Lampahnah 12
1 Moses loh Kushi nua loh vanbanglaa loh Kushi nu kah a kongmai dongah Miriam neh Aaronloh a thet.
Engang talte Mirjam og Aron ille om Moses for den etiopiske kvinnes skyld som han hadde tatt til hustru; for han hadde ektet en etiopisk kvinne.
2 Te vaengah, “Moses lamlong buenga BOEIPAloh a thui eh? Mamih rhoi lamlong khaw thui mahpawt nim?” a ti rhoi vaengah BOEIPAloh a yaak.
Og de sa: Er det bare Moses Herren har talt med, har han ikke talt med oss og? Og Herren hørte det.
3 Tedae Moses tah a kodo uet ah diklai hman kah hlang boeih lakah kodo tangkik hlang la om.
Men Moses var en meget saktmodig mann, mere enn alle mennesker på jorden.
4 Te dongah BOEIPA loh Moses taeng neh Aaron taengah khaw Miriam taengah khaw, “Nangmih pathumte tingtunnah dap la ha lo uh,” thaenga tinah tih a pathum la cet uh.
Og med ett sa Herren til Moses og til Aron og til Mirjam: Gå ut, alle tre, til sammenkomstens telt! Og de gikk ut alle tre.
5 Te vaengah BOEIPAte cingmai tung la suntla tih dap thohkaah pai. Te phoeiah Aaron neh Miriam te a khue tih amih rhoi thoeih rhoi.
Da kom Herren ned i en skystøtte og stod i inngangen til teltet, og han kalte på Aron og Mirjam, og de gikk ut begge to.
6 Te phoeiah, “Kai ol he hnatun rhoi laeh, nangmih kah tonghma om koinih, BOEIPA he anih taengah mangthuinah neh mueimang ah ka phoe vetih anih te ka voek pawnko.
Og han sa: Hør nu hvad jeg har å si eder: Er det en profet som I, så gir jeg, Herren, mig til kjenne for ham i syner og taler med ham i drømmer.
7 Ka sal Moses tah te moenih, ka imkhui pum ah anih tah a uepom ta.
Men så er det ikke med min tjener Moses; han er tro i hele mitt hus.
8 Ka ka dongkah olka te anih taengah ka thui vaengah a hmuethma khaw olkael a om moenih. BOEIPA muei a paelki vaengah he balae tih ka sal Moses taengah cal ham khaw na rhih pawh?” a ti nah.
Munn til munn taler jeg med ham, klart og ikke i gåter, og han skuer Herrens skikkelse. Hvorledes kunde I da våge å tale ille om Moses, min tjener?
9 BOEIPA kah thintoekte amih rhoi taengah sai tih cet.
Og Herrens vrede optendtes mot dem, og han gikk bort.
10 Te phoeiah cingmai te dap so lamloh nong. Te vaengah Miriamte vuelsong bangla pahuk tih Aaronte Miriam taenglaa mael vaengah tarha ana pahuk coeng.
Og da skyen vek bort fra teltet, se, da var Mirjam spedalsk, hvit som sne; og da Aron vendte sig mot Mirjam, så han at hun var spedalsk.
11 Aaron loh Moses te, “Aw ka boeipa, kaimih rhoi soah tholh han dueh mai boeh, ka nga rhoi tih ka tholh oeh te.
Da sa Aron til Moses: Hør mig, herre! La oss ikke lide for en synd vi har gjort i vår dårskap!
12 A manu bung lamloh a thoeng vaengah a saa rhakthuema caak pah vaengkaha duek bangla om mai boel saeh,” a ti nah.
La henne ikke være som et dødt foster, hvis kjøtt er halvt fortært når det kommer ut av morsliv!
13 Te dongah Moseste BOEIPA taengah pang tih, “Pathen aw anih he hoeih sak mai laeh,” a ti nah.
Da ropte Moses til Herren og sa: Akk Gud, helbred henne!
14 BOEIPA loh Moses te, “A napa loh a maelhmai aha timthoeihlaa timthoeih coeng atah hnin rhiha hmaithae mahpawt nim? Rhaehhmuen lamloh vongvoel ah hnin rhih om saeh lamtah khue mai saeh,” a ti nah.
Og Herren sa til Moses: Om hennes far hadde spyttet henne i ansiktet, skulde hun da ikke sitte med skammen i syv dager? La henne holdes innestengt utenfor leiren i syv dager, så kan hun komme tilbake igjen.
15 Te dongah Miriamte rhaehhmuen vongvoel ah hnin rhiha khoh uh tih Miriama mael duela pilnam khaw cet pawh.
Og Mirjam blev holdt innestengt utenfor leiren i syv dager; og folket brøt ikke op før Mirjam var kommet tilbake igjen.
16 Te phoeiah pilnamte Hazeroth lamloh cet tih Paran khosoek ah rhaeh uh.
Derefter brøt folket op fra Haserot og leiret sig i ørkenen Paran.
