< Tingtoeng 11 >

1 Aka mawt ham David kah BOEIPA dongah ka ying coeng. Metlamlae ka hinglu te vaa bangla na tlang dongah rhaehba khaw rhaehba mai na ti?
Til sangmesteren; av David. Til Herren tar jeg min tilflukt; hvorledes kan I da si til min sjel: Fly til eders fjell som en fugl?
2 Halang rhoek loh lungbuei aka thuem rhoek te a hmuep lamloh kah ham, lirhui dongah thaltang a mop uh tih lii a phuk uh thil ke.
For se, de ugudelige spenner buen, de legger sin pil på strengen for å skyte i mørket på de opriktige av hjertet.
3 A yung a paa te a koengloeng uh vaengah aka dueng loh balae a saii thai?
Når grunnvollene nedbrytes, hvad makter da den rettferdige?
4 BOEIPA tah amah kah bawkim cim ah om. BOEIPA kah a ngolkhoel tah vaan ah om. Hlang capa rhoek te a mik neh a dawn tih a mikkhu neh a noem.
Herren er i sitt hellige tempel, Herrens trone er i himmelen, hans øine skuer, hans blikk prøver menneskenes barn.
5 BOEIPA loh aka dueng neh aka halang te a noem vaengah kuthlahnah aka lungnah te BOEIPA kah a hinglu loh a hmuhuet.
Herren prøver den rettferdige; men den ugudelige og den som elsker vold, hater hans sjel.
6 Halang tah hmai pael neh kat a tlan thil vetih yilh ling boengloeng te a buham nah ni.
Han lar snarer regne ned over de ugudelige; ild og svovel og glødende vind er deres begers del.
7 Duengnah BOEIPA tah a dueng dongah a thuem aka lungnah rhoek long ni a maelhmai a hmuh uh eh.
For Herren er rettferdig, elsker rettferdighet; på den opriktige ser hans åsyn.

< Tingtoeng 11 >