Sunglatnah 25
1 BOEIPA loh Moses te a voek tih,
Og Herren talte til Moses og sa:
2 Israel ca rhoek te thui pah lamtah hlang boeih lamkah khosaa te kai taengla hang khuen uh saeh. A lungbuei kah a puhlu bangla kai kah khosaa te doe pah.
Si til Israels barn at de skal komme med en gave til mig; av hver mann som har hjertelag til det, skal I ta imot gaven til mig.
3 Khosaa he amih taeng lamkah sui neh cak neh rhohum khaw,
Og dette er den gave I skal ta imot av dem: gull og sølv og kobber
4 Hlampai a thim, daidi, a lingdik khaw, hnitang neh maae mul khaw,
og blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint lin og gjetehår
5 Tutal pho thimyum neh saham pho khaw rhining thing khaw,
og rødfarvede værskinn og takasskinn og akasietre,
6 Botui hmaivang ham neh koelhnah situi ham neh botui bo-ul ham situi khaw.
olje til lysestaken, krydderier til salvings-oljen og til den velluktende røkelse,
7 Hnisui neh rhangpho dongkah ham oitha lung neh saboi lung khaw coi laeh.
onyksstener og andre edelstener til å sette på livkjortelen og brystduken.
8 Te phoeiah kai ham rhokso saii uh lamtah a khui ah ka om eh.
Og de skal gjøre mig en helligdom, så vil jeg bo midt iblandt dem.
9 Kai loh nang boeih kan tueng vanbangla dungtlungim muei neh a hnopai boeih kah muei te khaw saii tangloeng.
Tabernaklet og alt som dertil hører, skal I i alle måter gjøre efter det billede jeg vil vise dig.
10 Rhining thing te thingkawng a yun dong nit neh tintan, a daang dong khat neh a tintan, a sang dong khat neh tintan ah saii uh.
De skal gjøre en ark av akasietre, halvtredje alen lang og halvannen alen bred og halvannen alen høi.
11 Te phoeiah a khui ah sui cilh ben lamtah a hman ah khaw ben. A sokah a kong te a kaep ah sui neh saii pah.
Den skal du klæ med rent gull, både innvendig og utvendig skal du klæ den med gull; og du skal gjøre en gullkrans på den rundt omkring.
12 Te phoeiah sui te a kutcaeng pali la hlawn lamtah a kho pali te buen pah. Te vaengah khat ben kah a vae dongah kutcaeng panit, pabae kah a vae dongah kutcaeng panit buen pah.
Du skal støpe fire gullringer og feste dem i de fire føtter på arken, to ringer på den ene side og to på den andre.
13 Te phoeiah rhining thing te a cung la saii lamtah sui ben thil.
Så skal du gjøre stenger av akasietre og klæ dem med gull.
14 A cung te thingkawng vae kah a kutcaeng khuila rholh lamtah te nen te thingkawng kawt saeh.
Og du skal stikke stengene inn i ringene på sidene av arken, så arken kan bæres på dem.
15 Thingkawng kutcaeng dongah a cung om saeh lamtah te lamloh dul boel saeh.
Stengene skal bli i ringene på arken, de må aldri tas ut av dem.
16 Te phoeiah nang taengah kam paek ham laipainah te thingkawng khuiah khueh.
Og i arken skal du legge vidnesbyrdet som jeg vil gi dig.
17 A tlaeng khaw sui cilh neh a yun dong nit tintan neh a daang dong khat tintan ah saii.
Så skal du gjøre en nådestol av rent gull, halvtredje alen lang og halvannen alen bred.
18 Sui cakhli te cherubim rhoi la saii bal lamtah te rhoi te thingkawng tlaeng kah a hmoi rhoi ah khueh.
Og du skal gjøre to kjeruber av gull; i drevet arbeid skal du gjøre dem og sette dem ved begge endene av nådestolen.
19 Cherub pakhat te he kah a hmoi ah, cherub pakhat tekhat ben kah a hmoi ah khueh lamtah a tlaeng te a hmoi rhoi ah cherubim te saii pah.
Den ene kjerub skal du sette ved den ene ende og den andre kjerub ved den andre ende; i ett med nådestolen skal I gjøre kjerubene, én på hver ende av den.
20 Cherubim aka om rhoi loh a phae te a so la phuel saeh lamah a phae neh thingkawng tlaeng soah khu rhoi saeh. Te vaengah pakhat loh a manuca taengah a maelhmai hmaitoh saeh lamtah cherubim maelhmai te tingkawng tlaeng taengah mael saeh.
Kjerubene skal holde vingene utbredt og opløftet, så de dekker over nådestolen med sine vinger, og deres ansikter skal vende mot hverandre; mot nådestolen skal kjerubene vende sitt ansikt.
21 A tlaeng te thingkawng soah a so la tloeng lamtah nang taengah olphong kam paek te thingkawng khuiah khueh.
Så skal du sette nådestolen ovenpå arken, og i arken skal du legge vidnesbyrdet, som jeg vil gi dig.
