Laitloekkung 14
1 Samson te Timnah la a suntlak vaengah huta pakhat, Philisti nu te Timnah ah a hmuh.
Engang gikk Samson ned til Timnata; der så han en kvinne, en av filistrenes døtre.
2 Te dongah ha bal tih a napa neh a manu taengah a thui pah tih, “Timnah ah Philisti nu huta ka hmuh tih anih te kai yuu la han lo laeh,” a ti nah.
Da han kom tilbake derfra, fortalte han det til sin far og mor og sa: Jeg så en kvinne i Timnata, en av filistrenes døtre; henne må I la mig få til hustru!
3 Tedae a napa neh a manu loh, “Na manuca kah tanu lakli neh ka pilnam cungkuem lakli ah om pawt tih a Philisti pumdul te yuu la loh ham tekah huta te na paan eh?,” a ti nah. Tedae a napa taengah Samson loh, “Ka mik loh a nai coeng dongah anih mah kai ham han lo laeh,” a ti nah.
Da sa hans far og mor til ham: Er det da ikke nogen kvinne blandt dine frenders døtre eller i hele mitt folk siden du vil avsted og ta en hustru blandt de uomskårne filistrer? Men Samson sa til sin far: Henne må du la mig få! Det er henne jeg synes om.
4 Te vaeng tue ah Philisti loh Israel a ngol thil dongah BOEIPA loh Philisti taengah a tuetang a dawn te Samson kah a napa neh a manu loh ming pawh.
Hans far og mor visste ikke at dette kom fra Herren; for han søkte en leilighet til strid med filistrene - på den tid hersket filistrene over Israel.
5 Samson loh a manu a napa te Timnah la a suntlak puei tih Timnah misur a pha uh vaengah tah sathueng khuikah sathuengca loh samson cuuk thil ham tarha kawk.
Så gikk Samson og hans far og mor ned til Timnata, og da de kom til vingårdene ved Timnata, da fór en ung løve brølende mot ham.
6 BOEIPA Mueihla loh Samson te a thaihtak sak dongah maae ca a baeh bangla sathueng te a baeh tih, a kut dongah pakhat khaw kap pawh. Tedae a saii te a manu a napa taengah thui pawh.
Da kom Herrens Ånd over ham, og han slet den i stykker som det skulde være et kje, enda kan ikke hadde noget i hånden; men han fortalte ikke sin far eller sin mor hvad han hadde gjort.
7 Suntla tih huta taengah a cal vaengah mah Samson mik dongah thuem.
Så gikk han ned og talte med kvinnen, og Samson syntes godt om henne.
8 Khohnin a thok phoeiah a yuu te loh ham a mael vaengah sathueng a cungkunah te sawt ham a phael hatah sathueng rhok dongah khoi ana bop tih khoitui te lawt a hmuh.
Nogen tid efter drog han ned igjen for å gifte sig med henne; så tok han av veien og vilde se efter løvens åtsel; da var der en bisverm i løvens kropp, og honning.
9 Te dongah khoi te a kut neh a poh tih a caeh, a caeh doela a caak. A manu a napa taengah a pha vaengah amih rhoi te khaw a paek tih a caak rhoi. Tedae sathueng rhok khui lamkah khoitui a poh te amih rhoi taengah thui pawh.
Han tok honningen ut og holdt den i sine hender og åt mens han gikk, og da han kom til sin far og mor, gav han dem med sig, og de åt; men han fortalte dem ikke at det var av løvens kropp han hadde tatt honningen.
10 Te phoeiah huta taengah a napa te cet tih tongpang rhoek loh a saii uh noek bangla Samson loh buhkoknah pahoi a saii.
Da nu hans far var kommet ned til kvinnen, gjorde Samson et gjestebud der; for således pleide de unge menn å gjøre.
11 Anih te a hmuh uh vaengah baerhoep sawmthum a khuen uh tih anih taengah om uh.
Og så snart de så ham, hentet de tretti brudesvenner; de var stadig om ham.
12 Amih te Samson loh, “Nangmih taengah ka thui olkael he buhkoknah hnin rhih khuiah kai taengah han thui rhoela han thui uh. Na puk uh atah hni sawmthum neh thovaelnah himbai sawmthum te nangmih kam pae eh.
