< Caeltueih 3 >
1 Pako kah thangthuinah tue ah Peter neh Johan tah bawkim la cet rhoi.
Men Peter og Johannes gik op i Helligdommen ved Bedetimen, den niende Time.
2 Te vaengah a manu bung khui lamloh aka khawn hlang pakhat te a khuen uh te om tih, bawkim khuila aka kun rhoek taengah doedannah bih sak ham sawtthen la a khue bawkim thohka ah hnin takuem a khueh uh.
Og en Mand, som var lam fra Moders Liv af, blev baaren frem; ham satte de daglig ved den Dør til Helligdommen, som kaldtes den skønne, for at han kunde bede dem, som gik ind i Helligdommen, om Almisse.
3 Anih loh doedannah dang hamla a bih te bawkim khuila kun ham a cai rhoi vaengah Peter neh Johan loh a hmuh.
Da han saa Peter og Johannes, idet de vilde gaa ind i Helligdommen, bad han om at faa en Almisse.
4 Tedae anih te Peter neh Johan loh a hmaitang tih, “Kaimih rhoi he n'so lah,” a ti nah.
Da saa Peter tillige med Johannes fast paa ham og sagde: „Se paa os!”
5 Te dongah amih taengkah khat khat dang hamla a lamtawn tih amih te a laehdawn.
Og han gav Agt paa dem, efterdi han ventede at faa noget af dem.
6 Te vaengah Peter loh, “Tangka neh sui khaw ka khueh moenih. Tedae nang kam paek ham te he ni ka khueh. Nazareth Jesuh Khrih ming neh thoo lamtah cet laeh,” a ti nah.
Men Peter sagde: „Sølv og Guld ejer jeg ikke, men hvad jeg har, det giver jeg dig: I Jesu Kristi Nazaræerens Navn staa op og gaa!”
7 Te phoeiah bantang kut neh a tuuk tih anih te a thoh hatah a kho neh a khocin khaw pahoi caang.
Og han greb ham ved den højre Haand og rejste ham op.
8 Te dongah cangpet tih, pai tih cet. Te phoeiah amih neh bawkim khuila kun tih a caeh doela soi tih Pathen a thangthen.
Men straks bleve hans Ben og Ankler stærke, og han sprang op og stod og gik omkring og gik med dem ind i Helligdommen, hvor han gik omkring og sprang og lovede Gud.
9 Cet tih Pathen a thangthen te pilnam pum loh a hmuh vaengah,
Og hele Folket saa ham gaa omkring og love Gud.
10 anih te, bawkim kah sawtthen thohka ah doedannah lamtawn ham aka ngol ni tila a ming uh. Te dongah anih soah aka thoeng te ngaihmangnah neh mueimang bangla om uh.
Og de kendte ham som den, der havde siddet ved den skønne Port til Helligdommen for at faa Almisse; og de bleve fulde af Rædsel og Forfærdelse over det, som var timedes ham.
11 Te vaengah anih loh Peter neh Johan te a tuuk. Pilnam boeih loh Solomon impup la a khue kah amih taengah pawk ha capit uh.
Medens han nu holdt fast ved Peter og Johannes, løb alt Folket rædselsslaget sammen om dem i den Søjlegang, som kaldes Salomons.
12 A hmuh vaengah Peter loh pilnam te, “Israel hlang rhoek, balae tih he dongah na ngai a hmanguh. Anih a caeh thai ham he amah thaomnah neh hingcimnah lamloh a saii bangla balae tih kaimih nan hmaitang uh.
Men da Peter saa det, talte han til Folket: „I israelitiske Mænd! Hvorfor undre I eder over dette? eller hvorfor stirre I paa os, som om vi af egen Magt eller Gudfrygtighed havde gjort, at han kan gaa?
13 Abraham Pathen, Isaak Pathen, Jakob Pathen, a pa rhoek kah Pathen loh, a ca Jesuh te a thangpom coeng. Anih te Pilat mikhmuh ah na voeih uh tih hlah hamla lai a tloek lalah na aal uh.
Abrahams og Isaks og Jakobs Gud, vore Fædres Gud, har herliggjort sin Tjener Jesus, hvem I prisgave og fornægtede for Pilatus, da han dømte, at han skulde løslades.
