Olcueih 8
1 Cueihnah loh n'khue moenih a? Lungcuei loh a ol a huel dae ta.
Hør, visdommen roper, og forstanden lar sin røst høre.
2 Longpuei taengkah hmuensang som ah a im kah a hawn ah khaw pai ta.
Oppe på hauger ved veien står hun, der hvor stiene møtes;
3 Vangpuei la a kun phai kah vongka hmoi ah khaw thohka kah a rhai ah khaw tamhoe ta.
ved siden av portene, ved byens utgang, i inngangen til portene roper hun høit:
4 Aw hlang rhoek, nangmih te kang khue tih ka olthang he khaw hlang capa ham ni.
Til eder, I menn, roper jeg, og min røst lyder til menneskenes barn.
5 Hlangyoe rhoek loh khinglangnah yakming lamtah aka ang rhoek loh lungbuei te yakming lah.
Lær klokskap, I enfoldige, og lær forstand, I uforstandige!
6 Hnatun uh, rhaengsang la ka thui dongah ka hmuilai ka ongnah he vanat la om.
Hør! Om store ting taler jeg, og jeg oplater mine leber med rettvishet;
7 Ka ka loh oltak a thuep tih halangnah te ka hmuilai kah a tueilaehkoi ni.
min tunge taler sannhet, og ugudelighet er en vederstyggelighet for mine leber.
8 Ka ka dongkah duengnah olthui boeih he a hloo vilvak moenih.
Alle min munns ord er rette, det er intet falskt eller vrangt i dem.
9 Aka yakming ham tah boeih langya tih mingnah aka dang ham tah thuem ngawn.
De er alle sammen likefremme for den forstandige og rette for dem som har funnet kunnskap.
10 Ka thuituennah tangka nen pawt tih, mingnah he sui a coelh lakah khaw lo lah.
Ta imot min tilrettevisning istedenfor sølv, og ta imot kunnskap fremfor utsøkt gull!
11 Cueihnah tah lungvang lakah then tih ngaihnah sarhui khaw te nen te vanat sak thai pawh.
For visdom er bedre enn perler, og ingen skatt kan lignes med den.
12 Kamah tah cueihnah, khinglangnah neh kho ka sak tih thuepnah dongkah mingnah te ka hmuh.
Jeg, visdommen, har klokskap i eie, og jeg forstår å finne kloke råd.
13 BOEIPA hinyahnah dongah a thae la koevoeinah te thiinah ham ni hoemdamnah neh a thae longpuei khaw, calaak ol khaw ka hmuhuet.
Å frykte Herren er å hate ondt; stolthet og overmot, ond ferd og en falsk munn hater jeg.
14 Cilsuep neh lungming cueihnah tah kamah taengah, ka yakmingnah neh, kamah ham thayung thamal la om.
Mig tilhører råd og sann innsikt, jeg er forstand, mig hører styrke til.
15 Kai rhangneh manghai rhoek loh manghai tih boeica rhoek loh duengnah neh a taem uh.
Ved mig regjerer kongene, og ved mig fastsetter fyrstene hvad rett er.
16 Kai rhangneh mangpa rhoek khaw boei uh tih hlangcong boeih loh duengnah lai a tloek uh.
Ved mig styrer herskerne og høvdingene, alle dommere på jorden.
17 Kai aka lung, aka lungnah te ka lungnah tih kai aka toem rhoek loh kai m'hmuh uh.
Jeg elsker dem som elsker mig, og de som søker mig, skal finne mig.
18 Khuehtawn neh thangpomnah khaw, aka nguel boeirhaeng neh duengnah khaw kamah taengah om.
Hos mig er rikdom og ære, gammelt arvegods og rettferdighet.
19 Sui neh suicilh lakah ka thaih then tih ka cangvuei khaw cak lakah cae.
Min frukt er bedre enn gull, ja det fineste gull, og den vinning jeg gir, er bedre enn utsøkt sølv.
20 Duengnah caehlong ah tiktamnah a hawn khui la ka pongpa.
På rettferds vei vandrer jeg, midt på rettens stier;
21 Kai aka lungnah tah ka koe ka pang sak tih a thakvoh te ka koei pah.
derfor gir jeg dem som elsker mig, sann rikdom til arv og fyller deres forrådskammere.
22 Daengrhae daengkhoi lamkah a bibi, hlamat kah a longpuei a tongcuek ah BOEIPA loh kai n'lai coeng.
Herren skapte mig som sitt første verk, før sine andre gjerninger, i fordums tid.
23 Khosuen lamloh, a lu lamloh, diklai khothoeng lamloh kai n'hloe.
Fra evighet er jeg blitt til, fra først av, før jorden var.
24 Kai ka poe vaengah tuidung khaw ana om pawh, tuisih tui ana phul pawh.
Da avgrunnene ennu ikke var til, blev jeg født, da der ennu ikke fantes kilder fylt med vann.
25 Tlang a buek hlan ah som a tueng hlan ah ka cuen coeng.
Før fjellene blev senket ned, før haugene blev til, blev jeg født,
26 Te vaengah diklai khaw, tollong khaw, lunglai dongkah laipi lamhma khaw ana saii moenih.
før han hadde skapt jord og mark og jorderikes første muldklump.
27 Vaan a soepsoei ham vaengkah, tuidung hman kah a kueluek te a tarhit ham vaengkah khaw kamah ni.
Da han bygget himmelen, var jeg der, da han slo hvelving over avgrunnen.
28 A sang hmuen kah khomong thah sak ham khaw, tuidung tuiphuet tanglue sak ham vaengah khaw,
Da han festet skyene oventil, da han bandt avgrunnens kilder,
29 Tuitunli te a rhi suem pah ham vaengah khaw ka om coeng. Te dongah tui loh BOEIPA ol te poe pawh. Diklai kah a yung te a tarhit ham vaengah ka om coeng.
da han satte grense for havet, så vannene ikke går lenger enn han byder, da han la jordens grunnvoller -
30 Amah taengah bibi thai la ka om tih hnin bal hnin bal hlahmaenah neh ka om. A tue boeih dongah amah mikhmuh ah ka luem.
da var jeg verksmester hos ham, og jeg var hans lyst dag efter dag, jeg lekte alltid for hans åsyn;
31 A khohmuen kah lunglai dongah aka luem loh hlang ca te khaw ka hlahmaenah coeng.
jeg lekte på hele hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn.
32 Te dongah ca rhoek loh kamah taengah hnatun uh lamtah kamah kah yoethen longpuei ngaithuen uh.
Og nu, barn, hør på mig! Salige er de som følger mine veier.
33 Thuituennah he hnatun lamtah cueih lamtah hlahpham boeh.
Hør på min tilrettevisning og bli vise og forakt den ikke!
34 Kamah taengah aka hnatun Ka thohkhaih taengah a hnin a hnin ah aka hak, ka thohka kah rhungsut aka ngaithuen hlang tah a yoethen pai.
Salig er det menneske som hører på mig, så han våker ved mine dører dag efter dag og vokter mine dørstolper.
35 Kai aka hmu long tah hingnah te a hmuh rhoe a hmuh tih, BOEIPA taengkah kolonah a dang.
For den som finner mig, finner livet og får nåde hos Herren.
36 Tedae kai aka hmaang long tah a hinglu a huet, kai aka thiinah boeih loh dueknah te a lungnah.
Men den som ikke finner mig, skader sig selv; alle de som hater mig, elsker døden.
