Tingtoeng 90
1 Pathen hlang Moses kah Thangthuinah Ka Boeipa nang tah, cadilcahma phoeikah cadilcahma duela, kaimih ham khuirhung la na om.
En bønn av Moses, den Guds mann. Herre! Du har vært oss en bolig fra slekt til slekt.
2 Tlang rhoek a om uh hlan tih diklai neh lunglai a poe hlanah, Pathen namah te kumhal lamkah kumhal duela na om coeng.
Før fjellene blev til, og du skapte jorden og jorderike, ja fra evighet til evighet er du, Gud.
3 hlanghing te hnipdik la na bal sak tih, “Adam ko rhoek mael uh laeh,” na ti nah.
Du byder mennesket vende tilbake til støv og sier: Vend tilbake, I menneskebarn!
4 Kum thawngkhat khaw nang mikhmuh ah tah, hlaem hnin at aka khum neh khoyin kah, hlaempang pakhat bangla om.
For tusen år er i dine øine som den dag igår når den farer bort, som en vakt om natten.
5 Amih aka ip te na hnawt banlak tih, mincang kah aka poe sulrham bangla om uh.
Du skyller dem bort, de blir som en søvn. Om morgenen er de som det groende gress;
6 Mincang ah khooi tih rhoeng dae, hlaem ah a baih tih rhae.
om morgenen blomstrer det og gror, om aftenen visner det og blir tørt.
7 Na thintoek loh n'khah uh coeng tih na kosi dongah ka let uh.
For vi har gått til grunne ved din vrede, og ved din harme er vi faret bort med forferdelse.
8 Kaimih kathaesainah he na hmaiah na khueh na khueh tih, na maelhmai kah vangnah khuiah kaimih he na thuh.
Du har satt våre misgjerninger for dine øine, vår skjulte synd for ditt åsyns lys.
9 Kaimih kah khohnin boeih he na thinpom hmuiah khumpael uh tih, caitawknah neh kum loh thok.
For alle våre dager er bortflyktet i din vrede; vi har levd våre år til ende som et sukk.
10 Kaimih kah kum neh khohnin he kum sawmrhih neh thayung thamal koinih kum sawmrhet khaw lo. Tedae te khuikah omthennah khaw thakthaenah neh boethae la pahoi aka khum dongah phang ka ding uh.
Vårt livs tid, den er sytti år og, når der er megen styrke, åtti år, og dets herlighet er møie og tomhet; for hastig blev vi drevet fremad, og vi fløi avsted.
11 Na thinpom khaw namah kah hinyahnah neh a tluk dongah, na thintoek sarhi te unim aka ming?
Hvem kjenner din vredes styrke og din harme, således som frykten for dig krever?
12 Cueihnah thinko ka dang uh van tih, kaimih kah khohnin te ka tae uh ham khaw m'ming sak lah.
Lær oss å telle våre dager, at vi kan få visdom i hjertet!
13 Aw BOEIPA me hil nim na mael vetih, na sal rhoek te na hloep ve.
Vend om, Herre! Hvor lenge? Ha medynk med dine tjenere!
14 Na sitlohnah te mincang takuem kaimih nan kum sak dongah, kamamih kah a tue khohnin boeih ham khaw, kohoe la ka tamhoe uh van ni.
Mett oss, når morgenen kommer, med din miskunnhet, så vil vi juble og være glade alle våre dager!
15 Yoethae ka puei uh kum kah kaimih nan phaep tue neh, a tluk la kaimih ko han hoe sak lah.
Gled oss så mange dager som du har plaget oss, så mange år som vi har sett ulykke!
16 Na bisai te na sal rhoek taengah, na rhuepomnah khaw a ca rhoek taengah tueng saeh.
La din gjerning åpenbares for dine tjenere og din herlighet over deres barn!
17 Te dongah mamih Pathen, ka Boeipa kah mueithen he mamih soah om saeh. Mamih kut dongkah kah bibi khaw mamih ham sikim saeh. Mamih kut dongkah bibi te amah ham sikim pai saeh.
Og Herrens, vår Guds liflighet være over oss, og våre henders gjerning fremme du for oss, ja, våre henders gjerning, den fremme du!
