< Isaiah 7 >

1 Judah manghai Uzziah koca Jotham capa Ahaz tue a pha vaengah Aram manghai Rezin neh Israel manghai Remaliah capa Pekah loh Jerusalem te caemtloek ham a caeh thil rhoi. Tedae a vathoh thil te coeng thai pawh.
I de dager da Akas, Jotams sønn og Ussias' sønnesønn, var konge i Juda, drog Syrias konge Resin og Pekah, Remaljas sønn, Israels konge, op mot Jerusalem for å stride imot det; men han kunde ikke komme til å stride imot det.
2 Aram taengla Ephraim khoem uh a ti te David imkhui la a puen pah. Te dongah a thinko neh a pilnam thinko tah khohli loh duup thing a hlinghloek bangla a hlinghloek pah.
Og det blev meldt til Davids hus: Syrerne har slått sig ned i Efra'im. Da skalv hans hjerte og hans folks hjerte, likesom trærne i en skog skjelver for vinden.
3 Te vaengah BOEIPA loh Isaiah taengah, “Ahaz doe hamla namah cet laeh, na capa Shearjashub khaw hni suk lo long kah a so tuibuem tuilong bawt ah om lah ko,
Men Herren sa til Esaias: Gå avsted, du og din sønn Sjear Jasjub, og møt Akas ved enden av vannledningen fra den øvre dam, ved allfarveien til Vaskervollen!
4 anih te, “Ngaithuen lamtah duem om. Rhih boeh, na thinko khaw phoena boel saeh. Rezin, Aram neh Remaliah koca kah thintoek thinling kongah hmaipok a ngawn la bok khuu coeng.
Og du skal si til ham: Ta dig i vare og vær rolig, frykt ikke og tap ikke motet for disse to stumper av rykende brander, for Resins og Syrias og Remaljas sønns brennende vrede!
5 Aram loh Ephraim neh Remaliah koca kah boethae neh nang ng'uen tih,
Fordi Syria, Efra'im og Remaljas sønn har lagt op onde råd mot dig og sagt:
6 Judah la cet uh sih lamtah poelyoe uh sih. Te te mamih ham tael uh thae sih lamtah a khui kah manghai ham te Tabeel koca te manghai sak uh sih,” a ti.
Vi vil dra op imot Juda og forferde det og bryte inn og ta det i eie, og vi vil sette Tabe'els sønn til konge over det -
7 Ka Boeipa Yahovah loh, “Te te thoo hae pawt vetih cak hae mahpawh.
derfor sier Herren, Israels Gud, således: Det skal ikke lykkes og ikke skje!
8 Aram kah a lu Damasku, Damasku kah a lu te Rezin. Pilnam khui lamloh Ephraim tah kum sawmrhuk kum nga khuiah a rhihyawp sak ni.
For Syrias hode er Damaskus, og Damaskus' hode er Resin, og om fem og seksti år skal Efra'im bli knust, så det ikke mere er et folk.
9 Ephraim kah a lu Samaria, Samaria kah a lu Remaliah capa, na tangnah pawt atah koep na tangnah voel mahpawh tinah,” a ti.
Og Efra'ims hode er Samaria, og Samarias hode er Remaljas sønn; vil I ikke tro, skal I ikke holde stand.
10 BOEIPA loh Ahaz a voek te koep a rhaep tih,
Og Herren blev ved å tale til Akas og sa:
11 BOEIPA na Pathen taeng lamkah miknoek te saelkhui bangla dung tih a so la sang cakhaw namah ham bih lah,” a ti. (Sheol h7585)
Krev et tegn av Herren din Gud! Krev det i det dype eller i det høie der oppe! (Sheol h7585)
12 Tedae Ahaz loh, “Ka bih mahpawh, BOEIPA te ka noemcai mai mahpawh,” a ti.
Men Akas svarte: Jeg vil ikke kreve noget og ikke friste Herren.