14 Tedae nangmih loh hlang cim hlang dueng te na hnawt uh tih hlang aka ngawn hlang vik te khodawkngai ham na bih uh.
Men I fornægtede den hellige og retfærdige og bade om, at en Morder maatte skænkes eder.
15 Te dongah hingnah a rhuihnun ni na ngawn uh. Tedae anih te Pathen loh duek khui lamkah a thoh coeng dongah a laipai la ka om uh.
Men Livets Fyrste sloge I ihjel, hvem Gud oprejste fra de døde, hvorom vi ere Vidner.
16 A ming neh tangnah dongah aka hoeih te na hmuh uh coeng. Te dongah a ming loh a hoeih sak te miing uh. Amah lamkah tangnah loh anih he nangmih boeih hmaiah hing soepnah a paek.
Og i Troen paa hans Navn har hans Navn styrket denne, hvem I se og kende, og Troen, som virkedes ved ham, har givet denne hans Førlighed i Paasyn af eder alle.
17 Tedae manuca rhoek, na boei rhoek bangla kotalhnah neh kho na boe bal te ka ming coeng.
Og nu, Brødre! jeg ved, at I handlede i Uvidenhed, ligesom ogsaa eders Raadsherrer.
18 Tedae Pathen loh tonghma boeih kah ka neh a thui taengtae amah kah Khrih a patang ham te ni aka soep tangloeng coeng.
Men Gud har saaledes fuldbyrdet, hvad han forud forkyndte ved alle Profeternes Mund, at hans Salvede skulde lide.
19 Te dongah yut uh lamtah ha mael uh laeh. Te daengah ni na tholhnah te hang huih eh.
Derfor fatter et andet Sind og vender om, for at eders Synder maa blive udslettede, for at Vederkvægelsens Tider maa komme fra Herrens Aasyn,
20 Boeipa mikhmuh kah caihnah tue loh ha pai van saeh tila Khrih Jesuh te nangmih ham a coelh tih han tueih coeng.
og han maa sende den for eder bestemte Kristus, Jesus,
21 Khosuen lamloh a tonghma rhoek, hlangcim rhoek kah a ka dongah Pathen loh a thui boeih te hlinsainah tue a pha duela vaan loh anih a doe ham a kuek. (aiōn )
hvem Himmelen skal modtage indtil alle Tings Genoprettelses Tider, hvorom Gud har talt ved sine hellige Profeters Mund fra de ældste Dage. (aiōn )
22 Moses long khaw, “Kai bang tonghma te Boeipa na Pathen loh na manuca khui lamkah nangmih ham a phoe sak bitni. Anih loh nangmih taengah a thui atah a thui te tah a pum la hnatun uh.
Moses sagde: „En Profet skal Herren eders Gud oprejse eder af eders Brødre ligesom mig; ham skulle I høre i alt, hvad han end vil tale til eder.
23 Ana om saeh, te tonghma ol aka ya pawh hinglu boeih te tah pilnam lamloh a thup ni,” a ti.
Men det skal ske, hver Sjæl, som ikke hører den Profet, skal udryddes af Folket.”
24 Te dongah Samuel lamloh tonghma rhoek boeih neh a hnukthoi boeih long khaw a thui tih tihnin ah a doek uh.
Men ogsaa alle Profeterne, fra Samuel af og derefter, saa mange som talte, have ogsaa forkyndt disse Dage.
25 Nangmih tah tonghma rhoek neh paipi kah a ca rhoek la na om uh. Te te Pathen loh na pa rhoek taengah a hal coeng. Te dongah Abraham te, “Na tiingan dongah, diklai nurhui parhui boeih te a yoethen ni,” a ti nah.
I ere Profeternes Sønner og Sønner af den Pagt, som Gud sluttede med vore Fædre, da han sagde til Abraham: „Og i din Sæd skulle alle Jordens Slægter velsignes.”
26 Na halangnah te rhip na mael tak tih nangmih yoethen sak ham ni Pathen loh a ca te nangmih taengah lamhma la han tueih tih a thoh sak,” a ti nah.
For eder først har Gud oprejst sin Tjener og sendt ham for at velsigne eder, naar enhver af eder vender om fra sin Ondskab.”