< Joba 17 >

1 Ka mueihla he pat tih ka khohnin loh khum coeng, kai hamla coeng tih phuel om coeng.
Min ånd er brutt, mine dager utslukket; bare graver har jeg for mig.
2 Ka taengah a omsasaipat pai moenih a? Te dongah amih koek ham khaw ka mik ah rhaeh pai saeh.
Sannelig, spott omgir mig på alle kanter, og mitt øie må dvele ved deres trettekjære ferd.
3 Kai kah rhikhang he namah hamla khueh laeh. Anih te ulong ka kut dongla a khoom eh?
Så sett nu et pant, gå i borgen for mig hos dig selv! Hvem skulde ellers gi mig håndslag?
4 Amih kah lungbuei te lungmingnah lamloh na khoem pah coeng. Te dongah na pomsang sak mahpawh.
Du har jo lukket deres hjerte for innsikt; derfor vil du ikke la dem vinne.
5 Khoyo la a hui a phoe vaengah a ca rhoek mik tah hma coeng.
Den som forråder venner, så de blir til bytte, hans barns øine skal tæres bort.
6 Kai he pilnam kah a thuidoek la n'khueh tih maelhmai dongkah timthoeihnah la ka om.
Jeg er satt til et ordsprog for folk; jeg er en mann som blir spyttet i ansiktet.
7 Ka mik he konoinah neh hmang coeng tih ka pumrho he khokhawn bangla boeih om.
Mitt øie er sløvt av gremmelse, og alle mine lemmer er som en skygge.
8 Te dongah aka thuem khaw a pong sak tih lailak taengah ommongsitoe a haenghang sak.
Rettskafne forferdes over dette, og den skyldfrie harmes over den gudløse;
9 Tedae aka dueng loh amah longpuei te a tuuk vetih a kut cim khaw a thaa sai ni.
men den rettferdige holder fast ved sin vei, og den som har rene hender, får enn mere kraft.
10 Amih te boeih na mael sak uh coeng. Na pawk uh to cakhaw nangmih ah hlangcueih ka hmu mahpawh.
Men I - kom bare igjen alle sammen! Jeg finner dog ikke nogen vismann blandt eder.
11 Ka khohnin loh thok coeng. Ka thinko kah kohnek la ka poeknah mawth coeng.
Mine dager er faret forbi, mine planer sønderrevet - mitt hjertes eiendom!
12 Khoyin te khothaih la a khueh tih, a hmuep tom te vangnah neh a yoei sak.
Natt gjør de til dag, lyset, sier de, er nærmere enn det mørke som ligger like for mig.
13 Saelkhui te ka im bangla ka lamtawn tih, hmaisuep ah ka rhaenghmuen ka saelh. (Sheol h7585)
Når jeg håper på dødsriket som mitt hus, reder i mørket mitt leie, (Sheol h7585)
14 Vaam taengah, “A pa nang,” ka ti nah tih a rhit taengah, “A nu neh ka ngannu,” ka ti nah coeng.
roper til graven: Du er min far, til makken: Du er min mor og min søster,
15 Te dongah menim ka ngaiuepnah tih ka ngaiuepnah he unim aka mae?
hvor er da mitt håp? Mitt håp - hvem øiner det?
16 Saelkhui thohka te suntla vetih laipi khuila rhenten n'ael aya?,” a ti. (Sheol h7585)
Til dødsrikets bommer farer de ned, på samme tid som jeg går til hvile i støvet. (Sheol h7585)

< Joba 17 >