En dag sa Samson til dem: La mig fremsette en gåte for eder! Dersom I i løpet av de syv gjestebudsdager kan si mig løsningen på den, og I gjetter riktig, så vil jeg gi eder tretti fine skjorter og tretti festklædninger;
13 Tedae kai taengah na thui ham na coeng uh pawt atah kai he nangmih loh hni sawmthum neh thovaelnah himbai sawmthum nam paek uh van ni,” a ti nah. Te dongah Samsawn te, “Na olkael te thui lamtah ka hnatun uh lah eh,” a ti uh.
men kan I ikke si mig løsningen, så skal I gi mig tretti fine skjorter og tretti festklædninger. Og de sa til ham: Fremsett din gåte, så vi får høre den!
14 Te phoeiah amih te aka hnom khui lamkah caak ha thoeng tih aka tlung khui lamkah didip ha thoeng,” a ti nah hatah olkael ming ham te hnin thum khuiah coeng uh thai voel pawh.
Da sa han til dem: Av eteren kom det mat og av den sterke kom det sødme. Men det gikk tre dager uten at de kunde løse gåten.
15 Hnin rhih a pha vaengah Samson yuu taengah, “Na va te hloih lamtah olkael te kaimih ham thui laeh saeh, namah neh na pa imkhui hmai neh kang hoeh uh ve, kaimih talh ham nim kaimih taengla nang khue,” a ti na uh.
På den syende dag sa de til Samsons hustru: Lokk din mann til å si oss løsningen på gåten! Ellers brenner vi op både dig og din fars hus. Er det da for å plyndre oss I har innbudt oss?
16 Te dongah Samson yuu te a taengah a rhah pah tih, “Kai nan nen tih nan lungnah pawt dongah ka pilnam khuikah ka nganpa rhoek te olkael neh na voek khaw kai taengah nan thui pawh,” a ti nah. Tedae Samson loh, “A nu a pa taengah pataeng ka thui pawt te nang taengah tarha ka thui aya?,” a ti nah.
Da hang Samsons hustru over ham med gråt og sa: Du hater mig bare og elsker mig ikke; du har fremsatt en gåte for mine landsmenn, men mig har du ikke sagt løsningen på den. Han svarte: Jeg har ikke sagt det til min far eller mor; skulde jeg da si det til dig?
17 Amih ham buhkoknah a om duela hnin rhih khuiah samson te a rhah thil. Tedae a hnin rhih dongla a pha vaengah tah Samson te moelh a kilh dongah a yuu ham te a thui pah tih a yuu loh a pilnam khuikah a hlang rhoek taengah olkael te a thui pah.
Men hun hang over ham med gråt i de syv dager gjestebudet varte, og den syvende dag sa han henne løsningen, fordi hun plaget ham så; og hun sa det til sine landsmenn.
18 Te dongah a hnin rhih dongah tah khopuei hlang rhoek loh vinhna bangla a hnai hlanah, “Khoitui lakah balae aka didip tih sathueng lakah balae aka tlung?,” a ti nah. Tedae amih te Samson loh, “Kai kah vaito neh na phayai uh pawt koinih ka olkael he na puk uh mahpawh,” a ti nah.
Og på den syvende dag, før solen gikk ned, sa mennene i byen til ham: Hvad er søtere enn honning, og hvad er sterkere enn en løve? Men han svarte dem: Hadde I ikke pløid med min kalv, så hadde I ikke gjettet min gåte.
19 BOEIPA Mueihla loh Samson te a thaihtak sak dongah Ashkelon la suntla tih hlang sawmthum a ngawn. Amih kah pumoep te a loh pah tih olkael aka thui rhoek te thovaelnah himbai te a paek. Tedae a thintoek a sai doeah a napa im la mael.
Og Herrens Ånd kom over ham; han gikk ned til Askalon og slo ihjel tretti mann der, tok deres klær og lot dem som hadde løst gåten, få dem til festklædninger; og hans vrede optendtes, og han drog hjem til sin fars hus.
20 Samson yuu te anih taengah aka luem a baerhoep taengla a om pah.
Men Samsons hustru blev gitt til den av hans brudesvenner som han hadde valgt sig til følgesvenn.
