< Joba 38 >

1 BOEIPA loh Job te hlipuei khui lamloh a doo tih,
Og Herren svarte Job ut av et stormvær og sa:
2 Mingnah aka tal olthui neh cilsuep aka hmuep sak te unim?
Hvem er han som formørker mitt råd med ord uten forstand?
3 Hlang bangla na pumpu yen lamtah nang kan dawt bangla kai he n'tueng laeh.
Nuvel, omgjord dine lender som en mann! Så vil jeg spørre dig, og du skal lære mig.
4 Diklai ka suen vaengah melam na om? Yakmingnah na ming atah thui lah.
Hvor var du da jeg grunnfestet jorden? Si frem hvis du vet det!
5 U loh a khodang a khueh khaw na ming van nim? A soah rhilam aka yueng khaw unim?
Hvem fastsatte vel dens mål? Vet du det? Eller hvem spente målesnor ut over den?
6 A buenhol te me dongah nim a buen tih, a bangkil lung te unim aka thuinuet?
Hvor blev dens støtter rammet ned, eller hvem la dens hjørnesten,
7 Mincang aisi rhoek rhenten tamhoe uh tih Pathen ca rhoek boeih yuhui uh.
mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd?
8 Tuitunli te a bung lamloh a poh tih a coe vaengah thohkhaih neh a tlaeng.
Og hvem lukket for havet med dører, da det brøt frem og gikk ut av mors liv,
9 Kai loh cingmai kah a pueinak neh anih kah yinnah hni khaw ka khueh pah.
da jeg gjorde skyer til dets klædebon og skodde til dets svøp
10 Ka oltlueh he anih ham ka tlueh pah tih thohkalh neh thohkhaih khaw ka khueh pah.
og merket av en grense for det og satte bom og dører
11 He hil ka ti vaengah ha mop lamtah koei boeh. Na hoemdamnah tuiphu te he ah he khueh laeh.
og sa: Hit skal du komme og ikke lenger, her skal dine stolte bølger legge sig?
12 Namah tue vaengah mincang ke na uen a? Khothaih ke na ming tih amah hmuen ah khothaih a om khaw na ming.
Har du i dine dager befalt morgenen å bryte frem, har du vist morgenrøden dens sted,
13 Te lamkah halang rhoek khoek ham neh diklai hmoi a tuuk sak ham khaw.
forat den skulde gripe fatt i jordens ender, og de ugudelige rystes bort fra den?
14 Dikpo kutbuen bangla poehlip tih pueinak bangla pai.
Jorden tar da form likesom ler under seglet, og tingene treder frem som et klædebon,
15 Halang rhoek te amamih kah vangnah a hloh pah tih ban a thueng khaw a tlawt sak.
og de ugudelige unddras sitt lys, og den løftede arm knuses.
16 Tuitunli kah tuiput la na pawk tih tuidung kah khenah dongah na pongpa vai a?
Er du kommet til havets kilder, og har du vandret på dypets bunn?
17 Nang taengah dueknah vongka rhoek ah uh tih dueknah hlipkhup vongka te na hmuh a?
Har dødens porter vist sig for dig, og har du sett dødsskyggens porter?
18 Diklai hmuenka duela na yakming nim? A cungkuem la na ming atah thui lah.
Har du sett ut over jordens vidder? Si frem dersom du kjenner alt dette!
19 Vangnah aka om longpuei he menim? Hmaisuep kah a hmuen he melae?
Hvor er veien dit hvor lyset bor? Og mørket - hvor er dets sted,
20 Te te amah khorhi la na thak van tih a im kah a hawn khaw na yakming van nim?
så du kunde hente det frem til dets område, så du kjente stiene til dets hus?
21 Nang n'sak tih na khohnin kah a tarhing a puh daengah ni na ming pueng.
Du vet det vel; dengang blev du jo født, og dine dagers tall er stort.
