Olrhaepnah 8
1 Tihnin ah kai loh nang kang uen olpaek boeih he vai hamla ngaithuen uh. Te daengah ni BOEIPA loh na pa rhoek taengah a caeng khohmuen ah na hing vaengah na ping uh vetih na kun uh vaengah khaw na pang uh eh.
Alle de bud jeg gir dig idag, skal I akte vel på å holde, forat I må leve og bli tallrike og komme inn i det land Herren har tilsvoret eders fedre, og ta det i eie.
2 A olpaek te a olpaek bangla na thinko ah ngaithuen neh ngaithuen pawt khaw ming ham a ngaih tih nang phaep ham neh noemcai ham kum likip khuiah BOEIPA na Pathen loh Khosoek longpuei ah nang n'caeh puei boeih te poek lah.
Og du skal komme i hu hele den vei Herren din Gud har ført dig på i disse firti år i ørkenen for å ydmyke dig og prøve dig og for å kjenne hvad som var i ditt hjerte, om du vilde ta vare på hans bud eller ikke.
3 Nang m'phaep vaengah n'lamlum sak ngawn dae namah loh na ming mueh neh na pa rhoek loh aming uh mueh manna te nang n'cah. Te dongah hlang he buh bueng neh hing pawt tih BOEIPA ka lamkah aka thoeng sarhui dongah ni hlang a hing tila nang m'ming sak.
Og han ydmyket dig og lot dig hungre, og han gav dig manna å ete, en mat som hverken du eller dine fedre kjente, fordi han vilde la dig vite at mennesket ikke lever av brød alene, men at mennesket lever av hvert ord som går ut av Herrens munn.
4 Nang dong lamkah na himbai khaw hmawn pawt tih kum likip khuiah na kho khaw phat pawh.
Dine klær blev ikke utslitt på dig, og din fot blev ikke hoven i disse firti år.
5 Te dongah hlang loh a ca a toel bangla BOEIPA na Pathen loh nang n'toel te na thinko neh ming lah.
Så forstå da i ditt hjerte at likesom en mann optukter sin sønn, således optuktet Herren din Gud dig,
6 Te dongah longpuei ah pongpa ham neh amah rhih ham tah BOEIPA na Pathen kah olpaek te ngaithuen lah.
og hold Herrens, din Guds bud, så du vandrer på hans veier og frykter ham!
7 Kolbawn tlang ah soklong kah tuiphuet tui neh tuidung loh a long thil khohmuen, aka then khohmuen,
Når Herren din Gud fører dig inn i et godt land, et land med rinnende bekker, med kilder og dype vann, som veller frem i dalene og på fjellene,
8 cang, cangtun, misur, thaibu neh tale kho, olive situi neh khoitui kho la BOEIPA na Pathen loh nang n'khuen coeng.
et land med hvete og bygg og vintrær og fikentrær og granatepletrær, et land med oljetrær og honning,
9 Tekah khohmuen ah tah buh dongah khaw sihtaehnah neh na ca pawt vetih, a khuiah pakhat khaw m'vaitah mahpawh. Khohmuen kah lungto dongah thicung neh tlang dongah rhohum khaw na dae thai.
et land hvor du ikke skal ete ditt brød i armod, hvor du intet skal mangle, et land hvor stenene er jern, og hvor du kan hugge ut kobber av fjellene,
10 Tedae na caak tih na hah vaengah nang taengah khohmuen then neh aka phaeng BOEIPA na Pathen uem uh.
og når du så eter og blir mett og lover Herren din Gud for det gode land han har gitt dig,
11 Namah te ngaithuen, BOEIPA na Pathen te na hnilh ve. Tihnin ah kai loh nang kan uen olpaek, laitloeknah neh a khosing he na ngaithuen pawt ve ne.
da vokt dig for å glemme Herren din Gud, så du ikke tar vare på hans bud og hans forskrifter og hans lover, som jeg pålegger dig idag,
12 Na caak tih na hah vaengah, im then na sak tih na om vaengah,
og vokt dig at du ikke, når du eter og blir mett og bygger gode hus og bor i dem,
13 na saelhung neh na boiva loh ping tih, cak neh sui loh nang ham pung tih a cungkuem loh nang ham a pungtai vaengah,
og ditt storfe og ditt småfe økes, og ditt sølv og ditt gull økes, og all din eiendom økes,
14 na thinko loh pomsang uh vetih sal imkhui Egypt kho lamkah nang aka khuen BOEIPA na Pathen te na hnilh ve ne.
at du da ikke ophøier dig i ditt hjerte, så du glemmer Herren din Gud, som førte dig ut av Egyptens land, av trælehuset,
15 Khosoek duppuei neh rhih om minyuk rhul neh saelkhui ta-ai khuiah nang m'mawt tih tui aka om mueh tuihang ah pataeng hmailung lungpang khui lamkah tui te nang hamla hang khuen.
han som ledet dig i den store og forferdelige ørken blandt giftige slanger og skorpioner og på tørre ødemarker, hvor det ikke fantes vann, han som lot vann strømme ut for dig av den hårde klippe,
16 Khosoek ah na pa rhoek loh a ming uh mueh manna te nang n'cah tih na hmailong ah khophoengpha sak ham nang m'phaep tih n'noemcai.
han som i ørkenen gav dig manna å ete, en mat som dine fedre ikke kjente, for å ydmyke dig og prøve dig og så til sist gjøre vel imot dig.
17 Te dongah na thinko khuiah, 'Khuehtawn he kamah thadueng, kamah ban thaa loh kamah ham a saii,’ na ti ve.
Si da ikke ved dig selv: Det er min kraft og min sterke hånd som har vunnet mig denne rikdom,
18 Tedae tihnin kah bangla na pa rhoek taengah a caeng paipi te cak sak tih khuehtawn dang sak ham nang taengah thadueng aka pae BOEIPA na Pathen amah te poek.
men kom Herren din Gud i hu! For det er han som gir dig kraft til å vinne dig rikdom, fordi han vil holde sin pakt som han tilsvor dine fedre, således som det kan sees på denne dag.
19 BOEIPA na Pathen te na hnilh la na hnilh tih pathen tloe hnukah na caeh atah, amih taengah tho na thueng atah, amih te na bakop thil khohnin van vaengah na milh rhoe na milh ham ni nang taengah ka laipai.
Men dersom du glemmer Herren din Gud og følger andre guder og dyrker dem og tilbeder dem, da vidner jeg mot eder idag at I visselig skal omkomme.
20 Na mikhmuh ah BOEIPA loh namtom rhoek a milh sak bangla BOEIPA na Pathen ol te na ya pawt vetih na milh uh van ve.
Likesom de hedninger Herren lar omkomme for eder, således skal også I omkomme, fordi I ikke hører på Herrens, eders Guds røst.
