Olcueih 18
1 Hoehhamnah aka tlap loh hlang a paekboe sak tih, lungming cueihnah khaw boeih a thaih thil.
Den egensindige følger bare sin egen lyst; mot alle kloke råd viser han tenner.
2 Lungcuei taengah hlang ang naep pawh, tedae amah kah lungbuei hliphen ham ni lat a om.
Dåren bryr sig ikke om å være forstandig, men vil bare vise hvad han tenker i sitt hjerte.
3 Halang ha pawk vaengah nueihbu neh, yah neh kokhahnah la pai bal.
Når den ugudelige kommer, kommer også forakt, og med skammen følger spott.
4 Hlang ka lamkah olka tah tui dung bangla, soklong ah aka phuet cueihnah thunsih la om.
Ordene i en manns munn er dype vann, visdoms kilde er en fremvellende bekk.
5 Halang kah a hmai khueh khaw then pawh, laitloeknah aka dueng te aka phaelh ham rhung ni.
Det er ille å gi den skyldige medhold, å bøie retten for den rettferdige.
6 Hlang ang kah hmuilai tah tuituknah ham ha pawk uh tih, a bohnah te a ka loh a khue.
Dårens leber volder trette, og hans munn roper efter pryl.
7 Hlang ang kah a ka tah amah kah porhaknah neh a hmuilai te a hinglu ham hlaeh la om.
Dårens munn er til ulykke for ham selv, og hans leber er en snare for hans liv.
8 Thet ol he didii bangla om tih, a bung khui la tluektluek kun.
En øretuters ord er som velsmakende retter, og de trenger ned i hjertets indre.
9 A bibi dongah aka uelh khaw kutpo boei kah a manuca la om.
Den som er lat i sin gjerning, er også en bror til ødeleggeren.
10 BOEIPA ming tah sarhi ham rhaltoengim ni, hlang dueng tah a taengla yong tih a hoep a tlang.
Herrens navn er et fast tårn; til det løper den rettferdige og blir berget.
11 Hlanglen kah a boeirhaeng tah amah ham sarhi aka tak khorha la om tih, a ngaihlih vaengah vongtung tluk a sang sak.
Den rikes gods er hans festning og som en høi mur i hans egen tanke.
12 Hlang he lungbuei aka sang taengah pocinah a lamhma pah tih, kodonah taengah thangpomnah a lamhma pah.
Forut for fall ophøier en manns hjerte sig, men ydmykhet går forut for ære.
13 A hnatun hlan ah ol aka thuung tah anglat ni. Amah khaw te nen te mingthae a phueih.
Når en svarer før han hører, da blir det til dårskap og skam for ham.
14 Hlang he a tlohtat vaengah a mueihla loh a cangbam dae, mueihla a rhawp te u long a khoeng eh?
En manns mot kan holde ham oppe i hans sykdom; men et nedslått mot - hvem kan bære det?
15 Aka yakming kah lungbuei loh mingnah a lai tih aka cueih kah a hna loh mingnah a tlap.
Den forstandiges hjerte kjøper kunnskap, og de vises øre søker kunnskap.
16 Hlang kah kutdoe he amah ham long a khui sak pah tih, amah te tanglue kah mikhmuh ah a mawt.
Et menneskes gave gir ham rum og fører ham frem for store herrer.
17 A hui te ha pawk la ha pawk hlan tih amah a khe hlan atah, amah kah tuituknah dongah lamhma la aka dueng khaw om.
Den som taler først i en rettsstrid, synes å ha rett; men så kommer motparten og gransker hans ord.
18 Hohmuhnah te hmolunh loh a paa sak tih, aka tlung rhoi khaw rhak a phih.
Loddet gjør ende på tretter og skiller mellem de mektige.
19 Boekoek boeina tah sarhi aka tak khorha lakah olpungkacan la om tih, hohmuhnah khaw impuei thohkalh bangla om.
En bror som en har gjort urett mot, er vanskeligere å vinne enn en festning, og trette med ham er som en bom for en borg.
20 Hlang tah a laithaih lamloh a bung hah tih, a hmuilai kah a vueithaih khaw kum.
Ved frukten av en manns munn mettes hans buk; med sine lebers grøde blir han mettet.
21 Lai kut dongah dueknah neh hingnah om tih, amah aka lungnah long ni a thaih te a caak eh.
Død og liv er i tungens vold, og hver den som gjerne bruker den, skal ete dens frukt.
22 Yuu aka lo long tah hnothen a dang tih, BOEIPA taengkah kolonah a dang bal.
Den som har funnet en hustru, har funnet lykke og fått en nådegave av Herren.
23 Khodaeng loh huithuinah neh a voek dae, hlanglen loh a tlung neh a doo.
I ydmyke bønner taler den fattige, men den rike svarer med hårde ord.
24 Hlang he a hui rhoek loh thaehuet thil cakhaw, a manuca lakah a lungnah tih aka ben khaw om van.
En mann med mange venner går det ille; men der er venner som henger fastere ved en enn en bror.