13 Te vaengah, “David imkhui loh hnatun laeh, hlang na ngae te na yakvawt tih a?, ka Pathen te khaw na ngae uh eh.
Da sa han: Hør da, I av Davids hus! Er det eder for lite å trette mennesker siden I også tretter min Gud?
14 Te dongah Boeipa amah long ni nangmih taengah miknoek m'paek eh?, hula ke vawn vetih ca a sak ni. Te vaengah a ming te Immanu-El a sui ni.
Derfor skal Herren selv gi eder et tegn: Se, en jomfru blir fruktsommelig og føder en sønn, og hun gir ham navnet Immanuel.
15 Boethae te hnawt ham neh a then te tuek ham a ming duela suknaeng neh khoitui ni a caak eh.
Fløte og honning skal han ete ved den tid han skjønner å forkaste det onde og velge det gode;
16 Tedae camoe loh a thae te hnawt ham neh a then te tuek ham a ming hlanah a manghai rhoi kongah a mueipuel vetih na khohmuen te a hnoo ni.
for før gutten skjønner å forkaste det onde og velge det gode, skal det land hvis to konger du gruer for, ligge øde.
17 Ephraim te Judah taeng lamloh Assyria manghai taengla a nong hnin vaeng lamkah aka om noek pawt khaw, tekah khohnin ah tah BOEIPA loh namah taengah, na pilnam taengah, na pa imkhui ah a om sak ni.
Herren skal la dager komme over dig og over ditt folk og over din fars hus, dager som det ikke har vært make til like fra den dag Efra'im skilte sig fra Juda - Assurs konge.
18 Te khohnin a pha vaengah BOEIPA loh Egypt sokko hmoi kah pilyang ham khaw, Assyria khohmuen kah khoi ham te khaw kut a ving pah ni.
På den tid skal Herren pipe til fluen lengst borte ved Egyptens strømmer og til bien i Assurs land;
19 Amih te boeih ha pawk uh vetih soklong laengsang ah, thaelpang thaelrhaep ah, tangtii boeih neh tuiko tom ah duem uh ni.
og de skal komme og slå sig ned alle sammen i de øde daler og i fjellkløftene og i alle tornebuskene og på alle beitemarkene.
20 Te khohnin ah tah Boeipa loh tuiva rhalvangan lamkah kutloh paihat neh, Assyria manghai te a lu, a kho mul te a vok pa vetih hmuimul te khaw a khoengvoep pah ni.
På den tid skal Herren med en rakekniv som er leid på hin side elven, med Assurs konge, rake av alt håret både på hodet og nedentil; endog skjegget skal den ta bort.
21 Te khohnin a pha vaengah vaito saelhung neh boiva pumnit nen ni hlang a hing eh.
På den tid skal en mann holde en kvige og to får;
22 Suktui muep buem vetih suknaeng te a caak ni. Khohmuen lakli kah aka sueng boeih loh suknaeng neh khoitui a caak ni.
men på grunn av den mengde melk de gir, skal han ete fløte; for fløte og honning skal hver den ete som er blitt tilbake i landet.
23 Te khohnin a pha vaengah tah hmuen takuem ah misur thawngkhat neh tangka thawngkhat aka ting khaw lota ham neh hling hamla khoeng a om pah ni.
Og det skal bli så på den tid at hvor det nu er tusen vintrær, verd tusen sekel sølv, der skal det overalt bare vokse torn og tistel.
24 Khohmuen tom ah lota neh hling loh a cun dongah thaltang neh lii nen ni a paan eh.
Med pil og bue skal folk gå dit; for hele landet skal bli til torn og tistel.
25 Tlang tom te tuktong neh a yoe uh coeng. Lota neh hling rhihnah dongah hnap na kun voel mahpawh. Vaito kah a taelhnah ham neh tu kah a cawtkoi ham ni a om eh?,” a ti.
Og i alle de lier hvor de nu bruker hakken, skal du ikke komme av frykt for torn og tistel; de skal være til å slippe okser på og til å tredes ned av får.

< Isaiah 7 >