Joba 21
1 Te phoeiah Job loh a doo tih tih,
Då svara Job og sagde:
2 Ka ol hnatun, hnatun lamtah te te nangmih kah hloephloeinah om saeh.
«Å høyr då, høyr på mine ord! Gjev i minsto det til trøyst!
3 Ka thui vaengah kai ol he ueh mai lamtah ka thui hnukah nan tamdaeng akhaw.
Lat meg få lov å tala ut, so kann du spotta etterpå.
4 Kai khaw ka kohuetnah he hlang hut a? Balae tih ka mueihla loh a ngen pawt mai eh?
Klagar eg vel på menneskje? Og hev eg ikkje grunn til harm?
5 Kai taengla a mael vaengah hal tih a kut neh a ka te a puei.
Vend dykk til meg, og ottast so; legg handi so på dykkar munn.
6 Ka poek bal vaengah ka let tih ka pumsa he tuennah loh a tuuk.
Eg støkk, når eg det kjem i hug; ei bivring gjenom kroppen gjeng.
7 Halang rhoek tah haimo la a hing uh akhaw balae tih tatthai la a len uh.
Kvifor fær dei gudlause liva, auka i magt som åri gjeng?
8 A mikhmuh kah a tiingan rhoek neh a mikhmuh kah a cadil cahma khaw amih taengah a cikngae sak.
Dei ser si ætt stå fast ikring deim, dei hev sitt avkjøme for augo.
9 Amih im khaw birhihnah lamloh ngaimongnah la om tih Pathen kah conghol loh amih soah cuk thil pawh.
I fred stend husi deira trygge, Guds svipa råkar ikkje deim;
10 A vaito a pil vaengah a vaito a pom khaw tuei pawt tih thangyah tlaih pawh.
med heppa parast deira fe, og kyrne kastar aldri kalv.
11 A casenca rhoek te boiva bangla a hlah uh tih a camoe rhoek loh soipet uh.
Dei slepper borni ut som lamb, og gutarne i leiken hoppar;
12 Kamrhing neh rhotoeng te a phueih uh tih phavi ol neh a kohoe uh.
Dei syng til trumma og til cither og frygdar seg ved fløyteljod.
13 Amamih vaengkah tue then khuiah muei uh tih hmawn uh. Mikhaptok ah saelkhui la ael uh. (Sheol h7585)
I lukka liver dei si tid og fer so brått til helheim ned. (Sheol h7585)
14 Tedae Pathen taengah, “Kaimih taeng lamloh nong laeh. Na longpuei ming ham ka ngaih uh moenih.
Til Gud dei segjer: «Haldt deg burte!» Me vil’kje kjenna dine vegar!
15 Anih taengah thothueng ham khaw unim tlungthang? A taengah n'cuuk uh ham khaw balae a hoeikhang eh?” a ti uh.
Kvi skal me tena den Allsterke? Kva gagnar det å be til honom?»
16 Amih kah thennah khaw amamih kut ah om pawt lah ko ke. Halang rhoek kah cilsuep te kai lamloh lakhla saeh.
«Dei hev’kje lukka si i handi» - Langt burt frå meg med gudlaus råd!
17 Halang rhoek kah hmaithoi tah metlam khaw thi tih amamih kah rhainah amamih soah a thoeng pah. A thintoek neh a rhilong a suem pah.
Når sloknar lampa for gudlause? Når kjem ulukka yver deim? Gjev han deim straff i vreidesmod?
18 Khohli hmai ah cangkong bangla om uh tih cangkik bangla cangpalam loh a khuen.
Fer dei vel burt som strå for vind, lik agner som i stormen fyk?
19 Pathen loh a ca rhoek ham a khoem coeng. A boethae te amah taengah thuung saeh lamtah ming saeh.
«Gud gøymer straffi til hans born.» Nei, sjølv skal mannen straffi kjenna!
20 A sitlohthamlam te a mik, a mik ah tueng saeh lamtah tlungthang kah kosi te mam sak saeh.
Lat han få sjå sitt eige fall og drikka harm frå den Allsterke!
21 A hnukah a imkhui ham a kongaih te balae? A hla kah a tarhing khaw bawt coeng.
Kva bryr han seg vel um sitt hus, når månadstalet hans er fullt?
22 Pathen te mingnah a tukkil a? Amah he pomsang tih lai a tloek.
Vil nokon hjelpa Gud til kunnskap, han som er domar for dei høgste?
23 A cungkuem dongah bidipbisok tih thayoeituipan la amah kah thincaknah rhuhrhong neh aka duek he,
Den eine døyr på velmagts høgd, fullkomleg trygg og fredeleg;
24 A rhangsuk khaw suktui buem tih a rhuh hliing khaw sulpuem.
hans fat er fulle utav mjølk, og i hans bein er mergen frisk;
25 Hinglu khahing la duek tih hnothen aka ca pawt he khaw,
den andre døyr so beisk i hug, hev ingenting av lukka smaka.
26 laipi khuiah rhenten yalh tih a rhit loh a soah a yol.
Dei båe vert i moldi lagde, og deira klednad makkar er.
27 Nangmih kah kopoek ka ming phoeiah tangkhuepnah neh kai soah nan hul ni te.
Sjå kor eg kjennar dykkar tankar, og dykkar meinkrokar mot meg.
28 “Hlangcong im te menim? Halang tolhmuen kah dap te menim?” na ti uh.
De spør: «Kvar er vel stormannshuset? Kvar er det tjeld der gudlause bur?»
29 Longpuei aka poeng rhoek te na dawt uh pawt tih amih kah miknoek khaw na hmat uh pawt nim?
Hev de’kje høyrt av ferdafolk - de trur vel det som dei fortel -:
30 Rhainah khohnin lamloh boethae te a tuem tih thinpom khohnin lamloh a khuen te ta.
«Den vonde frå ulukka slepp; han berga vert på vreidedagen.
31 A khoboe te a mikhmuh ah aka phoe pah te unim? A saii bangla a taengah aka thuung te unim?
Kven lastar honom for hans ferd? Og straffar honom for hans gjerd?
32 Anih khaw phuel la a khuen vaengah laivuei ni a hak thil.
Han vert til gravi båren burt, og ved hans gravhaug held dei vakt.
33 Anih ham soklong kah dikmuh khaw tui. Anih hnuk te hlang boeih loh a thoelh tih anih hmai kah hlangmi tae lek pawh.
Søtt søv han under torv i dal, og i hans far all verdi fer, som tallause gjekk fyre honom.
34 Te dongah balae tih a honghi la kai he nan hloep uh? Nangmih kah taikhaih khaw boekoeknah la cul coeng,” a ti.
Det trøystar meg med tome ord; av dykkar svar er sviket att.»
