Tingtoeng 90
1 Pathen hlang Moses kah Thangthuinah Ka Boeipa nang tah, cadilcahma phoeikah cadilcahma duela, kaimih ham khuirhung la na om.
Ei bøn av gudsmannen Moses. Herre, du hev vore ei livd for oss frå ætt til ætt.
2 Tlang rhoek a om uh hlan tih diklai neh lunglai a poe hlanah, Pathen namah te kumhal lamkah kumhal duela na om coeng.
Fyrr fjelli vart til, og du skapte jordi og heimen, ja frå æva og til æva er du Gud.
3 hlanghing te hnipdik la na bal sak tih, “Adam ko rhoek mael uh laeh,” na ti nah.
Du let menneskja venda um til dust og segjer: «Vend um att, de menneskjeborn!»
4 Kum thawngkhat khaw nang mikhmuh ah tah, hlaem hnin at aka khum neh khoyin kah, hlaempang pakhat bangla om.
For tusund år er i dine augo som dagen i går når han lid, som ei vakt um natti.
5 Amih aka ip te na hnawt banlak tih, mincang kah aka poe sulrham bangla om uh.
Du riv deim burt som i flaum, dei vert som ein svevn, um morgonen er dei som groande graset;
6 Mincang ah khooi tih rhoeng dae, hlaem ah a baih tih rhae.
um morgonen blømer det og gror, um kvelden visnar det burt og turkast upp.
7 Na thintoek loh n'khah uh coeng tih na kosi dongah ka let uh.
For me hev forgjengest ved din vreide, og ved din harm er me burtskræmde.
8 Kaimih kathaesainah he na hmaiah na khueh na khueh tih, na maelhmai kah vangnah khuiah kaimih he na thuh.
Du hev sett våre misgjerder for augo dine, vår løynde synd i ljoset frå di åsyn.
9 Kaimih kah khohnin boeih he na thinpom hmuiah khumpael uh tih, caitawknah neh kum loh thok.
For alle våre dagar er framfarne i din vreide, me hev livt våre år til ende som ein sukk.
10 Kaimih kah kum neh khohnin he kum sawmrhih neh thayung thamal koinih kum sawmrhet khaw lo. Tedae te khuikah omthennah khaw thakthaenah neh boethae la pahoi aka khum dongah phang ka ding uh.
Vår livstid, ho varer sytti år, og når der er mykje kraft, åtteti år, og jamvel det stoltaste er møda og fåfengd, for snart er det framfare, og me flaug burt.
11 Na thinpom khaw namah kah hinyahnah neh a tluk dongah, na thintoek sarhi te unim aka ming?
Kven kjenner styrken i din vreide og din harm, soleis som ein bør ottast deg?
12 Cueihnah thinko ka dang uh van tih, kaimih kah khohnin te ka tae uh ham khaw m'ming sak lah.
Å telja våre dagar, det lære du oss, at me kann få visdom i hjarta.
13 Aw BOEIPA me hil nim na mael vetih, na sal rhoek te na hloep ve.
Vend um, Herre! Kor lenge? Og lat det gjera deg vondt for tenarane dine!
14 Na sitlohnah te mincang takuem kaimih nan kum sak dongah, kamamih kah a tue khohnin boeih ham khaw, kohoe la ka tamhoe uh van ni.
Metta oss med di miskunn når morgonen renn, so vil me fegnast og gleda oss alle våre dagar!
15 Yoethae ka puei uh kum kah kaimih nan phaep tue neh, a tluk la kaimih ko han hoe sak lah.
Gled oss etter dei dagar du hev bøygt oss, etter dei år me hev set ulukka!
16 Na bisai te na sal rhoek taengah, na rhuepomnah khaw a ca rhoek taengah tueng saeh.
Lat di gjerning syna seg for tenarane dine og din herlegdom yver deira born!
17 Te dongah mamih Pathen, ka Boeipa kah mueithen he mamih soah om saeh. Mamih kut dongkah kah bibi khaw mamih ham sikim saeh. Mamih kut dongkah bibi te amah ham sikim pai saeh.
Og Herren, vår Guds ynde vere yver oss, og det våre hender gjer, gjeve du framgang for oss, ja, det våre hender gjer, det gjeve du framgang!
