Laitloekkung 2
1 BOEIPA puencawn te Gilgal lamloh Bokim la cet tih, “Na pa rhoek taengah ka caeng vanbangla nangmih te Egypt lamkah kan doek tih nangmih he khohmuen khuila kang kun puei coeng. Te dongah, 'Nangmih taengkah ka paipi te kumhal duela ka phae mahpawh.
Og Herrens engel kom fra Gilgal op til Bokim. Og han sa: Jeg hentet eder op fra Egypten og førte eder til det land jeg tilsvor eders fedre, og sa: Aldri i evighet vil jeg bryte min pakt med eder;
2 Tedae khohmuen kah khosa rhoek neh paipi na saii uh mahpawh. A hmueihtuk te palet pa uh,’ ka ti lalah ka ol na ngai kolla bahamlae he he saii uh?
men I skal ikke gjøre pakt med dette lands innbyggere; deres altere skal I rive ned. Men I hørte ikke på mine ord; hvad har I gjort!
3 Te dongah, 'Amih te na mikhmuh lamkah ka haek voel pawt vetih voeivang ah nangmih taengah kho a sak uh ni, amih kah pathen nangmih taengah hlaeh la om uh ni,’ ka ti coeng,” a ti.
Jeg sa også: Jeg vil ikke drive dem ut for eder, men de skal bli til brodder i eders sider, og deres guder skal bli til en snare for eder.
4 He ol he BOEIPA kah puencawn loh Israel ca rhoek boeih taengaha thui vaengah pilnam loh a ola huel uh tih rhap uh.
Og da Herrens engel talte disse ord til alle Israels barn, gråt folket høit.
5 Te dongah tekah hmuen te Bokim tila minga sak uh tih BOEIPA te pahoi a nawn uh.
Derfor kalte de dette sted Bokim, og de ofret der til Herren.
6 Joshua loh pilnam tea tueih daengah, Isreal ca rhoek loh a rho te rhipa paan uh tih khohmuen tea huul uh.
Da Josva hadde latt folket fare, og Israels barn hadde draget hver til sin arv for å ta landet i eie,
7 Joshua tue boeih neh Joshua phoeikah hinglung aka vanga hamca rhoek, Israel hama len la a saii pah BOEIPA bibi boeih aka hmu rhoek kah a tue khuiah tah pilnam loh BOEIPA taengah tho a thuenguh.
tjente folket Herren så lenge Josva levde, og så lenge alle de eldste levde som overlevde Josva og hadde sett alle de store gjerninger Herren hadde gjort for Israel.
8 BOEIPA kah sal Joshua, Nun capa Joshua tah ya neh kum rha a lo ca vaengah duek.
Men da Josva, Nuns sønn, Herrens tjener, var død, hundre og ti år gammel,
9 Anih te Gaash tlang, tlangpuei Ephraim tlang Timnathkhehres kah amah rho rhi aha up uh.
og de hadde begravet ham på hans arvelodds grunn i Timnat-Heres i Efra'im-fjellene, nordenfor Ga'as-fjellet,
10 Te vaengkah cadilcahma boeih loh a napa rhoek taenglaa khoem uh tih amih hnukah aka poe cadilcahma long tah BOEIPA khaw, Israel hama saii pah bibi te ming uh pawh.
og da hele denne slekt var samlet til sine fedre, og det efter dem var vokset op en annen slekt, som ikke kjente Herren, og heller ikke de gjerninger han hadde gjort for Israel,
11 Israel ca rhoek loh BOEIPA mikhmuh ah thaea saii uh tih Baal te tho a thueng thiluh.
da gjorde Israels barn det som var ondt i Herrens øine, og dyrket Ba'alene.
12 A napa rhoek kah BOEIPA Pathen, Egypt kho lamkah amih aka khuen tea hnoo uh. A kaepvai kah pilnam pathen, pathen tloe rhoek kah a hnuk te a vai uh tiha bakop thil uh dongah BOEIPA tea veet uh.
De forlot Herren, sine fedres Gud, som hadde ført dem ut av Egyptens land, og de fulgte andre guder av de folks guder som bodde rundt omkring dem, og de tilbad dem og vakte Herrens harme.
