Joshua 4
1 Jordan aka kat namtom boeih loh a soep la a om van vaeng daengah Joshua te BOEIPA loh a voek tih,
Da nu hele folket var kommet vel over Jordan, sa Herren til Josva:
2 “Pilnam lamkah te namamih ham hlang hlai nit tuek laeh. Koca khat lamloh hlang pakhat, hlang pakhat saeh.
Velg ut tolv menn av folket, én mann av hver stamme,
3 Te phoeiah amih te uen lamtah thui pah. Jordan tuilung, rhaltawt hmuen kah khosoih kho a pai nah lungto hlai nit he namamih ham phuei uh. Te te namamih taengah kat puei lamtah khoyin kah na rhaeh nah rhaehim ah khueh uh,” a ti nah.
og byd dem og si: Ta op her fra Jordans bunn tolv stener, fra det sted hvor prestenes føtter står, og hold dem ferdige, og bær dem med eder over og legg dem ned på det sted hvor I blir denne natt over!
4 Te dongah Joshua loh hlang hlai nit te a khue. Te te koca pakhat lamkah hlang pakhat, hlang pakhat te Israel ca khui lamloh a hmoel.
Da lot Josva de tolv menn kalle som han hadde valgt blandt Israels barn, én mann for hver stamme.
5 Te phoeiah amih te Joshua loh, “BOEIPA na Pathen kah thingkawng hmai ah Jordan tuilung la kat uh lamtah Israel ca rhoek kah koca aka om tarhing loh a laengpang dongah lungto pakhat pakhat rhip kawt uh.
Og Josva sa til dem: Gå foran Herrens, eders Guds ark ut i Jordan og ta hver sin sten op på skulderen, efter tallet på Israels barns stammer!
6 Te daengah ni miknoek he nangmih khui ah a om eh. Thangvuen ah na ca rhoek loh nangmih te n'dawt tih, 'Hekah lungto he bahamlae,’ a ti ni.
Disse stener skal være et tegn blandt eder. Når eders barn i fremtiden spør: Hvad er dette for stener?
7 Te vaengah amih taengah, “Jordan lan ham vaengah BOEIPA paipi thingkawng hmai ah Jordan tui kak coeng. Jordan tui a kak coeng dongah hekah he Israel ca rhoek taengah poekkoepnah lungto la kumhal duela om saeh ti nah,” a ti nah.
da skal I si til dem: Jordans vann delte sig foran Herrens pakts-ark; da den drog ut i Jordan, delte Jordans vann sig, og disse stener skal være til et minne om dette for Israels barn til evig tid.
8 Te dongah Joshua loh a uen vanbangla Israel ca rhoek loh a saii uh. BOEIPA loh Joshua taengkah a thui bangla Jordan tuilung lamkah lungto hlai nit te Israel ca rhoek kah koca tarhing la a koh uh tih rhaehim te a paan puei phoeiah a khueh uh.
Israels barn gjorde som Josva bød, og tok tolv stener op av Jordan, således som Herren hadde sagt til Josva, efter tallet på Israels barns stammer, og de bar dem med sig over til det sted hvor de blev natten over, og la dem ned der.
9 Te dongah paipi thingkawng aka kawt khosoih kho kah rhaltawt hmuen, Jordan tuilung ah Joshua loh lungto hlai nit a ling tih tihnin due om pueng.
Og ute i Jordan, på det sted hvor de prester som bar paktens ark, stod med sine føtter, reiste Josva tolv stener op, og de står der den dag idag.
10 Pilnam taengah Joshua loh thui hamla BOEIPA loh a uen hno te Joshua taengah Moses loh boeih a uen vanbangla boeih a coeng due thingkawng aka kawt khosoih rhoek khaw Jordan tuilung ah pai uh. Te vaengah pilnam long khaw baang kat uh van.
Prestene som bar paktens ark, blev stående ute i Jordan, til det var skjedd alt det som Herren hadde befalt Josva å si til folket, efter alt det som Moses hadde befalt Josva. Og folket skyndte sig og gikk over.
11 Aka kat ham koi pilnam loh boeih a soep van neh BOEIPA thingkawng neh khosoih rhoek khaw pilnam kah mikhmuh ah kat phai van.
