Ezekiel 7
1 BOEIPA ol kai taengla ha pawk tih,
Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:
2 “Nang hlang capa aw ka Boeipa Yahovah loh Israel khohmuen kah a bawtnah ham he ni a thui. Khohmuen a hmoi pali, pali ah a bawtnah ha pawk coeng.
Og du menneskesønn! Så sier Herren, Israels Gud, til Israels land: Ende! - Enden kommer over landets fire hjørner.
3 A bawtnah he nang soah a pai coeng dongah ka thintoek he nang taengla kan tueih ni. Na khosing bangla nang lai kan tloek vetih namah kah tueilaehkoi boeih te namah taengah kan thung ni.
Nu kommer enden over dig, og jeg vil sende min vrede mot dig og dømme dig efter din ferd, og jeg vil la dig bøte for alle dine vederstyggeligheter.
4 Nang te ka mik long khaw n'rhen pawt vetih lungma ka ti mahpawh. Tedae na khosing te namah taengah kam paek vetih namah kah tueilaehkoi te namah khui ah thoeng ni. Te vaengah BOEIPA kamah he nam ming bitni.
Jeg vil ikke vise skånsel mot dig og ikke spare dig; men jeg vil la dig bøte for din ferd, og dine vederstyggeligheter skal komme over dig selv, og I skal kjenne at jeg er Herren.
5 “Ka Boeipa Yahovah loh he ni a thui. Yoethae lah pakhat kah yoethae thoeng he.
Så sier Herren, Israels Gud: Ulykke, en ulykke uten like, se, den kommer.
6 A bawtnah ha pawk coeng. A bawtnah ha pawk coeng. Haenghang tih nang taengla ha pawk coeng ke.
Det kommer en ende, enden kommer, den våkner op og kommer til dig; se, det kommer.
7 Khohmuen kah khosa nang soah cangen la ha thoeng coeng lah ko. Soekloeknah a tue khohnin ha pawk tom coeng tih tlang kah omngaihnah tal coeng.
Nu kommer turen til dig, du som bor i landet! Tiden kommer, dagen er nær, krigslarm er der og ikke fryderop på fjellene.
8 Ka kosi he nang soah a yoei la ka lun pawn vetih ka thintoek he nang taengah ni ka hong eh. Na khosing bangla nang soah lai ka tloek vetih namah tueilaehkoi boeih te nang taengah kam paek ni.
Nu, om en liten stund, vil jeg utøse min harme over dig og uttømme min vrede på dig og dømme dig efter din ferd, og jeg vil la dig bøte for alle dine vederstyggeligheter.
9 Ka mik loh rhen pawt vetih lungma ka ti mahpawh. Na khosing bangla nang te kan thuung vaengah namah kah tueilaehkoi te namah khui ah om ni. Te vaengah BOEIPA kamah loh ka ngawn te na ming bitni.
Jeg vil ikke vise skånsel og ikke spare dig; efter din ferd vil jeg gjengjelde dig, og dine vederstyggeligheter skal komme over dig selv, og I skal kjenne at jeg, Herren, slår.
10 “Khohnin ha pai coeng he, cangen khaw yulh coeng he. Conghol loh khooi tih althanah khaw muem coeng.
Se, dagen er der! Se, det kommer! Nu begynner det, riset blomstrer, overmotet grønnes;
11 Kuthlahnah tah halangnah conghol dongah poe. Tedae amih khuikah te a hong ni, a hlangping khuikah khaw a honghi, a boei khuikah a honghi, amih kah rhahlung rhaengsae khaw a hong ni.
voldsomheten reiser sig til et ris over ugudeligheten. Intet av dem, intet av deres larmende hop, intet av deres buldrende mengde, intet herlig blir tilbake iblandt dem.
12 A tue ha pawk coeng tih khohnin loh ha pai coeng. Aka lai loh a kohoe boel saeh lamtah aka yoi khaw nguekcoi boel saeh. A hlangping boeih soah a thinsa coeng.
Tiden kommer, dagen er nær. Kjøperen glede sig ikke, og selgeren gremme sig ikke! For det kommer brennende vrede over hele deres hop.
13 Aka yoi kah hnoyoih te a hing la a hing uh khui khaw koep mael pawh. A hlangping boeih ham a mangthui te lat mahpawh te. Hlang he amah kathaesainah dongah a hingnah talong thai mahpawh.
Selgeren skal ikke få igjen det han har solgt, om han enn er i live; for spådommen mot hele deres hop skal ikke tas tilbake, og for sin misgjernings skyld skal ingen kunne trygge sig i sitt liv.
14 “A cungkuem te soepboe ham olueng te a ueng thil. Tedae a hlangping boeih sokah ka thinsa dongah ni caemtloek la a caeh pawh.
