “Nang taengah, 'Kawt lamtah cet, ' aka ti te u hlang nim?” a ti nauh.
Da spurte de:”Hvem sa til deg at du skulle bære liggematten?”
13 Tedae aka hoeih loh Jesuh te unim ti khaw a ming moenih. Tekah hmuen ah hlangping a om vaengah ni Jesuh tah pawlh a bit uh coeng.
Men han visste det ikke, for Jesus hadde forsvunnet fra stedet etter som det samlet seg mye folk.
14 Te phoeiah Jesuh loh anih te bawkim khuiah a hmuh tih, “Sading la na om coeng he. Tholh voel boeh saw. Khat khat loh nang taengah a thae la ha pai mahpawt nim,” a ti nah.
Senere møtte Jesus mannen i templet og sa til ham:”Nå er du frisk. Ikke synd mer, for at det ikke skal hende deg noe verre.”
15 Tekah hlang te cet tih amah sading la aka om sak te Jesuh ni tila Judah rhoek taengah puen.
Mannen gikk til de religiøse lederne og fortalte at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.
16 Hekah he Sabbath ah a saii dongah Judah rhoek loh Jesuh te a hnaemtaek uh.
Fra og med nå begynte de religiøse lederne å forfølge Jesus. De mente han hadde arbeidet på hviledagen ved å helbrede en syk mann.
17 Tedae Jesuh loh amih te, “A pa loh tahae duela a saii dongah kai khaw ka saii,” a ti nah.
Jesus sa:”Min Far i himmelen er uavbrutt i arbeid og derfor arbeider også jeg.”
18 Te vaengah Sabbath te a phae bueng kolla Pathen khaw a pa a ti tih Pathen te amah neh vanat la a khueh bal dongah Judah rhoek loh amah te ngawn ham taoe a mae uh.
Da ble de religiøse lederne enda mer ivrige etter å drepe ham. Ikke bare gjorde han ugyldig Guds befaling om å hvile på den sjuende dagen, men i tillegg snakket han om Gud som sin far. Gjennom dette hadde han jo gjort seg lik med Gud.
19 Te dongah Jesuh loh amih te a doo tih, “Nangmih taengah rhep rhep ka thui, pa loh a saii te a hmuh pawt atah capa loh amah lamkah a saii ham a coeng loeng loeng moenih. Te loh a saii te tah capa long khaw a saii van he.
Jesus sa:”Jeg forsikrer dere at Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv. Han gjør bare det som han ser sin Far i himmelen gjøre. Det Far i himmelen gjør, det gjør også Sønnen.
20 Pa loh capa te a lungnah dongah amah loh a saii te a taengah boeih a tueng. Te lakah bibi tanglue te a taengah a tueng bal ni. Te daengah ni na ngai a hmang uh eh.
Far i himmelen elsker Sønnen og viser ham alt det han gjør. Han skal la Sønnen gjøre enda større mirakler, så store at alle blir forbløffet.
21 Pa loh aka duek rhoek te a thoh tih a hing sak bangla capa long khaw a ngaih te tah a hing sak van.
Sønnen skal gi evig liv til hvem han vil, på samme måten som Far i himmelen vekker opp døde og gir dem liv.
22 Pa loh pakhat khaw lai a tloek thil moenih. Tedae laitloeknah he capa taengah boeih a paek coeng.
Far i himmelen har overlatt retten til å dømme til Sønnen.
23 Te daengah ni pa a hinyah bangla capa te boeih a hinyah eh. Capa te aka hinyah pawt long tah anih aka tueih pa te hinyah pawh.
Alle skal ære Sønnen på samme måten som de ærer Far i himmelen. Men om dere nekter å ære Sønnen, da ærer dere heller ikke Far i himmelen som har sendt ham.
24 Nangmih taengah rhep rhep kan thui, kai ol a yaak tih ka tueih hlang te aka tangnah loh dungyan hingnah a khueh. Te dongah laitloeknah khuila kun pawh, dueknah lamloh hingnah khuila thoeih coeng. (aiōnios g166)
Jeg forsikrer dere at den som hører budskapet mitt og tror på ham som har sendt meg, han har evig liv. Han kommer ikke til å bli dømt for syndene sine, men har allerede gått over fra døden til det evige livet. (aiōnios g166)
25 Nangmih taengah rhep rhep kan thui, a tue ha pawk tih om coeng. Aka duek rhoek khaw Pathen capa kah ol te a hnatun tih aka ya rhoek tah hing uh ni.
Ja, jeg forsikrer dere at det kommer en dag, ja den er faktisk allerede her og nå, da de døde skal høre Guds sønns stemme. De som hører den, skal få liv.
26 Pa loh a khuiah hingnah a khueh bangla capa long te khaw a khuiah hingnah khueh ham a paek van.
Far i himmelen har liv i seg selv, og han har også gitt Sønnen liv i seg selv.
27 Hlang capa la a om dongah laitloeknah saii ham saithainah khaw amah taengah a paek.
Han har gitt meg rett til å dømme alle mennesker, etter som jeg er Menneskesønnen.
28 A tue ha pawk coeng dongah phuel khuikah rhoek boeih loh a ol te a khuiah a yaak uh vetih ha moe uh ni.
Bli ikke forskrekket. Det kommer en dag da alle som ligger i sine graver, skal høre min stemme.