Og da hele folket var kommet vel over, drog Herrens ark og prestene frem foran folket.
12 Reuben koca rhoek, Gad koca rhoek neh Manasseh koca hlangvang te tah Moses kah a thui bangla Israel ca rhoek kah a mikhmuh ah caem la cet uh.
Og Rubens barn og Gads barn og den halve Manasse stamme drog fullt rustet frem foran Israels barn, således som Moses hadde sagt til dem.
13 Jerikho kolken ah caemtloek ham thawng sawmli tluk loh BOEIPA mikhmuh ah pumcum uh tih caempuei la khoong uh.
Det var omkring firti tusen menn som væbnet til strid drog frem for Herrens åsyn til kamp på Jerikos ødemarker.
14 Te khohnin ah BOEIPA loh Joshua te Israel pum kah mikhmuh ah a pomsang tih a hing tue khuiah Moses a rhih uh bangla anih khaw a rhih uh.
Den dag gjorde Herren Josva stor for hele Israels øine, og de fryktet ham, likesom de hadde fryktet Moses, alle hans livs dager.
15 Te phoeiah BOEIPA loh Joshua te a voek tih,
Og Herren sa til Josva:
16 “Olphong thingkawng aka kawt khosoih rhoek te uen lamtah Jordan lamkah ha luei uh saeh,” a ti nah.
Byd prestene som bærer vidnesbyrdets ark, at de skal stige op av Jordan!
17 Te dongah Joshua loh khosoih rhoek te a uen tih, “Jordan lamloh ha luei uh laeh,” a ti nah.
Og Josva bød prestene og sa: Stig op av Jordan!
18 Te dongah BOEIPA kah paipi thingkawng aka kawt khosoih rhoek loh Jordan tuilung lamkah ha luei la ha luei uh. Tedae khosoih rhoek kah a khopha loh lanhak la a cawt van neh Jordan tui khaw amah hmuen la bal tih hlaem hlavai kah bangla tuikaeng tom ah khawk li.
Da nu prestene som bar Herrens pakts-ark, steg op av Jordan og hadde satt sine føtter på det tørre land, da vendte Jordans vann tilbake til sitt leie og gikk som før over alle sine bredder.
19 Te dongah pilnam loh Jordan lamkah ha luei uh tih a hla khat dongkah a hnin rha vaengah tah Jerikho khocuk rhi kah Gilgal ah rhaeh uh.
Det var den tiende dag i den første måned at folket steg op av Jordan, og de leiret sig ved Gilgal, lengst mot øst i landet omkring Jeriko.
20 Te vaengah Jordan lamkah a khuen uh lungto hlai nit te Joshua loh Gilgal ah a ling.
Og der i Gilgal reiste Josva op de tolv stener som de hadde tatt op av Jordan.
21 Israel ca rhoek te khaw a voek tih, “Thangvuen ah na ca rhoek loh a napa rhoek te a dawt uh tih, 'Hekah lungto he bahamlae?,” a ti uh vaengah,
Og han sa til Israels barn: Når eders barn i fremtiden spør sine fedre: Hvad er dette for stener?
22 na ca rhoek te khaw tukkil uh lamtah, “Jordan he Israel loh laiphuei longah a lan ti nah.
da skal I fortelle eders barn det og si: Israel gikk tørrskodd over Jordan her,
23 Na Pathen BOEIPA loh carhaek tuipuei kah a saii bangla na poeng hil na mikhmuh kah Jordan tui te na Pathen BOEIPA loh a kak sak. Te te mamih loh m'poeng hil mamih mikhmuh ah a rhae sak.
fordi Herren eders Gud lot Jordans vann tørke bort foran eder til I kom over, likesom Herren eders Gud gjorde med det Røde Hav, som han lot tørke bort foran oss til vi kom over,
24 BOEIPA kah tlungluen kut te diklai pilnam rhoek loh boeih ming uh kangna saeh. Te daengah ni na hing tue khui boeih ah BOEIPA na Pathen te na rhih eh?,” a ti nah.
forat alle folk på jorden skal kjenne at Herrens hånd er sterk, og forat I alle dager skal frykte Herren eders Gud.
