Tingtoeng 105
1 BOEIPA te uem uh lah. A ming te khue uh lah. A khoboe te pilnam rhoek taengah tukkil uh lah.
Pris Herren, påkall hans navn, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!
2 Amah te hlai uh lah. Amah te tingtoeng uh lamtah amah kah khobaerhambae boeih te lolmang taeng uh lah.
Syng for ham, lovsyng ham, grund på alle hans undergjerninger!
3 A ming cim neh thangthen uh lamtah, BOEIPA aka tlap rhoek kah a lungbuei tah a kohoe saeh.
Ros eder av hans hellige navn! Deres hjerte glede sig som søker Herren!
4 BOEIPA neh amah kah a sarhi te tlap lah. A maelhmai khaw tlap taitu lah.
Spør efter Herren og hans makt, søk hans åsyn all tid!
5 A kopoekrhainah a saii neh a ka dongkah laitloeknah bangla anih khobaerhambae khaw,
Kom i hu hans undergjerninger som han har gjort, hans undere og hans munns dommer,
6 A sal Abraham tiingan neh a coelh Jakob koca rhoek loh thoelh uh lah.
I, hans tjener Abrahams avkom, Jakobs barn, hans utvalgte!
7 BOEIPA amah ni mamih kah Pathen coeng. A laitloeknah khaw diklai pum ah om.
Han er Herren vår Gud, hans dommer er over all jorden.
8 A paipi tekumhal duela a thoelh dongah cadilcahma thawngkhat ham olka a uen.
Han kommer evindelig sin pakt i hu, det ord han fastsatte for tusen slekter,
9 Abraham neh Isaak taengah a saii a olhlo te,
den pakt han gjorde med Abraham, og sin ed til Isak;
10 Jakob taengah oltlueh la, Israel taengah kumhal paipi la a sut pah.
og han stadfestet den som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel,
11 Te dongah, “Kanaan kho rhi te na rho la nang taengah kam paek ni,” na ti nah.
idet han sa: Dig vil jeg gi Kana'ans land til arvelodd.
12 A hlang kah hlangmi te a sii la om pueng tih, a khuiah bakuep uh.
Da de var en liten flokk, få og fremmede der,
13 Te vaengah namtom taeng lamkah namtom taengla, ram pakhat lamkah pilnam pakhat taengla poengdoe uh.
og vandret fra folk til folk, fra et rike til et annet folk,
14 Amih aka hnaemtaek ham hlang khueh pah pawt tih amih kongah manghai rhoek khaw a tluung pah.
tillot han ikke noget menneske å gjøre vold imot dem, og han straffet konger for deres skyld:
15 Ka koelh soah ben boel lamtah ka tonghma rhoek te thaehuet thil boeh,” a ti nah.
Rør ikke ved mine salvede, og gjør ikke mine profeter noget ondt!
16 Khokha a khue vaengah kho khuiah conghol neh caak boeih te a phae pah.
Og han kalte hunger inn over landet, han brøt sønder hver støtte av brød.
17 Amih hmai kah a tueih hlang, Joseph te sal bangla a yoih.
Han sendte en mann foran dem, til træl blev Josef solgt.
18 A kho te hlong neh a phaep pah uh a hinglu ah thicung loh a toeh.
De plaget hans føtter med lenker, hans sjel kom i jern,
19 A olthui a thoeng tue a pha due BOEIPA kah olthui loh ol loh anih te a cil a poe.
inntil den tid da hans ord slo til, da Herrens ord viste hans uskyld.
20 Manghai loh a tah dongah pilnam aka taem loh anih a doek tih a hlah.
Da sendte kongen bud og lot ham løs, herskeren over folkeslag gav ham fri.
21 Amah im kah boei neh a hnopai boeih aka taemrhai hamla,
Han satte ham til herre over sitt hus og til hersker over alt sitt gods,
22 A hinglu bangla a mangpa rhoek te khoh tih a hamca rhoek te cueih sak ham te a khueh.
forat han skulde binde hans fyrster efter sin vilje og lære hans eldste visdom.
23 Te vaengah Israel loh Egypt la kun tih Jakob loh Ham kho ah bakuep.
Så kom Israel til Egypten, og Jakob bodde som fremmed i Kams land.
