Joshua 7
1 Tedae Israel ca rhoek te yaehtaboeih dongah boekoeknah la boe a koek uh. Judah koca khuikah Zerah kah a ca Zabdi ko Karmee capa Akhan loh yaehtaboeih la aka om te a loh. Te dongah BOEIPA kah a thintoek loh Israel ca rhoek taengah sai.
Men Israels barn bar sig troløst at med det bannlyste gods. Akan, sønn av Karmi, som var sønn av Sabdi og sønnesønn av Serah, av Juda stamme, tok noget av det som var bannlyst. Da optendtes Herrens vrede mot Israels barn.
2 Te vaengah Jerikho lamkah hlang rhoek te Bethel khothoeng Bethaven kaepkah aka om Ai la Joshua loh tueih tih, “Cet uh lamtah khohmuen ke hip uh lah,” a ti nah. Te dongah hlang rhoek te cet uh tih Ai te a hip uh.
Fra Jeriko sendte Josva nogen menn til Ai, som ligger ved Bet-Aven, østenfor Betel, og sa til dem: Dra op og utspeid landet! Så drog mennene op og utspeidet Ai.
3 Joshua taengla a mael uh vaengah tah, “Pilnam pum he cet boel mai saeh. Hlang he tongpa thawng hnih thawng thum tluk cet uh saeh lamtah Ai te a tloek toem bitni. Amih hlangsii ham te pilnam pum taengah kohnue mai boeh,” a ti uh.
Og da de kom tilbake til Josva, sa de til ham: La ikke alt folket dra op! Omkring to eller tre tusen mann kan dra op og ta Ai; du trenger ikke å umake hele folket dit, for de er ikke mange.
4 Te dongah pilnam khui lamkah hlang thawng thum tluk tah cet uh van dae Ai hlang rhoek mikhmuh ah rhaelrham uh.
Så drog omkring tre tusen mann av folket der op; men de flyktet for mennene i Ai.
5 Amih khui lamkah hlang sawmthum parhuk tluk te Ai hlang rhoek loh a ngawn. Amih te vongka hmai lamloh Shebarim duela a hloem uh tih singling ah a tloek vaengah pilnam tah a thinko paci tih tui bangla om uh.
Og Ai-mennene slo ihjel omkring seks og tretti mann av dem og forfulgte dem fra porten like til stenbruddene og hugg dem ned i bakkene; da blev folkets hjerte fullt av angst, og deres mot blev rent borte.
6 Te dongah Joshua loh a himbai te a phen tih a BOEIPA kah thingkawng hmai ah kholaeh due a maelhmai neh diklai la bakop. Amah neh Israel a hamca rhoek long khaw a lu dongah laipi a poep uh.
Og Josva sønderrev sine klær og falt ned på sitt ansikt til jorden foran Herrens ark og blev liggende der helt til aftenen, både han og Israels eldste, og de strødde støv på sitt hode.
7 Te vaengah Joshua loh, “Aw ka Boeipa Yahovah, balae tih pilnam he Jordan na kat na kat sak phoeiah kaimih aka milh sak ham a Amori kut ah kaimih he nan voeih. Ka ueh uh mai vetih Jordan rhalvangan ah duem ka om uh mai mako?
Og Josva sa: Ak Herre, Herre! Hvorfor førte du da dette folk over Jordan når du vilde gi oss i amorittenes hånd og la oss gå til grunne? Gid vi hadde latt oss nøie med å bli på hin side Jordan!
8 Aw Boeipa Israel loh a thunkha rhoek kah mikhmuh ah a rhawn a maelh te balae ka ti eh.
Hør mig, Herre! Hvad skal jeg nu si, efterat Israel har vendt sine fiender ryggen?
9 Kanaan neh khohmuen kah khosa boeih loh ya koinih kaimih he m'vael uh vetih kaimih ming he diklai lamkah a hnawt uh ni ta. Te vaengah na boeilen ming te metlam na saii eh?,” a ti nah.
Når kana'anittene og alle landets innbyggere får høre det, vil de kringsette oss og rydde vårt navn ut av verden; og hvad vil du da gjøre med ditt store navn?
10 Te dongah Joshua te BOEIPA loh, “Namah mah thoo lah. Balae tih na hmai la na bakop?
Da sa Herren til Josva: Stå op! Hvorfor ligger du her på ditt ansikt?
11 Israel he tholh tih ka paipi khaw a poe. Amih te ka uen lalah yaehtaboeih te a loh uh bal tih a huen uh bal. Te lalah khaw basa uh tih amamih kah hnopai khuiah a khueh uh bal.
Israel har syndet og brutt min pakt som jeg har oprettet med dem; de har tatt av det bannlyste gods, de har stjålet og skjult det stjålne, de har gjemt det blandt sine egne ting.
12 Israel ca rhoek he a thunkha rhoek mikhmuh ah pai thai mahpawh. Yaehtaboeih la a om uh dongah a thunkha kah mikhmuh ah khaw a rhawn ni hikhik a hooi uh eh. Na khui lamkah yaehtaboeih te na khoe uh pawt atah nangmih taengah om hamla ka coeng thai voel moenih.
Derfor kan Israels barn ikke stå sig mot sine fiender, men må flykte for dem; for de er selv kommet under bann; skiller I eder ikke helt av med det bannlyste, vil jeg ikke lenger være med eder.
13 Thoo lamtah pilnam ke ciim laeh. Te vaengah, “Israel Pathen BOEIPA loh, 'Israel nang khui ah yaehtaboeih om tih na khui lamkah yaehtaboeih te na khoe uh hlanhil na thunkha rhoek kah mikhmuh ah pai ham tah na coeng uh moenih,’ a ti coeng dongah thangvuen kho ham namamih te ciim uh laeh,” ti nah.
