< Tingtoeng 147 >

1 BOEIPA te thangthen uh. Mamih kah Pathen tingtoeng he then tih koehnah neh naepnoi rhoeprhui pai.
Lov Herren! For det er godt å lovsynge vår Gud, det er liflig, lovsang sømmer sig.
2 Jerusalem aka thoh BOEIPA loh a heh tih Israel te a calui.
Herren bygger Jerusalem, de bortdrevne av Israel samler han.
3 Lungbuei a rhek rhoek te a hoeih sak tih a hma te a poi pah.
Han helbreder dem som har et sønderknust hjerte, og forbinder deres smertefulle sår.
4 Aisi rhoek ke amah tarhing la a tae tih a ming te rhip a sui.
Han fastsetter stjernenes tall, han gir dem alle navn.
5 Mamih kah Boeipa tah len tih a thadueng khaw yet. A lungcuei te tae lek pawh.
Vår Herre er stor og rik på kraft; på hans forstand er det intet mål.
6 Kodo rhoek aka tungaep BOEIPA loh halang rhoek te diklai la a kunyun sak.
Herren holder de saktmodige oppe, bøier de ugudelige ned til jorden.
7 BOEIPA te uemonah neh doo lamtah mamih kah Pathen te rhotoeng neh tingtoeng uh.
Svar Herren med takksigelse, lovsyng vår Gud til citar,
8 Vaan ke khomai neh a thing tih diklai ham khotlan a hmoel pah dongah tlang ah sulrham a poe sak.
ham som dekker himmelen med skyer, som lager regn for jorden, som lar gress spire frem på fjellene!
9 A pang uh vaengah rhamsa ham neh vangak ca ham a buh a khueh pah.
Han gir feet dets føde, ravneungene som roper.
10 Marhang kah thayung thamal neh hmae pawt tih, hlang kho dongah khaw aka ngaingaih pawh.
Han har ikke lyst til hestens styrke, han har ikke behag i mannens ben.
11 Amah aka rhih so neh a sitlohnah dongah aka ngaiuep ni BOEIPA loh a ngaingaih.
Herren har behag i dem som frykter ham, som venter på hans miskunnhet.
12 Aw Jerusalem BOEIPA taengah domyok ti lamtah, aw Zion na Pathen te thangthen laeh.
Pris Herren, Jerusalem, lov din Gud, Sion!
13 Na vongka kah thohkalh te a caang sak tih na kotak kah na ca rhoek te yoethen a paek.
For han har gjort dine portstenger faste, han har velsignet dine barn i dig.
14 Na khorhi ah rhoepnah a khueh tih cang tha te nang n'kum sak.
Han er den som gir dine grenser fred, metter dig med den beste hvete.
15 A olthui te diklai la a tueih tih a ol loh leklek yong.
Han er den som sender sin tale til jorden; såre hastig løper hans ord.
16 Vuelsong te tumul bangla a haeh tih vueltling te hmaiphu bangla a yaal.
Han er den som gir sne som ull, strør ut rim som aske.
17 A rhaelnu te a tham la a lun vaengah a khosik hmai ah unim aka pai thai?
Han kaster sin is ut som småstykker; hvem kan stå for hans kulde?
18 A ol a tueih vaengah te rhoek yut tih a hil neh a hmuh vaengah tui la cip.
Han sender sitt ord og smelter dem; han lar sin vind blåse, da rinner vannene.
19 A ol te a ol bangla Jakob taengah, a oltlueh neh a laitloeknah Israel taengah a phoe sak.
Han kunngjorde Jakob sitt ord, Israel sine bud og sine lover;
20 Te te namtom boeih taengah a saii pawt dongah ni laitloeknah te a ming uh pawh. BOEIPA te thangthen uh.
så har han ikke gjort mot noget hedningefolk, og lover kjenner de ikke. Halleluja!

< Tingtoeng 147 >