29 He he ngaihmang sak uh boeh. A then aka saii rhoek tah hingnah dongkah thohkoepnah la, tedae a thae la kho aka boe rhoek tah laitloeknah kah thohkoepnah dongla pawk.
De skal stå opp fra de døde. De som har gjort det gode, skal få evig liv, og de som har gjort det onde, skal bli dømt.
30 Kai tah kamah lamkah loh bakhaw saii ham ka coeng moenih. Ka yaak bangla lai ka tloek dongah kai kah laitloeknah khaw a dueng la om. Kamah kongaih te ka toem pawt tih kai aka tueih kung kah kongaih te ka toem.
Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv. Jeg dømmer ikke før jeg har lyttet til min Far i himmelen. Dommen min er rettferdig, etter som jeg ikke dømmer etter min egen vilje, men etter hans vilje som har sendt meg.”
31 Kai loh kamah kawng ka phong koinih kai kah olphong te oltak om pawh.
Jesus fortsatte:”Om jeg sier hvem jeg er, uten at noen bekrefter det jeg sier, da beviser det ingenting.
32 Kai kawng aka phong te hlang tloe om. Te dongah kai kawng a phong te aka thuem olphong ni tila ka ming.
Det finnes en som kan vitne om hvem jeg er, og det er døperen Johannes, og jeg kan forsikre at det han sier om meg, er sant.
33 Nangmih loh Johan taengla na tueih uh vaengah oltak te a phong.
Dere sendte selv folk til ham for å høre da han fortalte sannheten om meg.
34 Kai loh hlang taengkah olphong te ka doe moenih. Tedae nangmih khang ham he rhoek he ka thui.
Jeg har ikke noe behov for å høre det menneskene mener om meg, men jeg forteller dette for at dere skal tro på meg og bli frelst.
35 Anih te tok tangtae hmaiim la om tih a vang hatah nangmih loh anih kah vangnah khuiah kohoe kolkalh ham na ngaih uh.
Johannes var et skinnende lys som lyste klart en tid, og dere kunne glede dere i hans lys.
36 Tedae kai loh Johan lakah olphong tanglue ka khueh. Tekah bitat te coeng hamla pa loh kai taengah m'paek coeng. Tekah bibi ka saii dongah kai aka tueih a pa loh kai kawng te a phong.
Ja, Johannes fortalte hvem jeg er. Men det finnes et enda sterkere bevis på hvem jeg er. Det er undervisningen min og mine mirakler. De inngår i det oppdraget som min Far i himmelen ga meg å fullføre. De beviser at han har sendt meg.
37 Kai aka tueih a pa loh kai kawng te a phong. A ol te na ya uh noek pawt tih a mueimae khaw na hmu uh noek pawh.
Ja, min Far i himmelen har selv fortalt hvem jeg er, men dere har ikke hørt stemmen hans eller sett ansiktet hans.
38 A ol te na khuiah na khueh uh pawt tih a naeh pawt dongah amah loh a tueih te khaw na tangnah uh pawh.
Dere har ikke tatt imot budskapet hans, for dere tror ikke på meg, han som min Far i himmelen har sendt.
39 A khuiah dungyan hingnah om ni tila na poek uh dongah cacim te na kheuh. Tedae te dongkah aka om rhoek loh kai kawng ni a phong uh. (aiōnios g166)
Dere studerer i Skriften, etter som dere tror at den gir dere evig liv. Men til tross for at det nettopp er i Skriften Gud forteller hvem jeg er, (aiōnios g166)
40 Te phoeiah hingnah dang ham kai taengla na lo ngaih uh moenih.
så nekter dere å komme til meg for å få evig liv.
41 Hlang lamkah thangpomnah te ka doe moenih.
Jeg strever ikke etter å bli æret av dere, for jeg vet at dere ikke elsker Gud.
42 Tedae nangmih loh namamih khuiah Pathen kah lungnah na khueh uh pawt te ka ming.
43 A pa kah ming neh kai ka pawk dae kai nan doe uh moenih. Hlang tloe te amah ming neh amah ngaih la ha pawk koinih anih te na doe uh suidae.
Jeg har blitt sendt hit av min Far i himmelen, og dere nekter å ta imot meg. Men om noen opptrer på egen hånd, da tar dere imot ham.
44 Nangmih loh metlam na tangnah uh thai eh. Khat khat lamkah thangpomnah te na doe uh vaengah Pathen bueng lamkah thangpomnah te na toem uh moenih.
Det eneste dere er interessert i, er å bli æret av hverandre. Dere bryr dere ikke om dere blir godkjent av ham som er den eneste sanne. Gud. Synes dere det er noe rart at dere ikke kan tro!
45 Pa taengah nangmih te kai loh m'paelnaeh ni tila poek uh boeh. Nangmih aka paelnaeh la Moses om, anih la na ngaiuep uh dae.
Det er ikke jeg som en dag skal anklage dere for min Far i himmelen. Nei, det skal Moses gjøre! Dere tror at dere skal bli reddet ved å følge Moseloven.
46 Moses te na tangnah uh koinih kai nan tangnah uh ni. Anih long khaw kai kawng ni a daek.
Dersom dere virkelig trodde på det Moses har skrevet, da ville dere også tro på meg, for det er meg han har skrevet om.
47 Tedae anih kah cabu te na tangnah uh pawt atah metlamlae kai olka he na tangnah uh eh?” a ti nah.
Etter som dere ikke tror på det han har skrevet, tror dere heller ikke på det jeg sier.”
