Tingtoeng 86
1 David kah Thangthuinah BOEIPA aw kai he ka mangdaeng tih ka khodaeng oeh dongah na hna kaeng lamtah kai n'doo dae.
Ei bøn av David. Herre, bøyg ditt øyra, svara meg! for arm og fatig er eg.
2 Kai tah ka cim dongah ka hinglu he hang ngaithuen dae. Ka Pathen namah dongah ka pangtung vanbangla namah loh na sal he n'khang dae.
Tak vare på mi sjæl, for eg er gudleg. Frels din tenar, du min Gud, han som lit på deg!
3 Ka Boeipa nang te hnin takuem kang khue coeng dongah kai he n'rhen lah.
Ver meg nådig, Herre! For til deg ropar eg heile dagen.
4 Ka Boeipa nang taengah ka hinglu neh ka dangrhoek coeng dongah na sal kah hinglu he kohoe sak lah.
Gled din tenars sjæl! For til deg, Herre, lyfter eg mi sjæl.
5 Ka Boeipa tah na then tih na kamyawm dongah ni, nang aka khue boeih taengah sitlohnah yet.
For du, Herre, er god og viljug til forlating, og rik på miskunn for alle deim som kallar på deg.
6 BOEIPA aw, ka thangthuinah he hnatun lamtah ka huithuinah ol he hnatung lah.
Herre, vend øyra til mi bøn, og merka på mi bønerøyst!
7 Kai nan doo ham ni ka citcai hnin ah nang kang khue.
Den dag eg er i naud, ropar eg på deg, for du svarar meg.
8 Pathen rhoek khuiah ka Boeipa namah bang he om pawt tih namah kah bibi bang khaw om pawh.
Ingen er som du millom gudarne, Herre, og ingi verk er som dine.
9 Na saii namtom boeih te halo uh vetih ka Boeipa namah mikhmuh ah bakop uh ni. Te vaengah na ming te a thangpom uh ni.
Alle heidningar som du hev skapt, skal koma og tilbeda for di åsyn, Herre, og dei skal æra ditt namn.
10 Namah te na tanglue coeng dongah khobaerhambae aka saii khaw Pathen namah bueng ni na om.
For du er stor og gjer undergjerningar, du er Gud og ingen annan.
11 BOEIPA aw na longpuei te kai n'thuinuet lamtah na oltak dongah ka pongpa lah eh. Na ming rhih ham ka thinko saicin sak lah.
Lær meg, Herre, din veg, eg vil ferdast i di sanning; sameina mitt hjarta til å ottast ditt namn!
12 Ka Boeipa ka Pathen namah te ka thinko boeih neh kan uem vetih kumhal duela na ming ka thangpom ni.
Eg vil prisa deg, Herre min Gud, av alt mitt hjarta, og eg vil æra namnet ditt æveleg.
For di miskunn er stor yver meg, og du hev frelst mi sjæl frå den djupe helheimen. (Sheol h7585)
14 Pathen aw thinlen rhoek loh kai n'thoh thil uh tih rhaengpuei hlanghaeng loh ka hinglu mae uh cakhaw amih hmai kah namah a hmaitang uh moenih.
Gud, stormodige hev reist seg imot meg, og ein flokk av valdsmenner stend etter livet mitt, og dei hev ikkje deg for auga.
15 Ka Boeipa nang tah thinphoei neh lungvatnah dongah thintoek aka ueh tih sitlohnah neh uepomnah aka baetawt Pathen la na om.
Men du, Herre, er ein miskunnsam og nådig Gud, langmodig og rik på miskunn og truskap.
16 Kai taengla ha mael lamtah kai rhen lah. Na sarhi te na sal taengah pae lamtah na salnu kah a ca te khang lah.
Vend deg til meg og ver meg nådig, gjev din tenar styrken din, og frels son åt di tenestkvinna!
17 Hno then kah miknoek te kai taengah saii lamtah ka lunguet rhoek loh hmu uh saeh. BOEIPA namah loh kai nan bom tih ka hal coeng dongah amih te yak uh saeh.
Gjer eit teikn med meg til det gode, at dei som hatar meg, må sjå det og skjemmast, av di du, Herre, hev hjelpt meg og trøysta meg.
