< Isaiah 52 >
1 Haenghang laeh, haenghang laeh Zion nang loh sarhi tak sak. Khopuei cim Jerusalem nang boeimang himbai bai laeh. Na khuiah aka pawk ham pumdul neh rhalawt loh n'koei voel mahpawh.
Våkn op, våkn op, iklæ dig din styrke, Sion! Klæ dig i ditt høitidsskrud, Jerusalem, du hellige stad! For ingen uomskåren eller uren skal mere komme inn i dig.
2 Laipi te khoek laeh. Jerusalem aw thoo lamtah ngol laeh. Zion nu tamna aw na rhawn kah kuelrhui te hlam rhoe hlam laeh.
Ryst støvet av dig, stå op, ta sete, Jerusalem! Gjør dig løs fra båndene om din hals, du fangne Sions datter!
3 Te dongah BOEIPA loh, “A yoeyap la n'yoih uh tih tangka mueh lam ni n'tlan uh eh,” a ti.
For så sier Herren: For intet blev I solgt, og uten penger skal I bli gjenløst.
4 Te dongah ka Boeipa Yahovah loh he ni a thui. Lamhma ah tah ka pilnam loh Egypt ah bakuep pahoi ham suntla tih Assyria loh lungli lungla la anih te a hnaemtaek.
Ja, så sier Herren, Israels Gud: I sin første tid drog mitt folk ned til Egypten for å bo der som fremmed, og siden undertrykte Assur det uten nogen rett.
5 Tahae ah ba aih nim kai tloe tah, menim kai ham tah BOEIPA kah olphong lah ve? Ka pilnam te poeyoek la a khuen coeng. Anih aka taem la aka taem rhoek tah rhung uh coeng. BOEIPA kah olphong dae ta, nainoe taitu la hnin takuem ah kai ming a tlaitlaek.
Og nu, hvad skal jeg gjøre her? sier Herren; for mitt folk er ført bort for intet, dets herskere brøler, sier Herren, og hele dagen igjennem blir mitt navn spottet.
6 Ka ming he ka pilnam loh ming tangloeng saeh. Tekah khohnin ah kamah loh, “Kai ni he,” ka ti tangloeng coeng.
Derfor skal mitt folk lære å kjenne mitt navn; derfor skal det på den dag lære å kjenne at jeg er den som sier: Se, her er jeg!
7 Rhoepnah aka phong tih aka yaak sak, a then aka phong tih khangnah aka yaak sak, Zion taengah, “Na Pathen tah manghai coeng,” aka ti nah kah a khokan tah tlang soah khaw damyal tangkik mai.
Hvor fagre er på fjellene dens føtter som kommer med gledesbud, som forkynner fred, som bærer godt budskap, som forkynner frelse, som sier til Sion: Din Gud er blitt konge!
8 Na rhaltawt rhoek kah ol tah ol pakhat la huek a huel uh tih tamhoe uh. BOEIPA te Zion la a mael vaengah tah a mik, mik ah so uh thae ni.
Hør! Dine vektere opløfter sin røst, de jubler alle sammen; for like for sine øine ser de at Herren vender tilbake til Sion.
9 Jerusalem imrhong rhoek tun pang uh lamtah tamhoe uh. BOEIPA loh a pilnam a hloep tih Jerusalem a tlan coeng.
Bryt ut og juble alle sammen, Jerusalems ruiner! For Herren trøster sitt folk, han gjenløser Jerusalem.
10 Namtom boeih kah mikhmuh ah BOEIPA loh a ban cim te a lam vetih diklai khobawt ah mamih Pathen kah khangnah te boeih a hmuh uh ni.
Herren avdekker sin hellige arm for alle folkenes øine, og alle jordens ender får se vår Guds frelse.
11 Nong uh laeh, nong uh lamtah te lamloh coe uh laeh. Rhalawt te ben boeh, a khui lamloh nong laeh. BOEIPA kah hnopai aka phuei long tah meet uh.
Avsted, avsted! Dra ut derfra! Rør ikke ved noget urent! Dra ut derfra! Rens eder, I som bærer Herrens kar!
12 Tokrhat la coe boel lamtah yonglong khaw hmaai boeh. Nangmih mikhmuh ah aka cet BOEIPA neh Israel Pathen loh nang ng'khoem ta.
For I skal ikke dra ut i hast og ikke fare bort som flyktninger; for Herren går foran eder, og Israels Gud slutter eders tog.
13 Ka sal loh a cangbam bitni. Amah te a pomsang vetih a ludoeng vaengah bahoeng sang bitni.
Se, min tjener skal gå frem med visdom; han skal bli opløftet og ophøiet og være meget høi.
14 Nang taengah muep a hal uh vanbangla a hmuethma khaw hlang lakah, a suisak hlang ca rhoek lakah poeih uh tangloeng coeng.
Likesom mange blev forferdet over ham - så ille tilredt var han at han ikke så ut som et menneske, og hans skikkelse ikke var som andre menneskebarns -
15 Namtom rhoek khaw anih kongah a haeh muep vetih manghai rhoek loh a ka a buem uh ni. Amih taengah a doek pah pawt te khaw a hmuh uh vetih a yaak uh noek pawt te a yakming uh ni.
således skal han få mange folkeferd til å fare op, for ham skal konger lukke sin munn; for det som ikke var fortalt dem, det har de sett, og det de ikke hadde hørt, det har de fornummet.