Tingtoeng 102
1 Mangdaeng a rhae vaengah BOEIPA mikhmuh ah a kohuetnah a hawk tih a thangthuinah BOEIPA aw ka thangthuinah he ya lamtah ka pang ol loh nang taengla ham pha saeh.
En bønn av en elendig, når han vansmekter og utøser sin sorg for Herrens åsyn. Herre, hør min bønn og la mitt rop komme til dig!
2 Kai kah puencak tue vaengah na maelhmai te kai taeng lamkah thuh boeh. Kang khue tue vaengah kai taengla na hna han kaeng lamtah kai he koe n'doo lah.
Skjul ikke ditt åsyn for mig på den dag jeg er i nød! Bøi ditt øre til mig! På den dag jeg roper, skynd dig å svare mig!
3 Ka khohnin he hmaikhu bangla hmata tih ka rhuhrhong khaw hmaingen bangla tlum.
For mine dager er faret bort som en røk, og mine ben er forbrent som en brand.
4 Ka lungbuei he baelhing bangla a haih tih a rhae sut dongah ka buh caak pataeng ka hnilh coeng.
Mitt hjerte er stukket som en urt og fortørket; for jeg har glemt å ete mitt brød.
5 Ka hueinah ol dongah ka pumsa tah ka rhuh dongla kap coeng.
For mine lydelige sukks skyld henger mine ben ved mitt kjøtt.
6 Khosoek kah khosoek saelbu bangla ka lutlat sut tih, imrhong thathawt bangla ka om.
Jeg ligner pelikanen i ørkenen, jeg er som uglen på øde steder.
7 Ka hak ah khaw imphu kah aka pangoe vaa bangla ka om.
Jeg våker og er blitt som en enslig fugl på taket.
8 Ka thunkha loh hnin takuem kai m'veet uh tih kai aka yan rhoek loh kai ming neh a toemngam uh.
Hele dagen spotter mine fiender mig; de som raser mot mig, sverger ved mig.
9 Hmaiphu te buh la ka caak tih ka tuiok khaw rhahnah neh ka thoek.
For jeg eter aske som brød og blander min drikk med gråt
10 Kai nan ludoeng tangtae khaw na kosi, na thinhul neh kai nan voeih.
for din vredes og din harmes skyld; for du har løftet mig op og kastet mig bort.
11 Ka khohnin he mueihlip bangla puh tih baelhing bangla ka rhae sut.
Mine dager er som en hellende skygge, og selv visner jeg som en urt.
12 Tedae BOEIPA namah tah kumhal ah na ngol coeng tih namah poekkoepnah tah cadilcahma phoeikah cadilcahma duela om.
Men du, Herre, du troner til evig tid, og ditt minne varer fra slekt til slekt.
13 Na thoo vetih a tue bangla Zion na haidam bitni. Anih rhen hamla khoning a pha coeng dongah.
Du vil reise dig, du vil forbarme dig over Sion; for det er tiden til å være det nådig, timen er kommet.
14 Na sal rhoek loh Zion kah lungto te a ngaingaih uh tih a laipi te khaw a rhen uh.
For dine tjenere elsker dets stener, og de ynkes over dets støv.
15 Te dongah BOEIPA namah ming te namtom rhoek loh, namah thangpomnah te diklai manghai boeih loh a rhih uh ni.
Og hedningene skal frykte Herrens navn, og alle jordens konger din herlighet.
16 Zion te BOEIPA loh a thoh vetih a thangpomnah neh phoe ni.
For Herren har bygget Sion, han har åpenbaret sig i sin herlighet.
17 Dueidah thahnoeng thangthuinah taengla mael vetih amih kah thangthuinah te sit mahpawh.
Han har vendt sig til de hjelpeløses bønn, og han har ikke foraktet deres bønn.
18 Hmailong kah cadilcahma ham khaw hekah he daek saeh lamtah a suen pilnam loh BOEIPA thangthen saeh.
Dette skal bli opskrevet for den kommende slekt, og det folk som skal skapes, skal love Herren.
19 A sang hmuencim lamkah a dan tih diklai te BOEIPA loh vaan lamkah a paelki.
For han har sett ned fra sin hellige høide, Herren har fra himmelen skuet til jorden
20 Thongtl a kah a kiinah hnatun ham, dueknah khuikah hlang rhoek te hlah ham,
for å høre den fangnes sukk, for å løse dødens barn,
21 BOEIPA ming te Zion ah, amah koehnah te khaw Jerusalem ah doek ham om ni.
forat de i Sion skal forkynne Herrens navn og hans pris i Jerusalem,
22 BOEIPA taengah thothueng ham pilnam rhoek neh ram rhoek tah tun tingtun uh ni.
når de samler sig, folkeslagene og rikene, for å tjene Herren.
23 Ka thadueng he longpuei ah a khah tih, ka khohnin khaw a rhaem.
Han har bøiet min kraft på veien, han har forkortet mine dager.
24 Te dongah, “Ka Pathen aw, kai kah ka khohnin he a boengli ah lo boel mai. Namah kah kum tah cadilcahma phoeikah cadilcahma due khaw a pha kanoek.
Jeg sier: Min Gud, ta mig ikke bort midt i mine dager! Dine år varer fra slekt til slekt.
25 A cuek vaengah diklai na suen tih vaan ke khaw namah kutngo ni.
Fordum grunnfestet du jorden, og himlene er dine henders gjerning.
26 Amih te milh uh cakhaw namah tah na nguel yoeyah. Te dongah amih te himbai bangla boeih hnawn uh vetih pueinak bangla na tho vaengah thovael uh van ni.
De skal forgå, men du blir stående; de skal alle eldes som et klæde, som et klædebon omskifter du dem, og de omskiftes,
27 Tedae namah tah amah la na om tih na kum khaw bawt pawh.
men du er den samme, og dine år får ingen ende.
28 Na sal rhoek kah a ca rhoek loh kho a sak uh vetih a tiingan loh namah mikhmuh ah pai ni,” ka ti.
Dine tjeneres barn skal bo i ro, og deres avkom skal stå fast for ditt åsyn.
