Joel 3
1 Te khohnin neh te vaeng tue ah Judah neh Jerusalem thongtla te ka mael rhoe ka mael puei ni.
For se, i de dager og på den tid, når jeg gjør ende på Judas og Jerusalems fangenskap,
2 Namtom boeih te ka coi vetih amih Jehoshaphat kol la ka suntlak puei ni. Ka pilnam neh ka rho Israel kongah amih te lai ka soeh thil ni. Namtom taengah a yaal uh tih ka khohmuen he a tael uh dongah.
da vil jeg samle alle hedningefolk og føre dem ned i Josafats dal, og jeg vil der gå i rette med dem for mitt folks og min arvs, Israels skyld, fordi de spredte dem blandt hedningene og delte mitt land;
3 Ka pilnam ham hmulung a naan uh. Te dongah tongpaca te pumyoi la a paek uh tih hutaca te ok ham la misurtui la a yoih uh.
om mitt folk kastet de lodd, de gav en gutt for en skjøge, de solgte en pike for vin, og den drakk de op.
4 Tyre, Sidon neh Philistia saa boeih aw nang neh kai balae benbo? Kai soah aka thuung la na tiing uh nim? Kai he nan thuung uh cakhaw nangmih tiing bangla na lu ah tlek kan thuung paitok ni.
Og I, Tyrus og Sidon og alle Filisterlands bygder! Hvad vil mig? Er det noget I vil gjengjelde mig, eller vil I gjøre mig noget? Snart, i en hast, skal jeg la eders gjerning falle tilbake på eders eget hode,
5 Ka cak neh ka sui na loh uh tih ka ngailaemnah hnothen te na bawkim la na khuen uh.
I som tok mitt sølv og gull og førte mine dyreste skatter bort til eders templer,
6 Judah ca rhoek neh Jerusalem ca te Greek ca taengla na yoih uh tih a Khorhi dong lamloh amih te na lakhla sak.
og Judas barn og Jerusalems barn solgte I til Javans barn for å få dem langt bort fra sitt land.
7 Amih yoih nah hmuen lamloh amih te pahoi ah ka haeng coeng he. Te dongah na thaphu te na lu ah kan thuung ni.
Se, jeg kaller dem fra det sted som I har solgt dem til, og lar eders gjerning falle tilbake på eders eget hode.
8 Na canu na capa rhoek te Judah ca rhoek kut ah ka yoih vetih amih te Sabean taeng neh khohla namtom taengah a yoih uh ni tila BOEIPA loh a thui.
Og jeg vil selge eders sønner og døtre til Judas barn, og de skal selge dem til sabeerne, et folk som bor langt borte; for Herren har talt.
9 He he namtom taengah doek uh laeh. Caemtloek te ciim uh laeh. Hlangrhalh rhoek haenghang uh laeh. Thoeih uh saeh lamtah caemtloek hlang boeih te paan uh saeh.
Rop dette ut blandt hedningefolkene, rust eder til en hellig krig, kall på heltene, la alle krigsmenn stige frem og dra ut!
10 Na tuktong te cunghang la, na vin te khaw cai la dae uh. Tattloel long khaw ka, “Hlangrhalh,” ti saeh.
Smi eders hakker om til sverd og eders vingårdskniver til spyd! Den veke si: Jeg er en helt!
11 Kaepvai lamkah namtom boeih capit uh lamtah paan uh lamtah tingtun uh laeh. BOEIPA aw na hlangrhalh rhoek pahoi ah ael sak laeh.
Skynd eder og kom, alle I hedningefolk fra alle kanter, og samle eder sammen! Dit la du, Herre, dine helter stige ned!
12 Haenghang saeh lamtah namtom te Jehoshaphat kol la cet uh saeh. Kaepvai kah namtom boeih te laitloek hamla kana ngol ni te.
Hedningefolkene skal våkne op og dra til Josafats dal; for der vil jeg sitte og dømme alle hedningefolk fra alle kanter.
13 Cangah ham hmin coeng tih vinkui te tueih uh laeh. Lo uh, misur rhom khaw bae tih taemrhai uh laeh. va-am rhoek a baepet bangla amih kah boethae tah ping coeng.
Send sigden ut, for høsten er moden! Kom og tred vinpersen, for den er full, persekarene flyter over, deres ondskap er stor!
14 Oltloeknah tuikol ah tah hlangping la hlangping kak coeng ni. Oltloeknah tuikol ah BOEIPA kah khohnin yoei coeng.
Skare på skare samler sig i avgjørelsens dal. For nær er Herrens dag i avgjørelsens dal.
15 Khomik neh hla hmuep vetih aisi rhoek loh a aa a hloh ni.
Sol og måne sortner, og stjernene holder op å lyse.
16 BOEIPA tah Zion lamloh kawk tih Jerusalem lamloh a ol a huel. Vaan neh diklai hinghuen dae BOEIPA tah a pilnam ham hlipyingnah neh Israel ca ham lunghim la om.
Og Herren skal brøle fra Sion og la sin røst høre fra Jerusalem, og himmel og jord skal skjelve; men Herren er en tilflukt for sitt folk og et vern for Israels barn.
17 Te dongah nangmih kah Pathen BOEIPA kamah he ka cimcaihnah tlang Zion ah kho a sak tila ming uh. Jerusalem he hmuencim la om vetih kholong loh te te koep caehpah mahpawh.
Og I skal kjenne at jeg er Herren eders Gud, som bor på Sion, mitt hellige berg; og Jerusalem skal være et hellig sted, og fremmede skal ikke mere trenge inn der.
18 Te khohnin a pha vaengah tlang kah thingtui cip vetih mol lamkah suktui long ni. Judah sokca boeih te tui long ni. Tuisih te BOEIPA im lamloh phuet vetih Shittim soklong te a suep ni.
Og det skal skje på den dag at fjellene skal dryppe av most, og haugene flyte over av melk, og alle bekker i Juda strømme med vann; og det skal utgå en kilde fra Herrens hus og vanne Sittims dal.
19 Egypt tah khopong la poeh vetih Edom khaw khosoek khopong la om ni. Judah ca rhoek kuthlahnah loh a khohmuen kah ommongsitoe thii te a long sak.
Egypten skal bli til en ødemark og Edom til en øde ørken for deres vold mot Judas barn, fordi de har utøst uskyldig blod i sitt land.
20 Judah tah kumhal duela kho a sak vetih Jerusalem khaw a cadilcahma neh cadilcahma duela om ni.
Men Juda skal bli til evig tid, og Jerusalem fra slekt til slekt.
21 A thii dongah ka hmil mueh te ka hmil ni. BOEIPA he Zion ah kho a sak.
Og jeg vil hevne deres blod, det som jeg ikke før har hevnet. Og Herren bor på Sion.