De støter i basun og gjør alt ferdig, men ingen drar ut til strid; for min harme er vendt mot hele deres hop.
15 Tollong ah cunghang neh im ah duektahaw neh khokha om. Lohma kah te cunghang dongah duek vetih khopuei kah te khokha neh duektahaw loh a dolh ni.
Sverdet utenfor og pesten og hungeren innenfor; den som er ute på marken, skal dø ved sverdet, og den som er inne i byen, ham skal hunger og pest fortære.
16 Amih hlangyong rhoek tah loeih uh suidae tlang ah kolrhawk vahui bangla om uh ni. Hlang boeih he amamih kathaesainah dongah kawk uh ni.
Og om nogen av dem undkommer, skal de alle være på fjellene som kurrende duer i dalene, hver for sin misgjernings skyld.
17 Kut khaw boeih kha vetih khuklu khaw tui la boeih poeh ni.
Alle hender skal synke, og alle knær skal bli som vann.
18 Tlamhni a vah uh vetih amih te tuennah loh a thing ni. Maelhmai boeih te yah neh om vetih a lu boeih te lungawng la om ni.
Og de skal binde sekk om sig, og redsel skal legge sig over dem, og alle ansikter skal dekkes av skam, og alle deres hoder skal være skallet.
19 A ngun tollong la a voeih uh vetih a sui te pumom bangla om ni. A ngun neh a sui loh amih a huul ham a coeng moenih. BOEIPA kah thinpom khohnin ah amih kah hinglu te cung pawt vetih amih bung khaw hah mahpawh. Amih kathaesainah tah hmuitoel la om coeng.
Sitt sølv skal de kaste på gatene, og sitt gull skal de akte for urent; deres sølv og deres gull skal ikke kunne berge dem på Herrens vredes dag; de skal ikke kunne mette sig eller fylle sin buk med det. For det har vært et anstøt til misgjerning for dem,
20 Amih kah kirhang cangen te a hoemdamnah ham a khueh. Tedae amih kah tueilaehkoi neh a sarhingkoi tah a muei la amah taengah a saii uh. Te dongah amih te pumom la ka khueh.
og sine prektige smykker som er laget av det, har de brukt til storaktighet, og sine vederstyggelige billeder, sine avskyelige avguder har de gjort av det; derfor gjør jeg det til urenhet for dem.
21 Kholong kut ah maeh la, diklai halang taengah kutbuem la ka paek ni. Te vaengah anih te a poeih rhoe a poeih uh ni.
Og jeg vil gi det i de fremmedes hånd som rov og til jordens ugudelige som hærfang, og de skal vanhellige det;
22 Ka maelhmai te amih lamloh ka mangthung vaengah ka khoem duen te a poeih uh. A khuila dingca rhoek kun uh vetih a poeih uh ni.
Og jeg vil vende mitt åsyn bort fra dem, og de skal vanhellige min skatt; røvere skal komme inn over den og vanhellige den.
23 “Khohmuen he thii kah laitloeknah bae tih khopuei he kuthlahnah a khawk coeng dongah thirhui saii uh laeh.
Gjør lenken ferdig! For landet er fullt av bloddommer, og byen er full av vold.
24 Namtom kah boethae te ka thoeng sak vetih amih kah im te a huul uh ni. Hlangtlung kah hoemdamnah te ka paa sak vetih a rhokso te a poeih uh ni.
Og jeg vil la de verste av hedningene komme, og de skal ta deres hus i eie, og jeg vil gjøre ende på de frekkes stolthet, og deres helligdommer skal vanhelliges.
25 Mitmoengnah a pai dongah ngaimongnah tlap uh cakhaw dang uh mahpawh.
Det skal komme redsel, og de skal søke frelse, men der er ingen.
26 Lucik soah lucik pai vetih olthang soah olthang om ni. Tonghma lamkah mangthui tlap cakhaw khosoih lamkah olkhueng neh patong rhoek kah cilsuep khaw paltham ni.
Ulykke på ulykke skal komme, og rykte på rykte skal opstå, og de skal søke efter syn hos profeten, og lov skal ikke være å finne hos presten eller råd hos de gamle;
27 Manghai te nguekcoi vetih khoboei loh khopong ni a bai eh. Khohmuen kah pilnam kut khaw hlinghlawk vetih a khosing bangla amih te ka saii ni. Amamih laitloeknah dongah amamih te lai ka tloek vaengah BOEIPA kamah te m'ming uh bitni,” a ti.
kongen skal sørge, og høvdingen skal klæ sig i forferdelse, og hendene på landets folk skal skjelve. Efter deres ferd vil jeg gjøre med dem, og med deres dommer vil jeg dømme dem, og de skal kjenne at jeg er Herren.
