Tingtoeng 77
1 Jeduthun te aka mawt ham Asaph kah Jeduthun tingtoenglung Pathen taengah ka ol ka huel tih ka pang. Pathen taengah ka ol ka huel tih kai taengla a hna han kaeng.
Til sangmesteren, for Jedutun; av Asaf; en salme. Min røst er til Gud, og jeg vil rope; min røst er til Gud, og han vil vende øret til mig.
2 Ka citcai tue vaengah ka Boeipa ka toem. Khoyin ah ka ban ka lam tih kha tlaih pawh. Ka hinglu hloep ham a aal.
På min nøds dag søker jeg Herren; min hånd er utrakt om natten og blir ikke trett, min sjel vil ikke la sig trøste.
3 Pathen ka ngaidam tih ka ko. Lolmang ka taeng vaengah ka mueihla rhae.
Jeg vil komme Gud i hu og sukke; jeg vil gruble, og min ånd vansmekter. (Sela)
4 Ka mikhmuh ah miklung nan buem tih kai n'cahoeh he ka thui lek pawh. (Selah)
Du holder mine øine oppe i nattevaktene; jeg er urolig og taler ikke.
5 Khosuen hlamat kum kah khohnin te ka poek.
Jeg tenker på fordums dager, på de lengst fremfarne år.
6 Khoyin ah ka rhotoeng ka ngaidam. Ka thinko ah lolmang ka taeng tih ka mueihla a sat.
Jeg vil komme i hu mitt strengespill om natten, i mitt hjerte vil jeg gruble, og min ånd ransaker.
7 Ka Boeipa loh kumhal duelam nim n'hlahpham vetih koekthoek kan doe bal eh ti voel pawt nim?
Vil da Herren forkaste i all evighet, og vil han ikke mere bli ved å vise nåde?
8 A sitlonah loh a yoeyah la a toeng vetih a olkhueh loh cadilcahma phoeikah cadilcahma ham bawtpat pawn a ya?
Er det for all tid ute med hans miskunnhet? er hans løfte blitt til intet slekt efter slekt?
9 Pathen loh sitlohthamlam ham a hnilh tih a haidamnah te thintoek loh a uep bal nim? (Selah)
Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede tillukket sin barmhjertighet? (Sela)
10 Ka nue coeng ka ti vaengah he Khohni kah bantang kut loh n'talh.
Jeg sier: Dette er min plage, det er år fra den Høiestes høire hånd.
11 BOEIPA kah khoboe tah ka ngaidam rhoe ka ngaidam pai tih hlamat lamkah na khobaerhambae khaw ka ngaidam.
Jeg vil forkynne Herrens gjerninger; for jeg vil komme dine under i hu fra fordums tid.
12 Te dongah na bisai boeih te ka thuep vetih na bibi boeih te lolmang ka taeng puei ni.
Og jeg vil eftertenke alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunde.
13 Pathen namah kah longpuei cim ah mebang pathen lae Pathen bangla aka tanglue bal?
Gud! Din vei er i hellighet; hvem er en gud stor som Gud?
14 “Khobaerhambae aka saii Pathen namah loh pilnam rhoek taengah na sarhi khaw na tueng sak.
Du er den Gud som gjør under; du har kunngjort din styrke blandt folkene.
15 Na pilnam Jakob neh Joseph koca te bantha neh na tlan. (Selah)
Du har forløst ditt folk med velde, Jakobs og Josefs barn. (Sela)
16 Tui rhoek loh Pathen namah m'hmuh uh. Tui rhoek loh namah m'hmuh uh vaengah kilkul uh tih a laedil pataeng tlai.
Vannene så dig, Gud, vannene så dig, de bevet, ja avgrunnene skalv.
17 Khomai loh tui han hawk. Khomong khaw a ol hum. Na thaltang rhoek khaw thui.
Skyene utøste vann, himlene lot sin røst høre, ja dine piler fløi hit og dit.
18 Humhae khui lamkah na khohum ol ah rhaek la phaa tih lunglai khaw tlai coeng, diklai khaw hinghuen coeng.
Din tordens røst lød i stormhvirvelen, lyn lyste op jorderike, jorden bevet og skalv.
19 Tuitunli dongkah na longpuei neh tui puei dongah khaw na lamkat patoeng, lamkat patoeng om dae na kholaeh ming uh pawh.
Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent.
20 Na pilnam te Moses kut, Aaron kut neh tuping bangla na mawt.
Du førte ditt folk som en hjord ved Moses' og Arons hånd.
