Olcueih 31
1 Manghai Lemuel kah olka olrhuh. He nen ni amah khaw a manu loh a toel.
Ord av kong Lemuel, profetord som mor hans prenta inn i honom:
2 Ka ca me tlam lae? Ka bungko lamkah ka capa me tlam lae? Ka olcaeng dong lamkah ka capa me tlam lae?
Kva skal eg segja, son min, ja kva, du mitt livs son, ja kva, du min lovnads-son?
3 Na thadueng te huta pum dongah pae tarha boeh, na longpuei te manghai rhoek aka khoe ham ni te.
Gjev ikkje kvende di kraft, og far ikkje vegar som tynar kongar!
4 Manghai Lemuel ham bueng moenih. Manghai rhoek loh misurtui a ok ham moenih. Boeica rhoek long khaw yu a tuep ham moenih.
Ei sømer det seg, Lemuel, for kongar, ei kongar sømer det seg å drikka vin, og ei for hovdingar å spyrja etter rusdrykk.
5 A ok tih a taem te a hnilh atah, phacip phabaem ca boeih kah dumlai te talh ve.
For drikk han, vil han gløyma kva som lov er, og venda retten fyre alle arminger.
6 Yu te aka milh taengah, misur te a hinglu aka khahing taengah pae uh.
Lat han få rusdrykk som er åt å gå til grunns, og han få vin som gjeng med sorg i sjæli.
7 O saeh lamtah a khodaeng te hnilh saeh. A thakthaenah khaw koep poek boel saeh.
At han kann drikka og si armod gløyma, og ikkje lenger minnast møda si.
8 Olmueh ham khaw, cadah cadum ca boeih kah dumlai ham khaw na ka te ong pah.
Lat upp din munn for mållaus mann, for alle deira sak som gjeng mot undergang!
9 Na ka te ong lamtah duengnah neh laitloek pah. Mangdaeng neh khodaeng te khaw tang sak lah.
Lat upp din munn og rettvist døm, lat armingen og fatigmannen få sin rett!
10 Tatthai nu he unim aka hmu? Lungvang lakah a phu khaw kuel.
Ei dugande kona, kven finn vel ei slik? Høgre stend ho i pris enn perlor.
11 A boei kah lungbuei khaw anih dongah pangtung tih, kutbuem khaw vaitah pawh.
Mannsens hjarta lit på henne, og vinning vantar ikkje.
12 A boei te hnothen neh a thuung tih, a hing tue khuiah boethae om pawh.
Ho gjer honom godt og inkje vondt alle sine livedagar.
13 Tumul neh hlamik a tlap tih a kut naep la a saii.
Ho syter for ull og lin, og henderne strævar med hugnad.
14 thimpom sangpho bangla om tih, amah caak khaw khohla bangsang lamkah hang khuen.
Ho er som kaupmanna-skip, langt burtantil fær ho si føda.
15 Khoyin ah thoo tih a imkhui ham maeh, a tanu rhoek ham hma a taeng pah.
Og uppe er ho i otta, og gjev sin huslyd mat og etlar åt ternone ut.
16 Khohmuen te a mangtaeng tih, amah kutci neh a lai. Misur khaw a tue rhoe la a tue coeng.
Ho stilar på ein åker og fær han, for det ho med henderne tener ho plantar ein vingard.
17 A cinghen te sarhi neh a yen tih, a bantha khaw a huel.
Kraft ho bind seg til belte um livet og gjer sine armar sterke.
18 A thenpom kah a then te a ten tih, khoyin, khoyin ah a hmaithoi khaw thi tlaih pawh.
Ho merkar at hushaldet hennar gjeng godt, då sloknar’kje lampa hennar um natti.
19 Cunghmui te a kut a yueng thil tih, a kutbom neh tahcap a cap.
Ho retter henderne ut etter rokken, og fingrarne tek til teinen.
20 A kutpha loh mangdaeng a koihlawm tih, a kut te khodaeng hamla a yueng pah.
Ho opnar handi for armingen, retter ho ut til fatigmannen.
21 A imkhui boeih loh pueinak a lingdik neh a om dongah, vuel tue ah khaw, a imkhui ham rhih voel pawh.
Ei ræddast ho snø for huset sitt, for alt hennar hus er klædt i skarlaks-ty.
22 Hniphaih te amah ham a tah tih, a hnitang neh daidi pueinak khaw om.
Ho gjer seg tæpe og klær seg i finaste lin og purpur.
23 A boei te vongka ah a ming uh tih, khohmuen kah a ham rhoek taengah a ngol sak.
Hennar mann er kjend i portarne, der han sit til tings med dei fremste i landet.
24 Hni a tah te a yoih tih, lamko te Kanaan taengah a thak.
Linskjortor gjer ho og sel, og belte gjev ho til kramkaren.
25 Sarhi neh rhuepomnah te a pueinak nah tih, hmailong khohnin ah cupcup nuei.
Kraft og vyrdnad er klædnaden hennar, og ho lær åt dagen som kjem.
26 A ka te cueihnah neh a ang tih, a lai dongah sitlohnah olkhueng om.
Ho let upp munnen med visdom, mild upplæring ho gjev med si tunga.
27 A imkhui ah rhoilaeng khaw a pai tih, thangak buh khaw ca pawh.
Koss det gjeng i huset agtar ho på, og ei et ho brød i letingskap.
28 A ca rhoek loh a thoh hang neh anih te a uem uh tih, a boei long khaw anih te a thangthen bal.
Fram stig hennar søner og prisar ho sæl, og mannen syng henne lov:
29 Huta rhoek loh tatthai la muep a saii uh. Tedae nang long tah amih te a sola boeih na poe coeng.
«Mange kvende stod høgt i dugleik, men du gjeng yver deim alle.»
30 Mikdaithen khaw a honghi ni. Sakthen nu khaw a honghi la om. BOEIPA a rhih dongah ni anih te a thangthen.
Vænleik er fals og fagerskap fåfengd; ei kona som ottast Herren, skal prisast.
31 A kutci te amah taengah pae uh. A bibi dongah amah te vongka ah thangthen uh saeh.
Lat ho få det ho vann med henderne sine, og pris i portarne av sine verk.
