Olcueih 5
1 Ka ca aw, ka cueihnah he hnatung lamtah ka lungcuei dongla na hna kaeng lah.
Min sønn! Akt på min visdom, bøi ditt øre til min forstand,
2 Thuepnah neh mingnah te ngaithuen hamla na hmuilai long khaw tuem uh saeh.
så du kan gjemme kloke råd og dine leber bevare kunnskap!
3 Rhalawt nu kah a hmuilai ah khoilitui cip tih a lai khaw situi lakah hnal.
For en fremmed kvinnes leber drypper av honning, og glattere enn olje er hennes tunge;
4 Tedae hmailong ah tah anih te pantong bangla khahing tih cunghang paihat bangla haat.
men til sist er hun besk som malurt, hvass som et tveegget sverd.
Hennes føtter går nedover til døden; hennes skritt fører like til dødsriket. (Sheol h7585)
6 Hingnah caehlong lakah a ming pawh a namtlak likloek te saelh ve ne.
På livets sti vil hun ikke vandre; hennes veier går hit og dit, uten at hun vet det.
7 Te dongah ka ca rhoek kai ol he hnatun uh laeh, ka ka dongkah olthui te nong tak boeh.
Så hør nu på mig, mine barn, og vik ikke fra min munns ord!
8 Na longpuei te anih neh lakhla sak lamtah a im thohka lam khaw mop boeh.
La din vei være langt fra henne, og kom ikke nær til døren på hennes hus,
9 Na mueithennah te a tloe taengla ham pae vetih na kum muenying muenyang la hang khueh ve.
forat du ikke skal gi andre din pryd og en grusom herre dine år,
10 Na thadueng te rhalawt rhoek cung uh vetih na patangnah phu te kholong imkhui la pawk ve.
forat ikke fremmede skal mettes av din eiendom, og frukten av din møie komme i en annen manns hus,
11 Na hmailong ah na nguek vetih na pum na saa khaw hmawn hae ni.
så du må stønne i din siste stund, når din kropp og ditt kjøtt tæres bort,
12 Te vaengah, “Thuituennah te ka hmuhuet tih toelthamnah khaw ka lungbuei loh a tlaitlaek pai.
Og du må si: Hvorledes har jeg kunnet hate tukt, og hvorledes har mitt hjerte kunnet forakte tilrettevisning,
13 Ka saya ol te ka hnatun pawh kai aka cang puei taengah khaw ka hna ka kaeng pawh.
så jeg ikke hørte på dem som lærte mig, og ikke bøide mitt øre til dem som veiledet mig!
14 Hlangping neh rhaengpuei lakli kah boethae sumsiit te vat ka pha,” na ti hae ni
Nær var jeg kommet i den største ulykke midt i forsamlingen og menigheten.
15 Na tuitung dongkah tui neh na tuito lamtah aka sih te o.
Drikk av din egen brønn, drikk rinnende vann av din egen kilde!
16 Na tuisih te kawtpoeng ah, sokca tui te toltung ah phuet saeh.
Skulde vel dine kilder strømme ut på gaten, dine bekker på torvene?
17 Nang namah bueng hamla om saeh lamtah na taengkah kholong ham boel saeh.
La dem være for dig alene og ikke for fremmede sammen med dig!
18 Na thunsih te yoethen la om saeh lamtah na camoe kah na yuu dongah kohoe sak.
Din kilde være velsignet, gled dig i din ungdoms hustru!
19 Anih tah sayuk rhuinu lunguem bangla, a sukbam te sakhi rhuinu mikdaithen bangla a tuetang boeih ah nang te m'hmilhmal sak saeh lamtah a lungnah loh m'palang sak yoeyah saeh.
Den elskelige hind og den yndefulle stengjet! Hennes barm kvege dig til enhver tid, av hennes kjærlighet være du alltid drukken!
20 Ba ham lae ka ca loh rhalawt la na palang vetih kholong kah a rhang te na kop eh.
Hvorfor, min sønn, skulde du da være drukken av attrå efter en annen manns hustru og favne en fremmed kvinnes barm?
21 Hlang kah longpuei neh a namtlak boeih a saelh te khaw BOEIPA mikhmuh ah om.
For en manns veier ligger åpne for Herrens øine, og Herren jevner alle hans stier.
22 Halang te amah kathaesainah loh amah te a tuuk tih a tholhnah rhui loh a ban.
Den ugudelige fanges i sine egne misgjerninger, og han holdes fast i sin egen synds snarer.
23 Anih thuituennah a om pawt dongah duek vetih a anglat aih dongah palang ni.
Han må dø, fordi han ikke lot sig tukte, og for sin store dårskaps skyld tumler han og faller.
