Olcueih 22
1 Khuehtawn a yet lakah ming then tuek lah. Tangka lakah, sui lakah, mikdaithen ni aka then.
Et godt navn er mere verdt enn stor rikdom; å være godt likt er bedre enn sølv og gull.
2 Hlanglen neh khodaeng khaw humcuiuh. Amih boeih te khaw BOEIPA long ni a saii.
Rik og fattig møtes; Herren har skapt dem begge.
3 Aka thaai long tah a thae a hmuh vaengah thuh la thuh uh. Tedae hlangyoe long tah a paan dongah lai a sah van.
Den kloke ser ulykken og skjuler sig, men de uerfarne går videre og må bøte.
4 Kodonah neh BOEIPA hinyahnah kah thapang tah, khuehtawn, thangpomnah neh hingnah la om.
Lønn for saktmodighet og gudsfrykt er rikdom og ære og liv.
5 Voeldak kah longpuei ah pael phoh neh a hling a hang om. A hinglu aka ngaithuen long tah te te a lakhla tak.
Torner og snarer er der på den falskes vei; den som varer sitt liv, holder sig borte fra dem.
6 Camoe te a long rhai ah nawn laeh. Te daengah ni a. patong vaengah te lamkah te a nong pawt eh ni.
Lær den unge den vei han skal gå! Så viker han ikke fra den, selv når han blir gammel.
7 Hlanglen loh khodaeng a ngol thil tih cangpu aka rhong khaw cangpu aka hlah hlang kah sal la om.
Den rike hersker over de fattige, og låntageren blir långiverens træl.
8 Dumlai aka soem loh boethae te a ah rhoela a ah. Tedae amah kah thinpom caitueng loh a khah bitni.
Den som sår urett, skal høste ondt, og med hans vredes ris skal det være forbi.
9 A mik aka then loh a buh te tattloel taengah a tael pah tih a yoethen bitni.
Den som har et godt hjerte, blir velsignet fordi han gav den fattige av sitt brød.
10 Hmuiyoi te haek lamtah olpungkacan te phuei saeh. Te vaengah dumlai neh a yah neh kangkuen saeh.
Jag spotteren bort! Så går tretten med, og kiv og skam hører op.
11 Lungbuei cim aka lungnah hlang tah a hmuilai khaw mikdaithen la om tih, manghai kah a paya la poeh.
Den som elsker hjertets renhet, og hvis tale er tekkelig, han har kongen til venn.
12 BOEIPA kah mik loh mingnah te a kueinah tih, hnukpoh kah olka te a paimaelh pah.
Herrens øine verner den forstandige, men han gjør den troløses ord til intet.
13 Kolhnaw long tah, “Kawtpoeng neh toltung lakli kah sathueng loh ng'ngawn ni ta,” a ti.
Den late sier: Det er en løve der ute, jeg kunde bli drept midt på gaten.
14 Kholong nu kah a ka ngawn tah vaam a dung la om. BOEIPA kah kosi a sah thil te tah pahoi cungku rhoe cungku ni.
Fremmed kvinnes munn er en dyp grav; den Herren er vred på, faller i den.
15 Camoe kah lungbuei ah anglat a hlaengtang pah. Thuituennah caitueng loh a taeng lamkah a lakhla sak bitni.
Dårskap er bundet fast til den unges hjerte; tuktens ris driver den bort.
16 Amah kah rhoeng sak ham tattloel aka hnaemtaek, hlanglen taengla aka pae khaw, a tloelnah la rhep poeh ni.
Å undertrykke den fattige tjener bare til å øke hans gods; å gi til den rike volder ham bare tap.
17 Na hna kaeng lamtah aka cueih rhoek kah olka te hnatun, kai kah mingnah he na lungbuei ah dueh lah.
Bøi ditt øre til og hør på vismenns ord og vend ditt hjerte til min kunnskap!
18 Te te na ngaithuen atah na bung khuiah khaw dingsuek vetih, na hmuilai dongah khaw boeih cikngae ni.
For det er godt at du bevarer dem i ditt indre, og at de alle henger fast ved dine leber.
19 Tihnin ah namah khaw, na pangtungnah te BOEIPA dongah khueh sak ham ni, nang kan kam ming sak.
Forat du skal sette din lit til Herren, lærer jeg dig idag, nettop dig.
20 Hlavai kah cilkhih neh mingnah sawmthum te nang hamla kan daek moenih a?
Har jeg ikke skrevet for dig kjernesprog med råd og kunnskap
21 Oltak ol te a tiktam la nang ming sak ham, oltak ol neh na thuung ham neh na tueih ham dae ni.
for å kunngjøre dig det som rett er, sannhets ord, så du kan svare dem som sender dig, med sanne ord?
22 Tattloel tah a tattloel oeh dongah rheth boeh. Mangdaeng te khaw vongka ah phop boeh.
Røv ikke fra en fattig, fordi han er fattig, og tred ikke armingen ned i byporten!
23 BOEIPA loh amih kah tuituknah te a rhoe pah vetih, amih aka mom rhoek te a hinglu a mom pah ni.
For Herren skal føre deres sak, og han skal ta deres liv som tar noget fra dem.
24 Thintoek hlang te luem puei boeh. Sue la aka om hlang taengah khaw mop boeh.
Hold dig ikke til venns med en som er snar til vrede, og gi dig ikke i lag med en hastig mann,
25 Anih kah caehlong, caehlong ah na cang vetih, na hinglu te hlaeh dongah na man sak ve.
forat du ikke skal lære dig til å gå på hans veier og få satt en snare for ditt liv!
26 Kut yut rhoek lakli ah, laiba dongah rhi aka khang rhoek lakli ah khaw, om boeh.
Vær ikke blandt dem som gir håndslag, dem som borger for gjeld!
27 A thuung ham na khueh pawt atah, balae tih, namah yueng la na thingkong te khuen saeh ne.
Når du intet har å betale med, hvorfor skal de da ta din seng bort under dig?
28 Khosuen kah khorhi, na pa rhoek loh a suem te rhawt boeh.
Flytt ikke det gamle grenseskjell som dine fedre har satt!
29 Hlang ke na hmuh vaengah a bisai thai nen ni manghai rhoek kah mikhmuh ah a pai eh. Hlang mailai tah a mikhmuh ah pai mahpawh.
Ser du en mann som er duelig i sin gjerning - han kan komme til å tjene konger; han kommer ikke til å tjene småfolk.