22 Vuelsong thakvoh khuila na kun tih rhaelnu thakvoh na hmuh a?
Er du kommet til forrådskammerne for sneen, og har du sett forrådshusene for haglet,
23 Te te rhal tue vaengkah ham khaw, caemrhal neh caemtloek tue vaengkah ham khaw ka tuem pueng.
som jeg har opspart til trengselens tid, til kampens og krigens dag?
24 Diklai ah kanghawn loh a taekyak tih, vangnah loh a tael longpuei te menim?
Hvad vei følger lyset når det deler sig, og østenvinden når den spreder sig over jorden?
25 Tuilong lungpook ham neh rhaek ol ham longpuei aka tael te unim?
Hvem har åpnet renner for regnskyllet og vei for lynstrålen
26 A khuiah tongpa aka om pawh khosoek neh hlang aka tal khohmuen ah khaw rhotui aka tlan sak la,
for å la det regne over et øde land, over en ørken hvor intet menneske bor,
27 khohli rhamrhael neh imrhong aka hah sak la, toitlim annoe aka poe sak la om coeng.
for å mette ørk og øde og få gressbunnen til å gro?
28 Khotlan te a napa om a? Buemtui tuicip te ulong a sak?
Har regnet nogen far? Eller hvem har avlet duggens dråper?
29 Rhaelnu he u kah bungko lamkah nim a thoeng tih, vaan vueltling te ulong a sak?
Av hvis liv er vel isen gått frem, og himmelens rim - hvem fødte det?
30 Tui khaw lungto bangla thuh uh tih tuidung hman ah khal.
Vannet blir hårdt som sten, og havets overflate stivner.
31 Airhitbom kah omngaih omloe te na hlaengtang tih buhol phueihrhui khaw na hlawt thai aya?
Kan du knytte Syvstjernens bånd, eller kan du løse Orions lenker?
32 Mazzaroth aisi te amah tue vaengah na thoeng sak tih Ayish aisi te a ca rhoek neh na mawt a?
Kan du føre Dyrekretsens stjernebilleder frem i rette tid, og Bjørnen med dens unger - kan du styre deres gang?
33 Vaan kah khosing te na ming atah amah kah laithuithainah te diklai ah na khueh a?
Kjenner du himmelens lover? Fastsetter du dens herredømme over jorden?
34 Na ol te khomai dongla na huel thai tih tuili tui te na khuk thai a?
Kan din røst nå op til skyen, så en flom av vann dekker dig?
35 Rhaek na tueih vaengah cet uh tih nang taengah, “Kaimih la he,” a ti uh a?
Kan du sende ut lynene, så de farer avsted, så de sier til dig: Se, her er vi?
36 Kodang khuila cueihnah aka khueh te unim? Kopoek khuiah yakmingnah aka pae te unim?
Hvem har lagt visdom i de mørke skyer, eller hvem har lagt forstand i luftsynet?
37 Cueihnah neh khomong aka tae te unim? Vaan tuitang aka thael te unim?
Hvem teller skyene med visdom, og himmelens vannsekker - hvem heller vannet ut av dem,
38 Me vaengah lae Laipi a hlawn la a hlom tih dikmuh a man sak?
når støvet flyter sammen til en fast masse, og jordklumpene henger fast ved hverandre?
39 sathuengnu hamla maeh na mae pah tih sathuengca kah hingnah na tom pah a?
Jager du rov for løvinnen, og metter du de grådige ungløver,
40 Me vaengah lae a khuisaek ah a ngam uh tih thingpuep khui ah a kol uh?
når de dukker sig ned i sine huler og ligger på lur i krattet?
41 A sakah te vangak ham aka tawn pah te unim? A camoe, a camoe uh vaengah tah Pathen taengah bomnah a bih uh dae caak mueh la kho a hmang uh.
Hvem lar ravnen finne sin mat, når dens unger skriker til Gud og farer hit og dit uten føde?

< Joba 38 >