Joba 28
1 Cak ham a khorhui om tih sui ham khaw a ciil nah hmuen om.
Sølvet har jo sin grube, og gullet, som renses, sitt finnested;
2 Thicung khaw laipi lamloh a loh tih lungto te rhohum la a tlae.
jern hentes frem av jorden, og sten smeltes til kobber.
3 A bawtnah te a hmuep neh a khuetnah a cungkuem hil a khueh. Anih loh lungto te a hmuep neh dueknah hlipkhup ah khaw a hoem.
De gjør ende på mørket, og inn i de innerste kroker gransker de stener som ligger i det sorte mørke;
4 Soklong te aka bakuep taeng lamloh a yoe tih kho neh caeh khaw a hnilh uh. Hlanghing lamkah aka tlayae rhoek khaw hinghuen uh.
de bryter en sjakt langt borte fra menneskers bolig; der ferdes de glemt, dypt under menneskers føtter; der henger de og svever langt borte fra mennesker.
5 Diklai amah lamloh buh thoeng tih a hmui ah hmai bangla om.
Av jorden kommer det brød; men inne i den blir alt veltet om som av ild.
6 A lungto te minhum hmuen tih a taengah sui laipi om.
Safiren har sin bolig i dens stener, og gullklumper finnes der.
7 A hawn te vatlung loh ming pawt tih maisi mik loh hmu pawh.
Ingen rovfugl kjenner stien dit ned, og intet falkeøie har sett den;
8 Te te sa ca rhoek loh cawt pawt tih te donglong te sathuengca long khaw pawn pawh.
stolte rovdyr har ikke trådt på den, ingen løve har skredet frem over den.
9 Hmailung soah a kut a hlah tih tlang pataenga yung ah a phil.
På den hårde sten legger de sin hånd, de velter hele fjell om fra grunnen av.
10 Sokko lungpang dongah a khoel tih umponah cungkuem khaw a mik loh a hmuh.
I berget sprenger de ganger, og allehånde kostelige ting får de se.
11 Tuiva tuilong khaw a kueng tih olhuep te khosae la a khuen.
De demmer for dryppet av vannårene og fører skjulte ting frem i lyset.
12 Tedae me rhoek ah nim cueihnah a hmuh tih yakmingnah hmuen he menim?
Men visdommen hvor skal den finnes? Og hvor har forstanden sin bolig?
13 A phu te hlanghing loh ming pawt tih mulhing khohmuen ah a hmuh moenih.
Intet menneske kjenner dens verd, og den finnes ikke i de levendes land.
14 Tuidung loh, “Te te kai ah moenih,” a ti tih tuitunli loh, “Kai taengah moenih,” a ti.
Dypet sier: I mig er den ikke, og havet sier: Den er ikke hos mig.
15 Te ham te cui cilh khaw pae thai pawt tih cueihnah a phu te cak khaw a khiing pah.
Den kan ikke kjøpes for kostelig gull, og dens pris ikke opveies med sølv.
16 Ophir sui nen khaw, oitha lung vang nen khaw minhum nen khawting pawh.
Den opveies ikke med Ofirs gull, med den dyre onyks og safir.
17 Te te sui neh canglung neh tluk pawt tih a hnothung he suicilh hnopai bal moenih.
Gull og glass kommer ikke op imot den, og en kan ikke bytte den til sig for kar av fint gull.
18 Maerhuhlung neh disaehlung khaw thui lawk pawt tih cueihnah rhovoep tah lungvang lakah then.
Koraller og krystall kan ikke engang nevnes, og det å eie visdom er bedre enn perler.
19 Te te Kusah vaya nen khaw tluk pawt tih sui cilh nen khaw ting pawh.
Etiopias topas kommer ikke op imot den; den kan ikke opveies med det reneste gull.
20 Te dongah cueihnah he me lamkah nim ha pawk tih yakmingnah hmuen he menim?
Hvor kommer da visdommen fra? Og hvor har forstanden sin bolig?
21 Mulhing boeih kah mik lamloh a thuh pah tih vaan kah vaa taeng lamloh a thuh.
Den er dulgt for alle levendes øine, den er skjult for himmelens fugler;
22 Abaddon neh dueknah loh, “A olthang te kaimih hna neh ka yaak uh,” a ti.
avgrunnen og døden sier: Bare et frasagn om den er kommet oss for øre.
23 Pathen loh a longpuei a yakming tih a hmuen te khaw amah loh a ming.
Gud kjenner veien til den, og han vet hvor den har sin bolig.
24 Amah loh diklai khobawt hil a paelki tih vaan hmui khaw boeih a hmuh.
For hans øie når til jordens ender; allting under himmelen ser han.
25 Yilh kah a khiing a khueh pah tih tui khaw cungnueh neh a nueh.
Da han fastsatte vindens vekt og gav vannet dets mål,
26 Amah loh khotlan ham rhi a suem tih rhaek ol ham khaw longpuei a khueh.
da han satte en lov for regnet og en vei for lynstrålen,
27 Cueihnah te a hmuh tih a tae. Cueihnah te a sikim sak tih a khe bal.
da så han visdommen og åpenbarte den, da lot han den stå frem og utforsket den.
28 Hlang taengah khaw, 'Ka Boeipa hinyahnah he cueihnah la om tih boethae lamloh nong he yakmingnah,’ a ti,” a ti nah.
Og han sa til mennesket: Se, å frykte Herren, det er visdom, og å fly det onde er forstand.
