Joba 21
1 Te phoeiah Job loh a doo tih tih,
Da tok Job til orde og sa:
2 Ka ol hnatun, hnatun lamtah te te nangmih kah hloephloeinah om saeh.
Hør aktsomt på mitt ord og la dette være den trøst I yder mig!
3 Ka thui vaengah kai ol he ueh mai lamtah ka thui hnukah nan tamdaeng akhaw.
Tål mig, så jeg kan få tale, og når jeg har talt, kan du spotte.
4 Kai khaw ka kohuetnah he hlang hut a? Balae tih ka mueihla loh a ngen pawt mai eh?
Mon min klage gjelder et menneske? Eller hvorfor skulde min ånd ikke bli utålmodig?
5 Kai taengla a mael vaengah hal tih a kut neh a ka te a puei.
Vend eder til mig og bli forferdet og legg hånd på munn!
6 Ka poek bal vaengah ka let tih ka pumsa he tuennah loh a tuuk.
Kommer jeg det i hu, så forferdes jeg, og mitt kjød gripes av skjelving.
7 Halang rhoek tah haimo la a hing uh akhaw balae tih tatthai la a len uh.
Hvorfor blir de ugudelige i live, blir gamle og tiltar endog i velmakt?
8 A mikhmuh kah a tiingan rhoek neh a mikhmuh kah a cadil cahma khaw amih taengah a cikngae sak.
De ser sine barn trives omkring sig, og sine efterkommere har de for sine øine.
9 Amih im khaw birhihnah lamloh ngaimongnah la om tih Pathen kah conghol loh amih soah cuk thil pawh.
Deres hus er sikre mot redsler, og Guds ris kommer ikke over dem.
10 A vaito a pil vaengah a vaito a pom khaw tuei pawt tih thangyah tlaih pawh.
Hans okse parrer sig og spiller ikke, hans ku kalver og kaster ikke i utide.
11 A casenca rhoek te boiva bangla a hlah uh tih a camoe rhoek loh soipet uh.
De slipper sine barn ut som småfeet, og deres smågutter hopper omkring.
12 Kamrhing neh rhotoeng te a phueih uh tih phavi ol neh a kohoe uh.
De synger til tromme og citar, og de gleder sig ved fløitens lyd.
13 Amamih vaengkah tue then khuiah muei uh tih hmawn uh. Mikhaptok ah saelkhui la ael uh. (Sheol h7585)
De lever sine dager i lykke, og i et øieblikk farer de ned til dødsriket. (Sheol h7585)
14 Tedae Pathen taengah, “Kaimih taeng lamloh nong laeh. Na longpuei ming ham ka ngaih uh moenih.
Og dog sa de til Gud: Vik fra oss! Vi har ikke lyst til å kjenne dine veier.
15 Anih taengah thothueng ham khaw unim tlungthang? A taengah n'cuuk uh ham khaw balae a hoeikhang eh?” a ti uh.
Hvad er den Allmektige, at vi skulde tjene ham, og hvad gagn skulde vi ha av å vende oss til ham med bønn?
16 Amih kah thennah khaw amamih kut ah om pawt lah ko ke. Halang rhoek kah cilsuep te kai lamloh lakhla saeh.
Ja, men deres lykke står ikke i deres egen hånd. - De ugudeliges tanker er langt fra mine tanker.
17 Halang rhoek kah hmaithoi tah metlam khaw thi tih amamih kah rhainah amamih soah a thoeng pah. A thintoek neh a rhilong a suem pah.
Hvor ofte utslukkes vel de ugudeliges lampe, og hvor ofte hender det at ulykke kommer over dem? Hvor ofte tildeler han dem vel smerter i sin vrede?
18 Khohli hmai ah cangkong bangla om uh tih cangkik bangla cangpalam loh a khuen.
Hvor ofte blir de vel som strå for vinden, som agner stormen fører bort?
19 Pathen loh a ca rhoek ham a khoem coeng. A boethae te amah taengah thuung saeh lamtah ming saeh.
Men Gud gjemmer hans straff til hans barn. - Ja, men han burde straffe ham selv, så han fikk kjenne det.
20 A sitlohthamlam te a mik, a mik ah tueng saeh lamtah tlungthang kah kosi te mam sak saeh.
Med egne øine burde han få se sin undergang, og av den Allmektiges vrede burde han få drikke selv.
21 A hnukah a imkhui ham a kongaih te balae? A hla kah a tarhing khaw bawt coeng.
For hvad bryr han sig om sitt hus efter sin død, når hans måneders tall er ute?
22 Pathen te mingnah a tukkil a? Amah he pomsang tih lai a tloek.
Vil nogen lære Gud visdom, han som dømmer de høieste?
23 A cungkuem dongah bidipbisok tih thayoeituipan la amah kah thincaknah rhuhrhong neh aka duek he,
Den ene dør midt i sin velmakt, helt trygg og rolig;
24 A rhangsuk khaw suktui buem tih a rhuh hliing khaw sulpuem.
hans kar var fulle av melk, og margen i hans ben var saftfull.
25 Hinglu khahing la duek tih hnothen aka ca pawt he khaw,
Den andre dør med sorg i hjertet og har aldri nytt nogen lykke.
26 laipi khuiah rhenten yalh tih a rhit loh a soah a yol.
Begge ligger de i støvet, og makk dekker dem.
27 Nangmih kah kopoek ka ming phoeiah tangkhuepnah neh kai soah nan hul ni te.
Se, jeg kjenner eders tanker og de onde råd hvormed I gjør urett mot mig;
28 “Hlangcong im te menim? Halang tolhmuen kah dap te menim?” na ti uh.
for I sier: Hvor er tyrannens hus, og hvor er det telt de ugudelige bor i?
29 Longpuei aka poeng rhoek te na dawt uh pawt tih amih kah miknoek khaw na hmat uh pawt nim?
Har I aldri spurt dem som har faret vidt omkring? Og I vil vel ikke forkaste deres vidnesbyrd,
30 Rhainah khohnin lamloh boethae te a tuem tih thinpom khohnin lamloh a khuen te ta.
at den onde spares på ulykkens dag, på vredens dag føres han unda.
31 A khoboe te a mikhmuh ah aka phoe pah te unim? A saii bangla a taengah aka thuung te unim?
Hvem foreholder ham hans ferd like i hans ansikt? og når han gjør noget, hvem gjengjelder ham det?
32 Anih khaw phuel la a khuen vaengah laivuei ni a hak thil.
Til graven bæres han med ære, og over gravhaugen holder de vakt.
33 Anih ham soklong kah dikmuh khaw tui. Anih hnuk te hlang boeih loh a thoelh tih anih hmai kah hlangmi tae lek pawh.
Søt er hans hvile i dalens muld, og alle mennesker vandrer i hans spor, og det er ikke tall på dem som har gått foran ham.
34 Te dongah balae tih a honghi la kai he nan hloep uh? Nangmih kah taikhaih khaw boekoeknah la cul coeng,” a ti.
Hvor kan I da trøste mig med så tom en trøst? Av eders svar blir det bare troløshet tilbake.