Stå op, la folket hellige sig, og si: Hellige eder til imorgen! For så sier Herren, Israels Gud: Der er bannlyst gods hos dig, Israel! Du kan ikke stå dig mot dine fiender før I skiller eder helt av med det bannlyste.
14 Te dongah mincang ah namamih koca rhoek loh ha capit uh laeh. BOEIPA loh a buem koca long tah amah huiko neh ha pawk uh saeh. BOEIPA loh a buem huiko long tah a imkhuikho neh ha pawk uh saeh. BOEIPA loh a buem imkhuikho long khaw a hlang rhoek neh ha pawk saeh.
Imorgen tidlig skal I trede frem stamme for stamme, og den stamme som Herren tar ut, skal trede frem ætt for ætt, og den ætt som Herren tar ut, skal trede frem hus for hus, og det hus som Herren tar ut, skal trede frem mann for mann.
15 Yaehtaboeih aka buem tah ana om saeh, BOEIPA kah paipi a poe tih Israel khui ah boethae halang ni a. saii. Te dongah amah neh amah taengkah boeih te hmai neh hoeh saeh,” a ti nah.
Og den som det bannlyste blir funnet hos, han skal opbrennes med ild, både han og alt det hans er, fordi han har brutt Herrens pakt og gjort en skjendig gjerning i Israel.
16 Mincang a thoh vaengah Joshua taengla Israel koca rhoek loh ha capit uh tih Judah koca te a tuuk.
Morgenen efter stod Josva tidlig op og lot Israel trede frem stamme for stamme, og Juda stamme blev tatt ut.
17 Judah kah a hui a ko ha pawk vaengah Zarkhii kah a huiko te a tuuk. Zarkhii huiko khuikah hlang la a pawk dongah Zabdi te a tuuk.
Så lot han ættene i Juda trede frem, og serahitt-ætten blev tatt ut; så lot han serahitt-ætten trede frem mann for mann, og Sabdi blev tatt ut;
18 Anih imkhui kah hlang la a pawk dongah Judah koca Zerah ko Zabdi kah a ca Karmee capa Akhan te a tuuk.
så lot han hans hus trede frem mann for mann, og Akan, sønn av Karmi, som var sønn av Sabdi og sønnesønn av Serah, av Juda stamme, blev tatt ut.
19 Te dongah Akhan te Joshua loh, “Ka ca, Israel Pathen BOEIPA taengah thangpomnah pae laeh lamtah uemonah khaw amah taengah pae laeh. Na saii te kai taengah phoe lamtah phah voel boeh,” a ti nah.
Da sa Josva til Akan: Min sønn! Gi Herren, Israels Gud, ære og pris og si mig hvad du har gjort, dølg det ikke for mig!
20 Te vaengah Akhan loh Joshua te a doo tih, “Ue kai he Israel Pathen BOEIPA taengah ka tholh coeng tih he tlam he khaw ka saii coeng.
Og Akan svarte Josva og sa: Det er sant, jeg har syndet mot Herren, Israels Gud; således har jeg gjort:
21 Kutbuem te ka sawt tih ka hmuh vaengah Shinar himbai then yungat, cak a khiing shekel yahnih, sui a khiing shekel sawmnga pakhat te ka nai tih ka loh. Tedae ka dap khui kah diklai khui ah ka up tih a cak te laedil ah om ke,” a ti nah.
Jeg så blandt byttet en kostelig babylonisk kappe og to hundre sekel sølv og en gullstang som veide femti sekel; disse ting fikk jeg lyst på og tok dem; de ligger nedgravd i jorden under mitt telt, sølvet underst.
22 Te dongah Joshua loh puencawn rhoek te a tueih tih dap la a yong uh vaengah tah dap khuiah a thuh tih a laedil ah cak ana om tangloeng.
Da sendte Josva nogen menn dit, og de løp til teltet; og der fant de tingene nedgravd i hans telt, sølvet underst.
23 Te dongah amih te dap khui lamkah a loh uh tih Joshua neh Israel ca rhoek taengla boeih a khuen uh. Te phoeiah BOEIPA hmai ah a rha uh.
De tok dem ut av teltet og bar dem med sig til Josva og alle Israels barn og la dem frem for Herrens åsyn.
24 Te phoeiah Zerah capa Akhan neh cak khaw, himbai khaw sui tling khaw, a capa neh a canu khaw, a vaito khaw, a laak khaw, a boiva khaw, a dap neh anih taengkah aka om boeih te Joshua loh a loh pah tih anih te Israel pum loh Akor kol la a khuen uh.
Og Josva og hele Israel med ham tok Akan, Serahs sønn, og sølvet og kappen og gullstangen og hans sønner og døtre og hans storfe og asener og småfe og hans telt og alt det han hadde, og de førte det op i Akor-dalen.
25 Te phoeiah Joshua loh, “Balae tih kaimih nan lawn, tihnin ah BOEIPA loh nang n'lawn saeh,” a ti nah. Anih te Israel pum loh lungto neh a dae uh tih hmai neh a hoeh uh. Te phoeiah ah khaw lungto neh a dae thil uh bal.
Og Josva sa: For en ulykke du har ført over oss! Idag skal Herren føre ulykke over dig! Og hele Israel stenet ham, og de opbrente dem med ild og stenet dem.
26 Te dongah anih sokah a kuk lungkuk te tihnin duela muep om pueng. Tedae BOEIPA thintoek thinsa a sah coeng dongah tekah a hmuen ming khaw tihnin due Akor kol la a khue.
Derefter kastet de en stor stenrøs sammen over ham, som er der den dag idag; og Herren vendte om fra sin brennende vrede. Derfor kaltes dette sted Akor-dalen; det navn har det den dag idag.