24 Tedae a pilnam te muep a pungtai sak tih a rhal rhoek lakah a yet sak.
Og han gjorde sitt folk såre fruktbart og gjorde det sterkere enn dets motstandere.
25 BOEIPA loh a sal rhoek te rhaithi sak tih, a pilnam aka hmuhuet ham Egypt rhoek kah lungbuei te a maelh pah.
Han vendte deres hjerte til å hate hans folk, til å gå frem med svik mot hans tjenere.
26 A sal Moses neh anih ham a coelh Aron te a tueih.
Han sendte Moses, sin tjener, Aron som han hadde utvalgt.
27 Amih rhoi loh Egypt rhoek taengah Boeipa kah miknoek olka a tueng sak rhoi tih, Ham kho ah khaw kopoekrhai hno te a tueng sak rhoi.
De gjorde hans tegn iblandt dem og undere i Kams land.
28 Khohmuep a tueih tih a hmuep sak dongah Boeipa kah olthui olka te koek uh thai pawh.
Han sendte mørke og gjorde det mørkt, og de var ikke gjenstridige mot hans ord.
29 A tui te thii la a poeh sak tih a nga khaw a duek sak.
Han gjorde deres vann til blod, og han drepte deres fisker.
30 A kho kah bukak rhoek te a manghai rhoek kah imkhui la a khae sak.
Deres land vrimlet av frosk, endog i deres kongers saler.
31 Amah loh a uen tih a khorhi tom ah pil neh pilhlip uihli tlung.
Han talte, og det kom fluesvermer, mygg innen hele deres landemerke.
32 Khonal te rhael la a poeh sak tih a kho ah hmaisai hmai la coeng.
Han gav dem hagl for regn, luende ild i deres land,
33 A misur neh a thaibu te khaw a haih pah tih a khorhi kah thing te a khaem pah.
og han slo ned deres vintrær og deres fikentrær, og brøt sønder trærne innen deres landemerke.
34 A uen bal tih kaisih neh lungang te tae na pawt la halo.
Han talte, og det kom gresshopper og gnagere uten tall,
35 Te vaengah a kho kah baelhing boeih a caak tih a khohmuen kah a thaihtae khaw a caak pah.
og de åt op hver urt i deres land, og de åt op frukten på deres mark.
36 A kho khuikah caming boeih neh a thahuem boeih khuikah a thaihcuek te a ngawn pah.
Og han slo alt førstefødt i deres land, førstegrøden av all deres kraft.
37 Te vaengah amih te cak neh, sui neh ham pawk puei dongah amah koca rhoek khuikah tah paloe pawh.
Og han førte dem ut med sølv og gull, og det fantes ingen i hans stammer som snublet.
38 Amih Egypt rhoek te birhihnah loh a vuei tih amih rhoek a nong vaengah a kohoe uh.
Egypten gledet sig da de drog ut; for frykt for dem var falt på dem.
39 Himbaiyan bangla cingmai a yaal pah tih khoyin ah hmai a vang pah.
Han bredte ut en sky til dekke og ild til å lyse om natten.
40 A bih vaengah tanghuem a khuen pah tih vaan kah buh te amih a kum sak.
De krevde, og han lot vaktler komme og mettet dem med himmelbrød.
41 Lungpang a ong vaengah tui ha phuet tih rhamrhae ah tuiva la a long sak te,
Han åpnet klippen, og det fløt vann; det løp gjennem det tørre land som en strøm.
42 a sal Abraham taengkah a olkhueh cim te a poek dongah ni.
For han kom i hu sitt hellige ord, Abraham, sin tjener,
43 A pilnam khaw omngaihnah tamlung a coelh neh a khuen.
og han førte sitt folk ut med glede, sine utvalgte med fryderop,
44 Te vaengah namtu rhoek kah a thakthaenah namtom khohmuen te a paek tih a pang uh te,
og han gav dem hedningefolks land, og hvad folkeslag med møie hadde vunnet, tok de til eie,
45 a oltlueh ngaithuen sak ham neh a olkhueng te kueinah sak ham ni. BOEIPA te thangthen lah.
forat de skulde holde hans forskrifter og ta vare på hans lover. Halleluja!