22 Teah te nang kan tuentah vetih Israel ca rhoek ham nang kang uen olphong cungkuem te thingkawng tlaeng so lamkah cherubim rhoi laklo lamloh nang taengah kan thui ni.
Og jeg vil komme sammen med dig der; fra nådestolen mellem begge kjerubene som er på vidnesbyrdets ark, vil jeg tale med dig om alt det jeg vil byde dig å si Israels barn.
23 Rhining thing te caboei a yun dong nit, a daang dong khat, a sang dong khat tintan la saii.
Så skal du gjøre et bord av akasietre, to alen langt og én alen bredt og halvannen alen høit.
24 Te te sui cilh neh ben thil lamtah te ham te a kaepvai kah a kong te sui neh saii pah.
Du skal klæ det med rent gull og gjøre en gullkrans på det rundt omkring.
25 A kae ham te a kaep ah kutsom pakhat khueh lamtah a kae dongkah a kaep ah a kong te sui neh saii.
Og du skal gjøre en list på det av en hånds bredde rundt omkring, og rundt om listen skal du gjøre en gullkrans.
26 Te ham te sui kutcaeng pali saii lamtah kutcaeng te a kho pali dongkah a kil pali ah bang pah.
Så skal du gjøre fire gullringer til det og sette ringene i de fire hjørner på de fire føtter.
27 Kutcaeng rhoek te a kae voeivang ah caboei aka kawt ham a cung rholhnah la om saeh.
Like ved listen skal ringene sitte, de skal være til å stikke stengene i, så bordet kan bæres.
28 A cung te rhining thing saii bal lamtah sui ben thil. Te nen te caboei kawt saeh.
Stengene skal du gjøre av akasietre og klæ dem med gull, og bordet skal bæres på dem.
29 Bael neh yakbu neh tui-um neh tuisi-am khaw saii. Sui cilh neh te rhoek te saii lamtah te rhoek nen te tuisi doeng saeh.
Så skal du gjøre fatene og skålene som hører til bordet, og kannene og begerne som det skal ofres drikkoffer med; av rent gull skal du gjøre dem.
30 Ka mikhmuh kah a hmai buh te caboei soah khueh yoeyah.
Og på bordet skal du alltid legge skuebrød for mitt åsyn.
31 Hmaitung te sui cilh cakben neh saii bal. Hmaitung kah a hlit neh, a kong, a bunang, a paimuem khaw saii pah lamtah te lamloh a rhaiphuelh te om saeh.
Så skal du gjøre en lysestake av rent gull; i drevet arbeid skal lysestaken gjøres; både foten på den og stangen, begerne, knoppene og blomstene skal være i ett med den.
32 Hmaitung te a kaep lamloh a kong parhuk cawn saeh. A vae khat lamloh hmaitung kong pathum neh a vae pabae lamloh hmaitung a kong pathum cawn saeh.
Seks armer skal gå ut fra lysestakens sider, tre armer fra den ene side, og tre fra den andre.
33 A kong pakhat dongah rhaimuem rhaiphuelh neh noepai bunang pathum, a kong pakhat dongah khaw rhaimuem rhaiphuelh neh noepai bunang pathum om saeh lamtah hmaitung lamkah aka cawn aka kong parhuk dongah khaw om tangloeng saeh.
Det skal være tre mandelformede beger på den første arm med knopp og blomst, og tre mandelformede beger på den annen arm med knopp og blomst; således skal det være på alle de seks armer som går ut fra lysestaken.
34 Te dongah hmaitung dongkah rhaimuem rhaiphuelh neh noepai bunang he pali lo saeh.
På selve lysestaken skal det være fire mandelformede beger med knopper og blomster,
35 Hmaitung lamloh a kong parhu a thoeng dongah te lamkah a kong rhoi hmuiah rhaimuem pakhat, a kong panit hmui bal ah rhaimuem pakhat, a kong panit hmuiah khaw rhaimuem pakhat om bal saeh.
én knopp under de to første armer i ett med den, og én knopp under de to næste armer i ett med den, og én knopp under de to øverste armer i ett med den - én knopp under hvert par av de seks armer som går ut fra lysestaken.
36 Te lamkah a rhaimuem neh a kong te a pum la sui cilh cakben neh pakhat la om saeh.
Både knoppene og armene skal være i ett med den; alt sammen skal være ett drevet arbeid av rent gull.
37 Hmaithoi parhih saii bal lamtah hmaithoi te tok pah. Te vaengah a hmai rhalvang ah khaw tue saeh.
Så skal du gjøre syv lamper til lysestaken; og lampene skal settes således op at lyset faller rett frem for den.
38 A paitaeh neh a baelphaih khaw sui cilh saeh.
Lysesaksene og brikkene som hører til, skal være av rent gull.
39 He hnopai boeih he amah sui cilh talent khat he saii saeh.
En talent rent gull skal I bruke til lysestaken og alle disse redskaper.
40 Tedae so lamtah tlang ah nang a muei kan tueng bangla saii,” a ti nah.
Se nu til at du gjør alt efter det billede som blev vist dig på fjellet!