13 BOEIPA tea hnoo uh. Baal neh Ashtoreth taengah tho a thuenguh.
De forlot Herren og dyrket Ba'al og Astarte-billedene.
14 BOEIPA kah thintoek loh Israel taengah sai tih aka tuk aka vat rhoek kut aha tloeng dongah amih tea reth uh. Amih te kaepvai kah a thunkha rhoek kut aha yoih coeng dongah a thunkha rhoek mikhmuh ah koep pai uh thai voel pawh.
Da optendtes Herrens vrede mot Israel, og han gav dem i røveres hånd, som plyndret dem; han solgte dem i deres fienders hånd, de som bodde rundt omkring dem, og de kunde ikke mere stå sig mot sine fiender.
15 BOEIPA loh a thui tih amih taengah BOEIPA loh a caeng vanbanglaa caeh uh takuem ah BOEIPA kut loh amih taengah yoethaenah laa om pah tih amih te mata daengdaeh.
Overalt hvor de drog ut, var Herrens hånd imot dem, så det gikk dem ille, således som Herren hadde sagt dem, og som Herren hadde svoret, og deres trengsel var stor.
16 Tedae lai aka tloek te BOEIPA loh a phoe sak dongah amih aka tuk aka vat kut lamloh amiha khang la om.
Da opreiste Herren dommere, og de frelste dem av røvernes hånd.
17 Tedae amih kah lai aka tloek te khaw hnatang uh pawh. Te dongah pathen tloe rhoek taengah cukhalh uh tih amih taengah bakop uh. A napa rhoek kah a pongpa nah longpuei te koeloea phaelh uh tih BOEIPA olpaek hnatun ham he saii uh pawh.
Men heller ikke mot sine dommere var de lydige; de holdt sig med andre guder og tilbad dem; de vek snart av fra den vei deres fedre hadde vandret i lydighet mot Herrens bud, og gjorde ikke som de.
18 Amih ham lai aka tloek te BOEIPA loh a phoe sak vaengah khaw lai aka tloek te BOEIPA loh a om puei. Amih aka nen tih amih aka huet mikhmuh ah a nguekcoinah te BOEIPA khaw hal tih lai aka tloek kah a tue khuiah tah a thunkha kut lamloh amih te a khang.
Og når Herren opreiste dem dommere, så var Herren med dommeren og frelste dem av deres fienders hånd så lenge dommeren levde; for Herren ynkedes over dem når de sukket for deres skyld som plaget og undertrykte dem.
19 Tedae lai aka tloek tea duek vaengah tah mael uh bal tih a napa rhoek lakah taoe poci uh. Amih taengah thothueng ham neh amih te bawk hama tloe pathen hnukah pongpa uh. A khoboe neh a mangkhak longpuei te voei uh pawh.
Men når så dommeren døde, falt de igjen tilbake og fór verre frem enn sine fedre: De fulgte andre guder og dyrket dem og tilbad dem; de avstod ikke fra nogen av sine gjerninger eller fra sin gjenstridige ferd.
20 Te dongah BOEIPA kah a thintoek loh Israel taengah sai tih, “A napa rhoek ham ka uen, ka paipi te namtu loh a poe tih kai ol hnatun uh pawh.
Så optendtes Herrens vrede mot Israel, og han sa: Fordi dette folk har brutt min pakt, som jeg oprettet med deres fedre, og ikke har hørt på min røst,
21 Namtom lamkah te amih mikhmuh ah hlang haek hamla ka koei mahpawh. Te te Joshua loh a hnoo tih amah khaw duek coeng,” a ti.
så vil jeg heller ikke mere drive bort for dem noget av de folk som Josva lot tilbake da han døde.
22 Israel loh BOEIPA kah longpueia ngaithuen tih a khuiah pongpa ham te a napa rhoek kah a ngaithuen bangla a ngaithuen pawt khaw amih tea noem.
Ved dem skulde Israel prøves, om de vilde ta vare på Herrens vei og vandre på den, som deres fedre gjorde, eller ikke.
23 Te dongah BOEIPA loh namtom rhoek te koeloea haek kollaa paih tih Joshua kut ah tloeng pah pawh.
Så lot da Herren disse folk bli og hastet ikke med å drive dem bort; han gav dem ikke i Josvas hånd.
