< Joba 26 >
2 “Metlam thadueng mueh te na bom tih sarhi aka tak mueh bantha te na khang?
Kvar helst hev du den veike hjelpt? Når studde du den trøytte arm?
3 Metlam lae cueihnah aka tal te na uen tih a cungkuem ah lungming cueihnah na ming sak.
Kvar gav du uklok mann ei råd? Kor ovleg visdom hev du synt?
4 U taengah nim ol na thui tih nang lamloh u kah hiil nim aka thoeng?
Kven hev du bore melding til? Kva ånd hev tala gjenom deg?
5 Sairhai tah tui hmui ah kilkul uh tih kho a sak.
Skuggarne i angest skjelva, vatsdjup og dei som deri bur.
6 A taengah saelkhui khaw pumtling om tih Abaddon khaw himbai om pawh. (Sheol )
Helheimen open ligg for honom, avgrunnen utan noko dekkje. (Sheol )
7 Tlangpuei ah hinghong la a yaal tih bang aka om pawt soah khaw diklai a dingkoei sak.
Nordheimen han i audni spana, og hengde jordi yver inkje.
8 A khomai khuiah tui a cun tih cingmai te a hmui ah a ueth pawh.
Han vatnet inn i skyer bind; og skyi brest ei under det.
9 A cingmai te a soah a yaal tih ngolkhoel hmai a dah.
Kongsstolen sin han gøymer burt og breider skyer yver honom.
10 Vangnah neh a hmuep laklo kah a khuetnah hamla tui hman ah a rhi a rhuen pah.
Kring vatni han ei grensa set, der som ljos og myrker byta skal.
11 Vaan kah tung khaw hlinghloek uh tih a tluungnah dongah a ngaihmang uh.
Stolparne under himmelen skjelv, og rædde vert dei for hans trugsmål.
12 A thadueng loh tuipuei te a phih tih a lungcuei neh Rahab a phop.
Han rører havet upp med velde, og med sit vit han krasar ubeist.
13 A mueihla loh vaan kah khocil a thoeng sak tih a kut loh yingyet rhul khaw a toeh.
Og himmelen klårnar ved hans ande; hans hand den snøgge ormen drap.
14 He tah a longpuei dongkah longpuei hmoi ni he. A thayung thamal kah khohum khuiah amah kah ol duem te metlam n'yaak? A thayung thamal te u long a yakming pai eh?” a ti.
Sjå her utkanten av hans veg; det berre kviskring er me høyrer. Kven skynar, når hans allmagt torar?