Joba 26
1 Job loh a doo tih,
Da tok Job til orde og sa:
2 “Metlam thadueng mueh te na bom tih sarhi aka tak mueh bantha te na khang?
Hvor du har hjulpet den avmektige, støttet den kraftløse arm!
3 Metlam lae cueihnah aka tal te na uen tih a cungkuem ah lungming cueihnah na ming sak.
Hvor du har gitt den uvise råd, og hvilket overmål av visdom du har lagt for dagen!
4 U taengah nim ol na thui tih nang lamloh u kah hiil nim aka thoeng?
Hvem har du fremført dine ord for, og hvis ånd har talt gjennem dig?
5 Sairhai tah tui hmui ah kilkul uh tih kho a sak.
Dødsrikets skygger skjelver, vannenes dyp og de som bor i dem.
Dødsriket ligger åpent for ham og avgrunnen uten dekke. (Sheol h7585)
7 Tlangpuei ah hinghong la a yaal tih bang aka om pawt soah khaw diklai a dingkoei sak.
Han breder Norden ut over det øde rum, han henger jorden på intet.
8 A khomai khuiah tui a cun tih cingmai te a hmui ah a ueth pawh.
Han binder vannene sammen i sine skyer, og skyene brister ikke under dem.
9 A cingmai te a soah a yaal tih ngolkhoel hmai a dah.
Han lukker for sin trone, breder sine skyer over den.
10 Vangnah neh a hmuep laklo kah a khuetnah hamla tui hman ah a rhi a rhuen pah.
En grense har han dradd i en ring over vannene, der hvor lyset grenser til mørket.
11 Vaan kah tung khaw hlinghloek uh tih a tluungnah dongah a ngaihmang uh.
Himmelens støtter skjelver, og de forferdes for hans trusel.
12 A thadueng loh tuipuei te a phih tih a lungcuei neh Rahab a phop.
Ved sin kraft oprører han havet, og ved sin forstand knuser han Rahab.
13 A mueihla loh vaan kah khocil a thoeng sak tih a kut loh yingyet rhul khaw a toeh.
Ved hans ånde blir himmelen klar; hans hånd gjennemborer den lettfarende drage.
14 He tah a longpuei dongkah longpuei hmoi ni he. A thayung thamal kah khohum khuiah amah kah ol duem te metlam n'yaak? A thayung thamal te u long a yakming pai eh?” a ti.
Se, dette er bare utkantene av hans verk; hvor svak er lyden av det ord vi hører! Men hans veldes torden - hvem forstår den?
