Olcueih 17
1 Tuituknah hmueih im dongkah a bae lakah a ommongnah buhkak kamat te then.
Bedre et stykke tørt brød med ro og fred enn et hus fullt av slakt med trette.
2 Hlang aka cangbam sal loh hlang yah aka bai capa te a taemrhai vetih, pacaboeina taengah rho a tael ni.
En klok tjener får råde over en dårlig sønn, og iblandt brødrene får han del i arven.
3 Cak hamla cak am, sui hamla hmai-ulh om, tedae BOEIPA long tah lungbuei ni a. noem.
Der er digel for sølv og ovn for gull; men den som prøver hjertene, er Herren.
4 Thae aka huet loh boethae hmuilai kah a honghi te a hnatung tih, talnah ol te hna a kaeng thil.
Den onde akter på ondskaps lebe; løgneren lytter til ødeleggelses tunge.
5 Khodaeng aka tamdaeng tah amah aka saii kung ni a veet, rhainah soah ko aka hoe khaw hmil mahpawh.
Den som spotter den fattige, håner hans skaper; den som gleder sig over ulykke, skal ikke bli ustraffet.
6 Ca rhoek kah a ca rhoek tah patong rhoek kah rhuisam la om tih a napa rhoek te khaw ca rhoek kah a boei a mang la om.
De gamles krone er barnebarn, og barns pryd er deres fedre.
7 Hlangrhuel hmuilai he a ang ham a rhoeprhui moenih. A honghi kah hmuilai khaw hlangcong hamla koih loeng loeng van pawh.
Det sømmer sig ikke for dåren å tale store ord, enn mindre for den høibårne å tale løgn.
8 Kapbaih he a kungmah kah mik ah lungto mikdaithen bangla boeih a hoilae tih a cangbam.
Gave er en edelsten i dens øine som får den; hvor den kommer, gjør den lykke.
9 Hlang kah dumlai aka dah loh lungnah a toem dae, olka dongah aka thovael loh a boeihlum khaw a paekboe sak.
Den som dekker over overtredelse, søker kjærlighet; men den som ripper op en sak, skiller venn fra venn.
10 Aka ang voei yakhat n'ngawn lakah aka yakming ham tah tluungnah mah a tlaeh pah coeng.
Skjenn virker bedre på den forstandige enn hundre slag på dåren.
11 Boekoek loh boethae bueng a tlap dae, anih taengah puencawn muenying muenyang ni a. tueih pa eh.
En ond manns hu står bare til gjenstridighet, og en ubarmhjertig engel sendes imot ham.
12 Hlang kah a dueidah a laemhong sak vom neh ka hum uh palueng eh, aka ang kah a anglat nen tah ka hum uh boel eh.
Bedre for en mann å møte en bjørn som ungene er tatt fra, enn en dåre i hans dårskap.
13 A then te thae la aka thuung tah a im lamkah a thae te nong rhoe nong mahpawh.
Den som gjengjelder godt med ondt, fra hans hus skal ulykken ikke vike.
14 Olpungkacan a tongnah tah tui a cae sak. Te dongah tuituknah a puek hlanah huu laeh.
Å begynne trette er som å åpne for vann; la da tretten fare, før den blir for voldsom!
15 Halang aka tang sak neh hlang dueng aka boe sak, amih rhoi bang te BOEIPA kah a tueilaehkoi ni.
Den som frikjenner en ugudelig, og den som domfeller en rettferdig, de er begge to en vederstyggelighet for Herren.
16 Cueihnah lai ham hlang ang kut dongkah a phu te ba ham lae, a lungbuei neh a om hae moenih.
Hvad hjelper penger i dårens hånd til å kjøpe visdom, siden han er uten forstand?
17 A tue boeih dongah a hui aka lungnah loh, citcai vaengkah ham manuca a cun.
En venn elsker alltid, og en bror fødes til hjelp i nød.
18 Lungbuei aka talh hlang loh kut a yuh tih, a hui mikhmuh ah mingphanah rhi a khang.
Et menneske som ikke har forstand, gir håndslag og går i borgen hos sin næste.
19 Boekoek aka lungnah loh olpungnah te a lungnah, a thohka te a sang sak tih pocinah a tlap.
Den som elsker trette, elsker synd; den som gjør sin dør høi, søker sin egen undergang.
20 Lungbuei aka voeldak loh hnothen hmu pawt tih, a ol neh hlang aka maelh khaw yoethae ah cungku.
Den som er falsk i hjertet, finner intet godt, og den som er vrang i sin tale, faller i ulykke.
21 Amah kah a pha-ueknah ham hlang ang te a cun, te dongah hlang ang kah a napa tah a ko a hoe moenih.
Den som har en narr til sønn, får sorg av ham; en dåres far har ingen glede.
22 Lungbuei kohoe he si la a hoeih sak tih, mueihla a rhawp vaengah songrhuh khaw a koh sak.
Et glad hjerte gir god lægedom, men et nedslått mot tar margen fra benene.
23 Laitloeknah a caehlong te phaelh sak ham, halang loh a huep ah kapbaih a loh.
Den ugudelige tar gaver ut av barmen for å bøie rettens gang.
24 Cueihnah he aka yakming ham tah amah mikhmuh ah a om pah tih, aka ang kah a mik ah tah diklai khobawt la a om pah.
Den forstandige har visdommen for øie, men dårens øine er ved jordens ende.
25 Capa aka ang tah a napa ham konoinah la om tih, anih aka cun khaw hmuetphawtnah ni.
En uforstandig sønn er en gremmelse for sin far og en bitter sorg for henne som fødte ham.
26 Hlang dueng te lai a sah sak khaw, a dueng dongah hlangcong taam ham then pawh.
Å straffe også den rettferdige er ikke godt; å slå edle menn er tvert imot all rett.
27 A ol aka tuem tah mingnah te aka ming la om tih, mueihla phu tlo aka dingsuek tah hlang lungcuei ni.
Den som er sparsom med sine ord, er klok, og den koldsindige er en forstandig mann.
28 Hlang ang pataeng a hil a phah atah aka cueih la, a ka a buem atah aka yakming la a ngai coeng.
Også dåren aktes for klok når han tier, for vis når han holder sine leber lukket.
