Olcueih 1
1 Israel manghai David capa Solomon kah he,
Ordsprog av Salomo, Davids sønn, Israels konge.
2 cueihnah ming sak ham neh ol yakmingnah te yakming sak ham thuituennah la om.
Av dem kan en lære visdom og tukt og å skjønne forstandige ord;
3 Thuituennah la loh ham neh duengnah, tiktamnah neh vanatnah te aka cangbam sak la om.
av dem kan en motta tukt til klokskap og lære rettferdighet og rett og rettvishet;
4 Camoe hlangyoe taengah mingnah neh thuepnah, khinglangnah aka pae la om.
de kan gi de enfoldige klokskap, de unge kunnskap og tenksomhet.
5 Aka cueih loh hnatun saeh lamtah rhingtuknah la thap thil saeh, aka yakming loh a niing la hol saeh.
Den vise skal høre på dem og gå frem i lærdom, og den forstandige vinne evne til å leve rett.
6 Aka cueih rhoek kah, nuettahnah olka neh amih kah olkael aka yakming sak la om.
Av dem kan en lære å forstå ordsprog og billedtale, vismenns ord og deres gåter.
7 BOEIPA hinyahnah tah cueihnah, mingnah a tongnah la om tih aka ang loh thuituennah a hnoelrhoeng.
Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap; visdom og tukt foraktes av dårer.
8 Ka ca aw na pa kah thuituennah he hnatun lamtah na nu kah olkhueng khaw tloeng sut boeh.
Hør, min sønn, på din fars tilrettevisning og forlat ikke din mors lære!
9 Te te na lu ham mikdaithen kah lukhueng neh na rhawn ham oi la om.
For de er en fager krans for ditt hode og kjeder om din hals.
10 Ka ca nang te hlangtholh rhoek loh n'hloih cakhaw rhoih boeh.
Min sønn! Når syndere lokker dig, da samtykk ikke!
11 “Kaimih taengah pongpa lamtah hlang thii te rhongngol thil sih, ommongsitoe te a tloengtlaih la dawn sih.
Når de sier: Kom med oss! Vi vil lure efter blod, sette feller for de uskyldige uten grunn;
12 Amih te saelkhui bangla a hing la dolh sih lamtah tangrhom ah a pum la a cungpung bangla om saeh. (Sheol h7585)
vi vil sluke dem levende som dødsriket, med hud og hår, likesom det sluker dem som farer ned i graven; (Sheol h7585)
13 A boei a rhaeng boeih neh a phu aka tlo te n'dang uh vetih mamih im he kutbuem neh m'baetawt sak mako.
vi vil finne alle slags kostelig gods, fylle våre hus med rov;
14 Na hmulung te kaimih lakli ah naan lamtah mamih boeih ham sungsa pakhat la om saeh,” a ti uh atah,
du skal få kaste lodd om det med oss, vi skal alle ha samme pung -
15 Ka ca aw, amih kah longpuei ah cet boel lamtah na kho te amih kah a hawn lamloh hoi lah.
slå da ikke følge med dem, min sønn, hold din fot borte fra deres sti!
16 Amih kah a kho tah boethae hamla cungpoeh uh tih thii long sak ham loe uh.
For deres føtter haster til det onde, og de er snare til å utøse blod;
17 Vaa phae boeih kah a hmaiah a tloengtlaih la lawk a tung uh.
til ingen nytte blir garnet utspent så alle fuglene ser det;
18 Amih loh amamih kah a thii te a rhongngol thil uh tih a hinglu te a mae uh.
de lurer efter sitt eget blod, de setter feller for sig selv.
19 Mueluemnah dongah aka mueluem boeih kah a khosing te tah a boei kah a hinglu ni a. rhawt pah.
Så går det hver den som søker urettferdig vinning; den tar livet av sine egne herrer.
20 Cueihnah tah vongvoel ah tamhoe tih toltung ah a ol a huel.
Visdommen roper høit på gaten, den lar sin røst høre på torvene;
21 Thohka ah aka kawk rhoek kah a lu ah a pang pah tih khopuei vongka ah ol a thui.
på hjørnet av larmfylte gater roper den, ved portinngangene, rundt omkring i byen taler den og sier:
22 Hlangyoe nang loh mevaeng hil nim hlangyoe na lungnah ve, hmuiyoi rhoek tah amamih kah saipaat dongah naep uh tih, aka ang rhoek loh mingnah te a hmuhuet uh.
Hvor lenge vil I uforstandige elske uforstand og spotterne ha lyst til spott og dårene hate kunnskap?
23 Ka toelthamnah he mael thil lah, ka mueihla he nang hamla kan thaa saeh lamtah ka ol he khaw nang kam ming sak eh.
Vend om og gi akt på min tilrettevisning! Da vil jeg la min ånd velle frem for eder, jeg vil kunngjøre eder mine ord.
24 Kang khue vaengah na aal uh tih ka kut kan cavaih vaengah nim te hnatung uh pawh.
Fordi jeg ropte, og I ikke vilde høre, fordi jeg rakte ut min hånd, og ingen gav akt,
25 Kai kah cilsuep boeih te na dul uh tih, kai kah toelthamnah khaw na ngaih uh pawh.
fordi I forsmådde alle mine råd og ikke vilde vite av min tilrettevisning,
26 Kai khaw nangmih kah rhainah te ka nueih thil vetih nangmih ah birhihnah a thoeng vaengah kan tamdaeng ni.
så vil også jeg le når ulykken rammer eder, jeg vil spotte når det kommer som I reddes for,
27 Nangmih kah birhihnah tah khohli rhamrhael bangla ha pawk vetih na rhainah loh cangpalam bangla halo vaengah, citcai neh khobing loh nangmih te m'paan vaengah,
når det I reddes for, kommer som et uvær, og eders ulykke farer frem som en stormvind, når trengsel og nød kommer over eder.
28 Kai ng'khue uh cakhaw ka doo mahpawh, kai n'toem uh cakhaw m'hmu uh bal mahpawh.
Da skal de kalle på mig, men jeg svarer ikke; de skal søke mig, men ikke finne mig.
29 Te yueng te mingnah a hmuhuet uh tih BOEIPA kah hinyahnah te tuek uh pawh.
Fordi de hatet kunnskap og ikke vilde frykte Herren,
30 Kai cilsuep dongah naep uh pawt tih, kai kah toelthamnah khaw boeih a tlaitlaek uh.
fordi de ikke vilde vite av mitt råd og foraktet all min tilrettevisning,
31 A khosing kah a thaih te a caak uh vetih a cilkhih loh a lawn uh bitni.
derfor skal de ete frukten av sine gjerninger, og av sine onde råd skal de mettes.
32 Hlangyoe hnuknong loh amih te a ngawn vetih aka ang kah ommongnah loh amih te a milh sak ni.
For de uforstandiges selvrådighet dreper dem, og dårenes trygghet ødelegger dem;
33 Tedae kai taengah aka hnatun long tah ngaikhuek la kho a sak vetih yoethae kah birhihnah khuiah khaw rhalthal van ni.
men den som hører på mig, skal bo trygt og leve i ro uten frykt for ulykke.
